Hvem er du egentlig?

Hva vet de?

Jeg begynte egentlig å tenke på dette etter et møte på fredag. På en måte var møtet greit nok og oppklarende. På den andre siden var det repitisjon av båssetting, plassering og ordene: du skal, dette kan du ikke og du vil ikke få til dette. Hva vet vil de om hva jeg egentlig kan, vil eller får til? De har sett en side, dannet seg oppfatning og lært seg å kjenne meg. Etter hva jeg har fortalt.

Men om disse, venner, familie eller andre rundt meg tror at de vet alt eller har sett alle sider ved meg så er de i beste fall bare snille og søte. Selvfølgelig har jeg ikke vist alle sider ved meg selv og det blir aldri å skje heller. Da er det heller foretrukket å leve med fordommer, dumhet og mistillit.

Det indre

Et menneskes indre liv er ikke noe man skal spøke med eller kimse av. Alle har vi våre hemmeligheter eller mysterier. Noen av dem er grusomme, andre er langt mer infløkte, kompliserte eller vanskelig å kunne tyde, forstå eller tolke i det hele tatt. Akkurat dette er jo hva som gjør oss mennesker så unike og særegne. Vi har hver vår egen personlighet og takk og lov for at det er slik.

Politimannen, klokkeren, søpletømmeren, bankmannen, statsministeren, biskopen, den prostituerte, tyven, knarkeren, læreren og proffbokseren. Alle har de en ting til felles, de har et indre liv som ingen andre enn dem selv vet noenting om eller kan ta del i.

Ikke døm meg

En liten ting jeg synes man skal ta litt innover seg og være bevisste på, er hvordan vi hver eneste dag ser på folk rundt oss. Enten det være seg kjæresten, samboeren eller elskeren, som vennen, kollegaen eller noen som står deg nær. Husk på at alle sammen har drømmer, håp og noe som er svært viktig. Jeg vil ikke at du skal dømme meg utifra hva du ser eller tror du ser av meg.

Det er bare èn som kan dømme og ingen av dem er deg. Noe av det viktigste jeg har lært de siste to dagene er at man skal være barmhjertige, overbærende, tålmodig, kjærlig, salig og samtidig bevisst. Ikke spørre for mange om råd, men følg heller hjertet og la ditt eget kompass styre kursen du er satt for å føre mot.

Publisert  11.04.2010, 02:00
Oppdatert 13.04.2010, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hvem?

Sannsyneligvis som deg og meg. En helt vanlig person. Med sin egen personlighet og smakspreferanser.
En koselig vintersdag på 1970-tallet dukket jeg opp. Lørdagsbarn. Så og si vårbarn også. Middelalderen?
Overhodet ikke. Men middelaldrende? Ja.  I hodet er jeg dog forsatt 22+7 eller deromkring. 1+1 er fortsatt to, jeg har hår på hodet og skjegg. Tenke seg. Er det ikke fantastisk?

Biografi? Kort fortalt: så er man blid, glad, stort sett frisk, rask, glad, rar og lever et enkelt liv er eldgamle
tradisjoner. Vann er vått, finværshimmel er blå, mat er godt og livet er stort sett fint.

Jeg er enkel sjel med stort hjerte for foto, film og metro.

Navn og sånt

For du er døpt? Ja. Jeg er det. Tommy. Engelsk omskrivining av et hellig navn som virkelig forplikter.
Er litt sjenert (ovenfor jenter og nye bekjentskaper) og til tider tilbaketrukket. Men er du av jentearten sÃ¥ er en god klem alltid fin mÃ¥te Ã¥ «tine isen» pÃ¥. For Ã¥ avslutte navnehistorien: Mamma ville kalle meg Morten, men pappa blÃ¥nektet.

Åpenbart så kom de til et kompromiss. Har også et fornavn, men det brukes kun i offentlige papirer og slikt. Stort sett blid og glad, men iblant irritabel, irriterende og noget saktmodig.

Venner beskriver meg som snill, snål og med mange ideer, innspill og mye rart for seg. Skal ikke si dem imot. Jeg mener, hva kan du forvente av en som frivillig løper etter T-banen med et kamera?

Personalitet

Alle har en og alle er unike. Det synes jeg er spesielt og fantastisk. Selvom man kan ha samme interesser,
er man samtidig ulike. Er det rart man elsker skaperverket så høyt? Jeg ler, jeg synger surt, spiser, går på do og gjør stort sett de samme tingene som mennesker flest: gjør daglig. Men på min måte og utifra hvordan jeg tenker og lever.

Er politisk ukorrekt. Har tanker og meninger om politikk. Men varsom hvordan jeg lar de påvirke meg daglig. Har meninger. Er tradisjonell etter eldgamle tradisjoner, ikke særlig moderne. Bud? Ja. Bokstavelig. Er også sær, nerdete og veldig egen på en del ting. Ærlig, punch og rett frem.

En eller annen dag skal jeg regissere mine egne tanker. Sann mine ord. Det kan bli spennende.
Er glad i god film, god mat, gode øyeblikk. Stillhet, fuglesang, humor, mennesker og musikk er også fint.
Alt til hver sin tid.

Mat og drikke

Pizza, Taco, Spaghetti/kjøttdeig, kyllingkebab, nuggets, hamburgere, Indisk Tikka Masala og det som ellers er av god mat. VampBeas bakverk er også helmax. Sportsdrikk (Powerade, hockeydrikk), Cola, vann, varm solbærtoddy og kaffe er heller ikke feil. Og selvsagt: kjeks og te.

Alkohol? Etter 2009 nei. Jeg slenger meg heller i veggen eller leker på E18 om det kommer dithen at
man ønsker seg selv så inderlig vondt. Men for all del: du/dere får velge selv. Jeg velger det som er best
for meg. Ikke damper man på slike pinner det gløder av heller. Cola. Søtsaker. Det er mine laster i livet.

Livet

Livet i seg selv er en fantastisk gave. Ikke finn på å ta det for gitt. Men vær heller takknemlig for det du har og det du ikke har. En rik mann er en mann med rent hjerte. Ikke han med tykkest lommebok. Å leve enkelt og ukomplisert er det beste. Dog ikke alltid enkelt, men verd å streve etter.

Drama, baksnakk, sladder og støy klarer man seg utmerket uten. Holder at man bor rett ved en byggeplass fram til sommeren 2018. Riktignok ikke så mye sladder der, men støy derimot: ja.

Sysler

Hverdagen er fylt med mange ting. Fine ting. Trening. Foto. Metro. Film. Sosialt liv. Ortodoksiens vakkerhet, disse nettsidene og SubwayNerd. Livet leves i kongens by. Døgnet mitt har som oftest for få timer.

Mer? Ja, trykk her. Kanskje, du finner ut mer. Kanskje ikke.

• Hjem • Om meg