Sannsyneligvis altfor få av oss.

Klamt

Mye av det som blir tatt opp i artikkelen er ikke nytt for meg, men befriende Ã¥ se andre skrive og mene det ogsÃ¥. Da er man nemlig ikke alene om Ã¥ ha slike tanker. Tidligere har jeg uttrykt tydelig og klart frem hva jeg mener om saken. OvervÃ¥kningssamfunnet er ikke sÃ¥ fjernt unna eller «1984» som mange later til Ã¥ tro.

EU i Europa og Arbeiderpartiet her hjemme på berget er ivrige forkjempere for å få et slikt samfunn der alle dine bevegelser lagres. I beste fall for et par år og i mer ekstremt fall for resten av din levetid. Storebroren, den klamme storebroren ingen egentlig vil ha. Men som vi kanskje får tvunget på seg, om man ikke sier ifra.

Teknologien baner i vei for et klamt samfunn som ikke frister på noen måte. Det fleipes jo bare med i filmer som Demolition Man og Enemy Of The State. Hva om det plutselig ble slik, hva da?

Argumentasjonen

Til nå har man brukt argumentasjonen om at barn kan reddes og at kriminalitet kan bekjempes. Å kalle alle for pedofile, mishandlere eller kriminelle-terrorister er for det første et grovt overtramp mot enkeltmennesket, for det andre en forenkling og for det tredje å ha null tro til sin egen befolkning. Her hjemme har Politiet og Helga Pedersen vist seg å ha slike holdninger.

Hva har du å skjule da? Et annet og First Price billig brukt argument i debatten. Må man ha noe å skjule da? Må man ha gjort noe galt for å faktisk synes det er deilig å kunne få slappe av uten at noen skal vite hva en gjør til en hver tid? Har samfunnet blitt så snevert at et menneske skal jages rundt som en filledukke 24-7?

Totalitæriteten

Jeg har lenge sett for meg at det totalitære samfunnet man har snakket om i bøker og på film kommer snikende. En ting er friheten, den brukes ofte feil uansett. Men når man ønsker seg et samfunn der man knapt kan få puste eller tenke selv slik flere Arbeiderpartipolitikere og SV`ere ønsker seg så blir jeg skremt.

Da blir det med ett klart for meg at den sosialismen man hviler seg på og stadig trekker frem at har gjort så mye bra er mye mer enn bare en ildrød tankegang. Et skalkeskjul for noe helt annet og langt mer ullent.

Skeptisk er jeg også. Til politikere som foreslår dette. Til argumentasjon som rettferdiggjør å ta fra oss vår frihet. Til å automatisk være mistenkt for noe, fordi det best passer samfunnet seg slikt. Men mest av alt til å måtte leve jaget som en jaget hund fremover. Fordi man skal kriminaliseres over en lav sko, uten grunn.

Publisert  17.10.2010, 12:00
Oppdatert 17.10.2010, 12:06

Del på Facebook Del på Twitter

Prinsippielt kan dette være starten på en retning som får mye å si for mange.

Fritt frem

At Altibox nå må gi ut identiteten til vedkommede som la ut filmen er i seg selv et tegn på at rettssikkerheten vi liker å snakke om kanskje ikke er like sikker lenger. Særlig etter om informasjonen nå blir gitt ut til private og ikke til Politiet som strengt tatt er landets håndhever av loven. Det betyr at en borgerrettighet har gått ned i knestående og at det er fritt frem i ren (elle)ville vesten stil.

Om dette blir dagsorden i lignende saker kan man jo erklære folks rettssikkerhet for død og begravet her og nå. I samme vending kan man like gjerne avvikle Politiet også. Dersom Høyesterett virkelig gjør alvor av en praksis der de lar private få leke dommere, bødler og håndhevere av en lov de overhodet ikke bør ha.

Hva nå?

Altibox har sagt at de vil etterkomme kravet. At selskapet ikke vil endre praksis er fint og vel så bra. Saken er jo den at både de og folks privatliv har gått på en smell av typen Mike Tyson ga en gang i tiden. En real blåveis. Og når realiteten synker inn så kan man jo spørre seg et par ubehagelige spørsmål.

Hvem håndhever loven? Også i fildelingssaker. Hvem skal håndheve loven der?

