Skal ta for meg dette idag, på en søndag.

Toveissak

Årets homoparade gikk av stabelene igjennom Grønland til blandede reaksjoner og er klart tilsvar på fjoårets brutale angrep på flere homofile i bydelen. Det er så godt å se at denne ble gjennomført uten at voldsbruk eller alvorlige situasjoner oppsto. Godt er det også å se at forståelsen finnes, siden toleransen er noe man kontinuerlig må jobbe med. Ikke mot.

Men jeg har merket meg ting etter denne paraden som jeg sterkt reagerer på. Man reagerer på at det finnes folk som tar til motmæle mot dette. Husk: toleransen må gå to veier, ikke bare èn. Ulikhetene og forskjeller. At man godtar at det finnes og alltid vil være grunnleggende uenigheter mellom mennesker.

Urimelighet

Altfor ofte opplever man at det man flagger under toleranse og forståelse blir snudd på hodet og ikke lenger gjelder. Sist helg opplevde jeg dette delvis selv og har skrevet om det også (siste avsnittet). Det er så lett å si at man forstår og det er viktig med dialog. Helt til man misliker det du måtte ha av verdier for en spesiell sak eller generelt.

Homofile, lesbiske og innvandrere er slettes ikke de eneste som opplever hat, eksludering og intoleranse. Kristne, muslimer, arbeidsløse (deriblant NAVs mange ofre), aleneforeldre og funksjonshemmede får også svi for et rått og stadig kaldere samfunn. Hvor urimelighet, urealistiske krav og bortforklaringer gjelder.

Ny kurs

En stadig ordbruk er denne: situasjonen har du selv satt deg i. Som trist vitne har jeg hørt det på NAV-kontor, som burde settes under politietterforskning for flere klare lovbrudd. Men også i sammenhenger der blodet ikke er tykkere enn beskt vann og i mange andre samfunnslag man burde kunne forvente så mye mer av. Det er på tide at hverdagsmennesket legger om kursen sin.

Toleranse må gå hele veien og som en alltid pågående toveisprosess. Ikke bare når det passer seg, sitt og sine best. Enten vi snakker om fine ekslusive dameklubber som viser seg frem på Facebook og Twitter eller i verden ellers. Alt eller ingenting.

Publisert  27.06.2010, 20:00
Oppdatert 27.06.2010, 23:25

Del på Facebook  Del på Twitter

For min del så bety det ukesslutt og oppsummering.

Dekk dere til

FrP og Sylvi Listhaug kan kunsten å provosere. For makan til homofobi og håpløse uttalelser skal man lete lenger etter. Tenk å få Skeive dager til å høres ut som et daglig problem à slaget samfunnsproblem og kilde til intoleranse.

Det eneste reelle problemet er at folk flest er altfor intolerante.

At andre reagerer og ber Listhaug klappe igjen, er bare så utrolig befriende.
Det skuffer meg mer at folk rundt meg inntar så mørkeblå holdninger.
Alle mennesker er like! Leverte storken meg på feil adresse?

Skam, pang og endesang

Når det først skjer, så går det virkelig unna. Derfor er det lurt å passe på lommeboken om dagen. Igjen mumles det lavt om løsgjengerlov og kanskje Kleppe har rett? Kanskje ikke.
SÃ¥ var det pang og terningkast seks.

Historisk, men også en helt knall opplevelse i sval kinosal.

Når hjertet slutter å slå, så er det ubønnhørlig slutt. To stjerner sloknet med bare timers mellomrom. Mediene ante kroner, ører og muligheter til å nå gamle høyder. Endesang for to, mens kråkene mesker seg i trærenes mediereir.

Gud, gitarbok og mørke

Finnes gud? Er det en høyere mening med ting? Før var svaret bastant og enkelt. Men det var da. Det tenkes mer enn før. Kanskje sunt og en nødvendig vei å gå. Men jeg er omsider hel, for nå eier jeg en dummiesbok. Guitar for Dummies.

Mørke sier du? Sankthans? Jada, det brant litt her og der. Sola har nå snudd og tropeheten er her. Men jeg snakker ikke om dette, men derimot om Dream Theaters nye mesterverk. Sjekk skiva, jeg lover deg øregodis til toppkvalitet.

Og..nå kan det bli mandag og juli ønskes velkommen.

Publisert 28.06.2009, 03:00
Sist endret 28.06.2009, 04:28

Del på Facebook RSS Del på Twitter