Dommere, bødler, eneherskere og velferdskommandant.

NAV har vist over lenge tid at de er en del av et styresett som begynner å ta seg altfor mye til rette. Ikke bare har de drevet med ulovlig avlytting, nå vil de også sette seg selv til doms over regjering og alt det måtte være. At ikke èn eneste politiker griper inn og gjør noe, viser hvor galt på vei både NAV som regjering er. Og stadig mer kommunistautoritære trekk kommer til syne.

Raymond Johansens lovprisning av Kina og heksejakten mot Gudrun Jona er bare to dråper i tabbenes hav som forlengst er farget av det røde grumset mange liker å kalle et sosialdemokrati. Jeg kaller det for en bløff. NAV tar feil, vi trenger en gjeldstelefon.

Kommentar: Et rikt og verdig land som Norge tar seg ikke råd til å hjelpe de fattige, men de lar en etat der kontroll og styreform er mangelvare få holde på, som de selv vil. Dette er alarmerende og svært så alvorlig. Kroken på døren for hele NAV-reformen må settes nå. Gå tilbake til den gamle løsningen. Den virket.

Publisert  25.11.2010, 19:00
Oppdatert 25.11.2010, 19:26

Del på Facebook Del på Twitter

Nå har hun bittert fått erfare at det nøvendigvis ikke er slik.

Forfølgelse

Gudrun, du blogger for mye! Jeg trodde ikke mine egne da man ble klar over denne saken for noen dager siden. Etter å ha lest saken i Dagbladet, fått med meg kommentarene og også lest oppfølgeren, så er det på tide å komme med noen ord her. Det skal sies at dette ikke er første gang at NAV går etter folk som har blogger eller for aktive på nettet.

Garantert er det ikke siste gang heller. Det uklare her, er hvorvidt det dreier seg om en ansatt eller flere som skal ha drevet med dette. Fremgangsmåten minner meg om den kommunistene i gamle Sovjet drev med fra 1922 og til 1991. Slikt er ikke en statlig instituasjon i Norge verdig i 2010. Et særdeles grovt overtramp.

Argumentene

Mange lesere har argumentert med at det er altfor lett å få trygd i Norge og det er alt for lett å snike seg unna. Joda, jeg ser hvor den kommer fra. Men det blir for lettvint å bruke som argument. Det underforstått så er jeg enig i at man må avdekke svindel og misbruk av trygdeytelser. Samtidig må man klare å kunne se forskjell på de som er syke og trenger hjelp kontra de som ikke er syke og kan jobbe.

Både Gudrun Jona og giktplagede Peter Andre Jensen gir på hver sin kant innsikt i hvordan det å være syk og ikke bli trodd av systemet er. Det må være enormt belastende, vondt og ikke minst svært så fortvilet. Samfunnet har blitt så hardt og kynisk, at er man syk så er man ikke verdt noenting i dagens Norge.

Livskvalitet

Jeg har også sett at andre kronisk syke skrive om helt lignende opplevelser. NAV lider av å inneha altfor lite faglig kompetanse og mennesker ansatt uten tilstrekkelig empati eller evne til å løse de mange krevende sakene tilfredsstillende. Altfor mange stygge historier tilsier at virkeligheten er knallhard. Manges møter med etaten har vært brutale og dette har blitt omtalt mang en gang på nettsidene.

Å hevde at det å blogge er likestilt med å være frisk og oppegående er ren og skjær løgn. Det kan man ikke bruke som et stående argument. Fordi da hevder man at en har kjennskap til alle de som er avhengige av NAV sin miskunn og vilje, sine livssituasjoner. Noe dere vet like godt som meg at ikke stemmer.

Å nekte et menneske å leve eller å inneha en viss livskvalitet har ikke NAV noe mandat eller myndighet til å gjøre. De skal gi hjelp og ytelser ut fra brukerens behov. Ikke utifra deres egne synsinger, personforfølgelse eller andre lumpne forsøk på å spare penger.

Vrangstyre og vrangvilje

Konklusjonen er at her er loven blitt brutt og Gudrun Jona er en blant mange ofre for hjerterå behandling fra en offentlig etat som er vrangstyrt. I et land som begynner å få trekk jeg har sett i Kina, Nord-Korea og Vietnam. Kommunisme, men i en noe mildere og mer utspekulert stil. Så lenge staten ikke går en slik viktig etat etter sømmene så skurrer det veldig.

Feilene er mange og så alarmerende at alarmklokkene burde ha ringt forlengst. Jeg mener at regjeringen lar dette skje og ergo samtykker.

Ingenting er heller blitt gjort for å ta tak i denne saken. Mine tanker går til Gjona og alle de som blir utsatt for samme håpløse og til de grader dårlig behandling som både har rystet og skremt meg langt inn i tarmene mine. Dette er uverdig og avskyelig av en velferdsstat som det Norge èr.

Publisert  31.10.2010, 17:00
Oppdatert 04.11.2010, 22:00

Del på Facebook Del på Twitter