Skal du og jeg fÃ¥ svi fordi Politiet ikke «gidder» Ã¥ gjøre jobben sin? Er dette i det hele tatt en politisak? Nei. Behovet for Ã¥ ta opp debatten rundt opphavsrett er tilstede. Slike tilstander som dommen setter standard for er uakseptabelt og kan ikke bli dagsorden. Hva nÃ¥?

Kommentar: Hva har Datatilsynet og deres nye sterke mann å si til dette? Noen ser deg og kanskje komme de og tar deg, men loven i hånden. Til å bli mørkredd av for noen. Men mest av alt for de som styrer landets lover og er sørgelig fraværende i debatten rundt opphav og hva som er lov og ikke lov.

Publisert  02.07.2010, 05:00
Oppdatert 02.07.2010, 06:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Jeg skal dele noen tanker med dere.

Gjøre det beste

Det eneste som er sikkert her er i livet, er at man blir født og dør. Før eller siden og ihvertfall så lenge verden eksisterer i den formen vi kjenner til. Man velger ikke selv å bli født, man bare blir det. Oppvekst, skolegang, undomsår, opplevelser og utdanning. Så tar voksenalderen over, man får ansvar og må bare henge med i svingene. Å gjøre det beste, er akkurat hva det dreier seg om.

Man må gjøre det beste, fordi det nytter ikke å se seg tilbake, be om bli født påny, be om å bli byttet ut med noen annen eller bytte familie. Ubestridelige realiteter og artige tankespinnerier når hodet er stille. Dette får meg til å tenke på tidsalderen jeg og så mange befinner oss i.

Godt og vondt

Etter å ha vokst opp på 1970 tallet, gått på skole på 1980 og frem til tidlig 1990 tallet så kom de nyere tidene. Teknologien kom for fullt. Mobiltelefonen, internett, bredbånd, elektriske apparater og da særlig høykvalitets-tv`er. Vel og bra, men teknologien, informasjonsflyten, effektiviteten og alt bare noen tastetrykk unna gjør noe med oss.

Vi lever i en tidsalder der folk ikke lenger har like god tid til hverandre. Noe skal skje hele tiden og samhold, fellesskap og respekt som toleranse og tålmodighet er byttet ut med egoisme, individualisme, intoleranse, utålmodighet, slemhet og manglende respekt.

Egoismens tidsalder hvor drap, hovmod og manglende forståelse for hva menneskeverdet er betyr og står for dominerer. Jeg likte nok helt klart 1980 årene best, da dette var en tid hvor de gamle verdiene fortsatt levde godt og folk tok bedre vare på hverandre

En annen tid

Jeg kunne helt klart ønske at jeg hadde levd i en annen tid. I en annen og langt bedre verden. Teknologi, mat i overflod, goder man strengt tatt ikke hadde trengt og luksus som tv, internett, radio, duppedingser, elektrisitet og underholdning kunne jeg klart meg uten. Tilvenningssak og helt mulig å justere seg etter. Selvom dette for mange virker helt urealistisk og mulig.

I eldre tider var det knallhardt, ikke mye demokrati, lite ytringsfrihet, ditto lite mat å spise og heller lite med de rettigheter slik vi er vant til idag. Men samholdet, æren, respekten, godheten og enheten sto mye sterkere. Ihvertfall fra middelalderen og frem til en cirka 1850. Kunne jeg levd slik? Svaret er ja, uten tvil.

Konklusjonen

Min konklusjon er at jeg lever i feil tid. Fordi de verdiene vi har i samfunnet idag og holdningen som råder, er noe jeg er lite komfortabel med. Men gode venner, nære relasjoner, familie og alt det som betyr noe, gjør at jeg klarer meg fint i denne verdenen. At vi er i en prøvelsenes tid der stadige jordskjelv oppstår, flom, kulde, ekstremvær og den manglende respekten for livet danner tonen, får så være.

Hvordan ting blir fremover, vet jeg lite om. Men mine verdier, holdninger og mål går på å vise omtanke, ære, kjærlighet og godhet for det som betyr noe. Kanskje man er en re-pioneer i en ny tidsregning. Det gode vil alltid vinne tilslutt. Men hvor dyrt vil det koste?

