Virkeligheten èr nemlig ikke slik for alle.

Grovt overtramp

Noen ante kanskje en viss bedring da Bjurstrøm forsøkte seg på å unnskylde NAV i sommer. Men som venn og et vitne vet jeg bedre. Gjennom årene har jeg selv vært noe borti byråkratiet, men har vært forholdsvis heldig. Har du derimot det som heter AAP idag, så er du ikke like heldig. Snarere uheldig vil jeg faktisk si.

Rettighetene er så og si ingen. I praksis er du for fritt vilt å regne. Ta for eksempel NAV, de kan jo i praksis gjøre hva de vil med deg uten at noen griper inn. Og da følger også gjerne andre etater. Hjelp kan man bare glemme. Enda det strider både imot lover som sier at en har krav på hjelp. Grovt overtramp i praksis.

Egne regler

Skattevesenet har man hørt om at driver med bingo når din skal regnes ut og de vet ikke helt hvorfor det er slik. Sånn er det bare sier de. NRK har sine lisenssatser og slik er det også bare. NAV igjen har også sine egne regler. Ihvertfall på Alna-kontoret. Her opererer de med egne regnestykker og stenger køen når de selv har lyst.

La oss si du for eksempel vil klage på en saksbehandler der, da behandler saksbehandleren selv klagen. Smilende har min venn blitt fortalt at man må regne med en tøff fremtid og ikke bør regne med særlig eller noen hjelp overhodet. Står dette skrevet i sosialloven noe sted? Neppe, ergo et lovbrudd.

Gjentagende historie

Dette er historien som gjentar seg og ikke bare et trist vitne kan fortelle om dette. Det er ikke så mye positivt å si eller lese om mye av byråkratiet. Men vet du hvorfor? Fordi folk blir syke og psyke av det. Dette systemet setter ikke enkeltmennesket eller deres skjebne i forsetet. Derimot setter det seg selv og egen sysselsetting først. Selv det å få et honnørkort blir umulig da.

Mennesket er et nummer i en kø som kan vente. En time. En uke. En måned. Eller i verste fall: flere år. Enten det er kommunen, NAV, Skattevesenet eller andre offentlige etater. Det er ikke så nøye. Slik skaper en farlig kløft. Mellom mennesket og systemet.

Kommentar: På toppen av det hele fjerner de vanndispensere på sine kontor, men setter inn automater for vann og snacks. Nå skal de ta betalt for tjenester også. Men å gi hjelp til sine trengende kan de ikke sørge for. Dette er noe av det nærmere man kommer helvete i Norge.

Publisert  02.09.2010, 16:00
Oppdatert 03.09.2010, 09:10

Del på Facebook Del på Twitter

Det er et farvel. Til et kryddermerke. Men også til fornuft og alt sunt folkevett.

Blir borte

Rieber & Søn har bestemt seg for at fra 1. september er det ubønnhørlig slutt. Kryddermerket byttes ut og blir erstattet med en Toro-portefølje isteden. Mange av oss har vokst opp med denne sjarmerende kryddersorten og noen mener at det å fjerne den sorte gutten fra logoen ville være nok. Det forundrer meg at folk tar dette dithen for å være rasisme.

Men det er nok et tegn på de nye tidene og rasefikseringen som begynner å nå et skremmende nivå.

Er vi ikke alle mennesker? Er vi blitt så farge og rasefikserte at vi ikke kan være snille og gode mot hverandre uten at rase og motiver skal trekkes inn i alt? Dette er snakk om en kryddersort, ikke baktanker, krenkelser, hån eller fornærmelse mot en gutt eller mørkhudede overhodet.

Fjollete

Jeg stiller spørsmål med hvorfor produsenten gjør dette nå. Under Vinter-OL på Lillehammer i 1994 skal en utøver ha blitt forbannet fordi denne kryddersorten fantes i spisesalen. Dette er nok mer et resultat av folks fordommer og alt så for raske konklusjoner. Men også fordi mennesker idag bevisst vil misforstå kultur og legge politikk inn i ting som ikke er noe annet enn et navn. Dette er rett og slett fjolleri fra ende til annen.

Hva blir det neste? At man skal forby matsorter fordi de har ulike farger og det kan oppfattes som et hån mot verdens ulike befolkninger. Jeg synes dette dras altfor så langt og man burde heller engasjere seg i der den virkelige rasismen, fordommene og dårlige behandlingen av mennesker forekommer. I hverdagen.

Kommentar: Når krydder blir et tema for rasisme, så er det på tide å innse at samfunnet har et lite problem. Fornuften og folkevettet synes å ha bli erstattet med forbi, intoleranse og redsel for å stikke seg frem.

Publisert  30.06.2010, 20:00
Oppdatert 01.07.2010, 23:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Igår var det tid for byderby igjen. Og for en kamp det ble.

Spøkelset som ikke blir borte

Lyn som i FC Lyn Oslo er spøkelset Vålerenga ikke makter å bli kvitt. I 28 år har det hjemsøkt østkantens sønner gang på gang. Resultatet har ofte vært like uhyggelig som det spøkerier kan være. Bare spør Martin Andresen som satt oppe i hele natt og grublet.

Åtte mål er ihvertfall ikke hverdagskost i disse oppgjørene. Hva synes jeg om denne kampen? Sjekk videobloggen og døm selv. Men delvis god underholdning var det.

Relaterte artikler:

Kampreferat
Målet som fikk Lyn til å rase
Festen ingen ville ha
Spøkelset lever etter målorgie

Publisert 22.05.2009, 20:43
Sist endret 22.05.2009, 20:45

Del på Facebook  RSS  Del på Twitter