Dette ble og skulle bli en ustabil seanse.

Klør!

Med et rykker man til, foran meg på bordet har Gizmo tatt føringen og har det store hodet sitt nede i glasset mitt med vann. Forsøk på å få han vekk ender med et par søte rift på lanken og au au. Litt av en start på et intervju får en si og pus selv slipper en varm bris rett i fleisen på en sjokkert undertegnede og utbryter: Halla, gammer`n, du sitt og glor hæ?

Ja, hva skulle man ellers gjøre? Mens matmoren VampBea og vertskapet i huset ler godt, sier fy fy og prøver å lokke på Gizmo. Eller var det Giz Moen? Han purrer og snerrer ut: – du veit, jeg har klør og de bruker jeg! (Joda, jeg har funnet ut det – red. anmerk)

Et stykk uregjerlig intervjuobjekt som gjør seg til for fotografen. Foto: VampBea.

Gizmo: Kula, veit du hva?
TT: Høh? Kaller du meg feit?
Gizmo: Ja, so? Men vet du hva?
TT: Uh, nei?
Gizmo: Ikke jeg heller, tihihihi.

Hurra, her har vi med en ekte gjøgler å gjøre. En som også gjerne går berserk på stuebord, elsker iskrem, kaldt isvann og som er forelsket i naboens hunndachs. Gizmo tusler bort, stirrer litt og sier: – spurte ikke du Madonna sånne der dumme spørsmål også?

TT: Joda
Gizmo: Jaha ja, hvorfor det a?

Dumme damer

Så braker det løs, diverse ting fyker veggemellom og husets vertskap hever stemmene. Tre pusekatter i full krangel. Madonna bryter ut: – Ha! Her er det jeg som er sjefen. Før hun maler og vil ha kos. Snakker om å kuppe et intervju, før hun jager et stykk forskremt Gizmo avgårde. Etter en stund lister Pusur seg frem, før han sier: altså, jeg blogger. Ikke spør meg. (Nei nei, for all del – red. anmerk)

Etterhvert dukker Gizmo opp igjen, ser rundt seg og utbryter: – Åh! Dumme hunnpuser ass. De slår meg og kompisen (Pusur) hele tida. De liker oss ikke. Hmm, kanskje de er lesber? Eller kanskje de bare egentlig er hunder forkledd som katter?

Før han fortsetter – men matmora mi, som er sånn derre menneskedame er jo snill da. Bortsett fra når jeg ødelegger tingene hennes, knabber de gule greiene med bøy på (banantyven) og stikker av med andre ting. Heheh, jeg er jo katt og er bare barnet. (Barn du likssom, du er jo svær som et hus snart! Red. anmerk)

Til del 2

Publisert  19.01.2011, 12:00
Oppdatert 19.01.2011, 12:40

Del på Facebook Del på Twitter

Dette ble og skulle bli en ustabil seanse.

Livet er en lek

Ihvertfall for Gizmo, plutselig setter han klørene i låret igjen og spretter avgårde hit og dit. Før han sovner på en bruskasse(!) Men det tar ikke mange minuttene før han plutselig sitter på fanget og en stram lukt blander seg i luften. Da har man opplevd det som kalles en kattepromp også. Delikate greier. Med uskyldig blikk ser han på meg og sier: – ah, det var så godt assa!

Og fortsetter: livet er en lek. Snaddermat, kos, lek og sånt. Det er ikke så lett å få noe fornuftig ut av Gizmo før man prøver seg på et klassisk spørsmål:

TT: Hva synes du om de andre kattene?
Gizmo: Joa, ålreite de.
TT: Pusedamene også?
Gizmo: Erru senil eller gammer`n? Jeg svarte jo på det istad.
TT: Så du liker dem ikke altså?
Gizmo: Dumminger, de slår jo meg. Døh, jeg er Gizmo assa!

Livet er en lek sier Gizmo, katten vet ihvertfall hvordan å slappe av og nyte dagene. Foto: VampBea.

– Men nå skal jeg ut og treffe dama mi, sier Gizmo og gauler så vinduene rister. Kos kos kos kooooooooos.

TT: Dama?
Gizmo: Ja, Shadey!

Så forsvinner Gizmo og et merkelig intervju går mot slutten. Men det er ikke helt over, for plutselig dukker Madonna opp og sier: – atte, menneskemannen, veit du hvaaaaa? Forvirret ser man på den yndige pusen som durer som et annet helikopter og vil ha kos.

TT: Um, nei?
Madonna: Ædda bædda buuuuse, du har ikke truse!
TT: *sukk* Nå igjen…

Så dukker Gizmo opp og smokker til Madonna med en rett høyre, Pusur kommer til, Beauty kommer til, ting fyker veggemellom og to stykk matmødre er mindre imponert. En hverdag i huskattenes tilsynelatende så lunefulle verden, ihvertfall til tider.

Forsøket på å spørre Gizmo tilslutt om det var noe han ville avslutte med, druknet i et lydinferno av mjæving, knuste glass, fresing og en masse løping. Men ordene: banan, koos, bæreposer og nammenam syntes å høres. Javel, da vet man det. Han har allerde lært seg å nyte livets goder.

Til del 1

Publisert  19.01.2011, 12:00
Oppdatert 19.01.2011, 12:40

Del på Facebook Del på Twitter

Heng med, dette blir vilt og utemmet.

Se! Hun snakker!

Mennesket og katten har levd side om side i tusenvis av år. Men det er mye vi ikke vet om menneskets nest beste venn. Hadde du for eksempel hørt om katten som kunne snakke? Undertegnede hadde ihvertfall ikke det. Før møtet med katten Madonna. Man blir tatt imot med masse mjæving, maling og etter litt kos utbryter hun fornøyd: Halla, skjer a?!

Først var jeg sikker på at det var matmoren (VampBea) og svarer forundret: hæ? Joa.. Men så går det opp for meg at det er katten som snakker og det kommer samstemt fra sofakroken: katten vår snakker! Madonna krøller seg på fanget, maler og sier: hihi, menneskene er litt sjokkerte. Har mange hemmeligheter vettu.

TT: Som hva da?
Madonna: Næh, vil ikke si det. Da blir menneskene her sinte på meg. Tror de er litt sure fra før av idag.
TT: Javel, hvorfor det?
Madonna: Jo, altså – jeg kvesset klørene mine litt på veggen og da skriker de nei, nei, nei.

Madonna utdyper det og sier: – jeg får ikke lov til noen ting! Dumminger altså. Jeg har jo også mine behov sier hun og peker mot veggen, verandaen og trærene. Underforstått at hun er frustrert og vifter fornærmet med halen. Og veet du hva?

TT: Nei, hva da?

Til sengs med Madonna? Vel, nei. Ikke akkurat. Foto: VampBea.

Det blir stille lenge. Madonna sovner på fanget og man tenker sitt. Et så smått absurd intervju sålangt.

Jeg er sjefen

Så livner hun til, det tigrede lille sjarmtrollet som kalles Mochi, Madina, Frøken fres og Madonna. Jepp, kjær katt har mange navn. Kanskje like mange som de omtalte ni livene?

Madonna: Men vet du hva menneskemannen? Det eeer noe jeg må fortelle deg assa. Jeg bare reiste meg på to og sa: maaaatmoooor, nå vil jeg ha snaddermat! Samstemt sa matmora min og gamle damen (VBs mor – red anmerk) øøøh i kor og jeg hørte de si: herregud, katta vår snakker! Så bare schmokka jeg til Pusur og Gizmo og stakk ned i gangen.

Nå blir det andre boller her ja. Mihihi. Jeg er jo sjefen vettu. Men mammaen min, Beauty er sterk og får alltid viljen si. Hm, jeg må finne på noe lurt. Kanskje lure hun til å tro at hun er en hund eller fugl! Og pip pip er såå nam. Har du kylling til meg?

Bare meg sjæl

Mon tro hva de tenker nå ja? Hva ville jeg tenkt om man hadde en katt som snakket, banket moren sin og de andre kattene i huset. Mange ville nok konkludert med at man har en katt med personlighet så det holder. Noe VampBea kan underskrive på. Men Madonna liker ikke helt utviklingen i intervjuet og setter klørene sine i låret på undertegnede.

TT: Oh, au!
Madonna: Haha, der fikk jeg oppmerksomheten din ja! Ædda bædda buuuse, du er uten truse!
TT: Hva?
Madonna: Altså, veeeet du hva menneskemannen?
TT: Nei? Men fortell gjerne.

Madonna utbryter fornøyd: – Vil du vite hva de tenker? Mrrrraaaawrrrr. Før hun kontrer med: Døh, erru dust eller?! Vi damene forteller ikke mannfolka hemmelighetene våre vettu. Nei vettu hva ass. Jeg er en katt, men allikevel. Men jeg er bare meg sjæl assa.

Sjalu pus

TT: Hvordan er ditt forhold til de andre i heimen da?
Madonna: Heimen? Er du sånn derre fiskemann fra gokk? (Jeg tror hun mener nordlendinger – red anmerk) Nei, aaaltså. Hm, menneskene er snille og gir meg kos. Men jeg vil ha mer kos, mat og hannpus! Pusur og Gizmo? Njaaa, vet ikke helt jeg. Men de er gode punchingballer da.

TT: Hva? Det er da ikke pent å slå.
Madonna: Nei, men det er veldig moro fordet!

Og plutselig så smeller det. Madonna hopper ned fra fanget, freser og gir Pusur som på det tidspunktet sov en rett høyre før hun skremmer og jager Gizmo ned trappen. Med fanden i blikket hopper hun opp på fanget igjen, ser på meg med uskyldige øyne og sier:

– Jeg måtte bare si ifra, er sjalu vettu. Hrmf! Men atte nå skal jeg soooove og drømme om kjæresten min Nils.

Madonna sier ifra og vil ta herredømmet i heimen. Foto: VampBea.

TT: Nils?
Madonna: ja, dvergkanintypen min. Jeg datet et ekorn før, men han dumpa meg til fordel for en hoggorm!
TT: Hva?
Madonna: Ja, sånn derre ormegreie med sikksakkmønster på ryggen som biter folk i beinet og hveser.
TT: Noe du vil si til leserne før du stikker av?
Madonna: Jaaaaa, les bloggen min. Og send meg snaddermat. Masse snaddermat.

Høflig takker man vertskapet for seansen og setter seg på t-banen hjem. Sånn passe forvirret og tenker: hva var det som egentlig nettopp skjedde? Til sengs med Madonna? Tror ikke det nei.

Publisert  09.11.2010, 15:00
Oppdatert 09.11.2010, 20:00

Del på Facebook Del på Twitter