Publisert  09.03.2010, 21:00
Oppdatert 10.03.2010, 04:25

Del på Facebook Del på Twitter

SV og Sp sier nei og nå er regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen avhengig av Høyre for videre gang i saken.

Personvernet vil lide

Som jeg tidligere har vist til i sakens anledning, så er det altfor mye lettvinte løsninger og løse indisier som brukes som argumenter for å få igjennom en lov som vil overvåke deg 24-7 og samle alt av tele-data trafikk og svært sensitiv informasjon om deg. Det er en penere måte å si på, at man muligens skal kunne ta deg om du tenker å gjøre noe galt.

Personvernet er det første som vil få lide for dette og regjeringen har enda tilgode å komme med virkelige gode argumenter. Barnepornografi, terrortrusler og økt ulovlig trafikk over nettet er blitt brukt som klassiske hovedargumenter. Det er intet godt argument for å ta fra folk privatlivets fred og fjerne en borgerrettighet.

Forenkling

Politiet har tidligere argumentert for, med at de trenger gode løsninger for å kunne få has på kriminelle som opererer i større grad enn før via nettbasert kriminialitet. Allikevel så blir det altfor lettvint å kreve full overvåkning når det finnes andre fullgode løsninger som både politiet og myndighetene kan benytte seg av. Er vi iferd med å bli vitne til farlig giddaløshet?

Forenkling har aldri ført til noe som helst godt. Hva dette forteller meg er at regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen ikke har tillit til det norske folk. Når de er så ivrige etter å hamre igjennom dette direktivet, åkkesom så betyr det at man kollektivt gir et helt folk mistillitsstempel. Dette er grovt og et slag under beltestedet.

Kommentar: Oppgave nummer èn bør være å styrke personvernet og privatlivets fred. Si klart og tydelig nei til Datalagringsdirketivet og skaff heller politiet bedre verktøy som ikke krever eller fordrer total overvåkning. Basert på løse indisier og manglende tillit til det norske folk.

Publisert  12.01.2010, 16:00
Oppdatert 12.01.2010, 17:35

Del på Facebook Del på Twitter

Kontrollbehov

Regjering som skattemyndigheter har forsvart ordningen med offentlige skattelister og brukt argumentet om overordnet kontroll. Etter en felleskapsmodell der alle vet litt om alle og hvor staten selv har det siste ordet. Men i en tid der kortsvindel, grovere innbrudd enn noensinne og økonomisk kriminalitet vokser som kreften i en syk kropp, så forstår ikke politikerne hva det er de oppmuntrer til.

Kontrollbehovet er blitt så stort at man gjør de kriminelle en bjørnetjeneste. Politiets storaksjon i Moss er et klasseeksempel. Men hverken skattevesen eller regjering vil gå ut og ta selvkritikk her. Når krukken er med på å friste til udåder, så har samfunnet et stort problem.

Uansvarligheten

Noen ganger er det sÃ¥ fristende Ã¥ sammenligne regjeringen med en kvisete tenÃ¥ringsrebell. Først skaper man seg et skikkelig problem, før man stikker av og gjemmer seg bak andre. Den uansvarligheten rÃ¥der som en tykk fløyelstÃ¥ke i regjeringskvartalet sÃ¥vel som pÃ¥ Tøyen i hovedstaden. «ForstÃ¥r ikke. «Vi kan ikke se problemet».

Kanskje de burde skaffe seg et par «briller» og begynne Ã¥ lytte til politiets rÃ¥d? Trenden er helt klar. I et Ã¥r der flere nordmenn enn noengang før har hatt innbrudd, fÃ¥tt bankkortene sine tømt eller blitt ranet, sÃ¥ har dette en sammenheng. Vi er blitt søkbare og sÃ¥rbare mÃ¥lskiver for kriminelle. Ved hjelp av den norske stat.

Kommentar: Det eneste riktige er å få fjernet skattelistene snarest fra det offentlige vindu. Disse bør være søkbare for stat, kommune, regjering og på fylkesplan. Jeg vil også ha et godt svar på hvorfor regjeringen ikke gjør noe nå? Er de selv med på falsknerspillet? Hvorfor oppmuntrer de kriminelle?

Publisert  28.12.2009, 04:15
Oppdatert 28.12.2009, 04:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Gjentatte ganger har Flexus fått refs av Datatilsynet og nå skjer det igjen.

