Artikkelen er en ny versjon av en tidligere artikkel som desverre forsvant av ymse grunner. Innholdet er dog fortsatt like aktuelt.

Livsstil

Mye ble sagt om dette i våres i forbindelse med KrFs landsmøte og Nina Karin Monsen som fikk fritt ord prisen. Det gikk en periode nærmest sport i håne og hetse homofile og lesbiske som følge av deres livsstil. Unormalt og ikke i tråd med guds skapeverk var argumentet som stadig ble brukt. Senere har eksperter og politikere fulgt opp dette med å si at arbeidsløse og sosialklienter må stå opp om morran.

Livsstil kan være så mangt og politikere som eksperter har gått langt i å antyde at psykisk syke, kronisk syke, arbeidsløse og mennesker i sosial nød har valgt dette selv som livsstil. Definisjonen synes altså å være at om du ikke er i arbeide, ikke er frisk og ikke er heterofil så er du per definisjon unormal.

Retten til å velge

Samfunnsutviklingen er i ferd med å ta en vending som både er trist, betenkelig og skummel på en gang. Der kroppsideal, de beste og kun det naturlige dyrkes frem. Alt annet skyves tilside og gjerne bakerst i køen. Inntil noen år siden så trodde jeg at dette var forbeholdt dårlige science fiction filmer på utslitte VHS-bånd eller på betal-tv kanaler. Hva skjedde med retten til å velge hvilket liv man selv vil leve?

Jeg forstår godt at homofile, lesbiske, trygdede og de som stiller svakt i samfunnet reagerer på det som begynner å ligne en stigmatisering og heksejakt. Samfunnet vårt er iferd med å utvikle en intoleranse og overfladiskhet som er en trussel mot all trivsel og livskvaliteten til ethvert menneske.

Plass til alle

Jeg godtar ikke et samfunn hvor det kun er plass til de mest vellykkede, rene, pene og det samfunnsnormen mener til enhver tid er normale og funksjonsfriske mennesker. Det er et kunstig juksesamfunn uten frihet, menneskelighet, kjærlighet og mangfold i det hele tatt. Er dette hva politikere, eksperter, synsere og folk ønsker seg for fremtiden? Det må fortsatt kunne være plass for alle i vårt åpne og velfungerende samfunn.

Homofile, lesbiske, arbeidsløse, trygdede, syke og ressurssvake mennesker har krav på akkurat de samme rettighetene som alle andre mennesker. Uavhengig av livssituasjon, legning eller arbeidsevne. Når skal kirken innse dette? Hva med regjeringen eller arbeidsmakerkedet?

Sluttkommentar: Det som virkelig er unaturlig, er samfunnets behandling av nettopp disse folkegruppene. Frykt fordommer og en manglende grunnforståelse av grunnleggende menneskerettigheter. Et opplyst og oppgående samfunn bør ikke være seg bekjent av slike nedrige holdninger.

Publisert  19.11.2009, 07:00
Oppdatert 19.11.2009, 07:35

Del på Facebook Del på Twitter