Reaksjoner

Folk er ikke mer ubevisste enn at de reagerer på logging av den svært overdrevne typen som Ruter gjentatte ganger har fått kjeft for. Det nye og ikke helt plettfrie billettsystemet ønsker å logge kundens reiser fra A til Å, men det synet er de nok sørgelig alene om. Men det er altså slik en storebror kan være, overbeskyttende og iblant i det vel klammeste laget.

Informasjonsmengdene som Ruter ønsker Ã¥ samle om deg, er mer omfattende enn en detaljert utskrift fra banken. Til sitt forsvar sÃ¥ hevder kollektivselskapet at dette kreves for Ã¥ opprettholde et godt rutetilbud. «Lillebror, jeg mÃ¥ fotfølge deg sÃ¥ du ikke fÃ¥ problemer senere i livet». Absurd og vel formyndersk omsorg?

Egen vilje

At Ruter tar seg godt til rette over folk er et dårlig skjult faktum. Litt dypdykk på nettsidene til Flexus viser at det er fullt mulig å bli anonym Flexuskunde. Men betingelsene er naturligvis langt dårligere enn for en vanlig kunde. At Datatilsynet ikke har gitt selskapet lov til å logge de reisende sine reisevaner burde satt en effektiv stopper. Men neida, det logges og overvåkes som aldri før.

Her råder en egen vilje og det har gått så langt at Datatilsynet har måttet fatte vedtak ovenfor Ruter. Innen juni 2010 må rutinene ha blitt endret. Reaksjonen er at dette skal man bruke tid på å se på og en klage vurderes. Akkurat som å høre en storebror sladre til mor nå han ikke får viljen sin ovenfor lillebror.

Kommentar: Ruter påstår de er opptatte av personvern. Jeg mener de lyver og foreslår at regjeringen griper inn om selskapet ikke retter seg etter Datatilsynets bestemmelser. Kundenes sikkerhet må gå fremfor et overvåkingsbehov det ikke finnes grunnlag for å opprettholde.

Publisert 02.12.2009, 11:00
Oppdatert 02.12.2009, 11:16

Del på Facebook Del på Twitter

Utdannelsen din kommer i andre rekke. Det viktigste er om god eller utgått vare i fremtidens sorteringssamfunn.

Biometriens fremsteg

Jeg tror Jon Bing og Tom Rojahn har et godt poeng i at man ikke skal undervurdere teknologiens utvikling. Den går fortere enn man kanskje våger og vil tro. Spørsmålet er hvor godt forberedt vi er på de nye kravene som vil stilles i fremtiden? Allerede idag er biometrien på full fart inn i dagliglivet vårt. I butikkene så vil snart fingeravtrykk brukes som betalingsløsning.

På arbeidsplassen vil hodefasongen din, fingeratrykk i adgangskortet eller irismønster i øyet ditt være greie måter å godkjenne eller avvise din identitet på. Selvsagt er det også en god måte for en arbeidsgiver å vite om du er tilstede eller ikke ved et uhell eller når din effektivitet skal måles.

Hvem får jobb?

Med DNAets inntog i arbeidslivet vil helt nye scenarioer blir en realitet. I fremtiden spør du ikke lenger fastlegen din om sykmelding eller en legeerklæring. Men derimot om sekvensering av DNAet ditt. Arvestoffene åpner opp for at en positiv arbeidsgiver i fremtidens arbeidsmarked vil kunne vurdere om du har en fremtid eller bare utgjør en helserisiko.

Bruk og kast med andre ord. Vil ikke en arbeidgiver ha deg, så vil garantert ikke forsikringsselskapet det heller. Å se en kobling her er ikke vanskelig. Den vil bli mer og mer vanlig. Det fjerner også all tvil om hvem som vil få jobb og hvem som ikke vil få det. Er du ikke frisk eller 100 % normal? Glem det.

Kommentar: Jeg er ikke positiv til en fremtid der gensjekk, overvåking på jobben og dine helseopplysninger er fritt tilgjengelig for sjefen eller forsikringsselskapet. Men det er nok et spørsmål om tid før det kommer. Med mindre ikke regjeringen snart begynner å viser vilje til å beskytte folks privatliv og personvern.

Publisert  17.11.2009, 20:00
Oppdatert 17.11.2009, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter