«Øregodis» og sunn nytelse, er andre ord jeg daglig bruker om musikk.

Fra ungdomsopprør til nå

Det begynte med band som KISS, Metallica og Iron Maiden. Fra ungdomsopprøret og frem til godt voksen alder. I faser og vendinger. Den gangen var bråket, moro, mystikken og det nye fremtredende. Kassettspiller og senere platespiller. Nervøse naboer, oppgitt mamma, platesamling, senere CD-samling og så mp3

Så var det konserter, reiser og slikt. Idag går jeg fortsatt på konserter, men ikke så ofte som før. Men musikk er en daglig ting man knapt går uten. Enten man er på reise, trening eller til/fra hverdagslige ting. Som med foto og filming, så er dette terapi og derfor et remedie.

Hva slags musikk?

Mitt øre er åpent for det meste. Det vil altså si at jazz, klassisk, blues og tidvis pop går an også. Det har ikke alltid vært slik. Men det går mest i rock, hardere rock, metal, progressiv metal, djent og til tider teknisk death metal.

Med årene blir smaken mer raffinert og man holder seg til noe og fokuserer mindre på resten. Å gape over alt er hverken interessant eller særlig fornuftig. Også her er jeg blitt måteholden. Utrolig nok.

Favoritter

Å trekke frem et spesifikt band er like enkelt som å «finne nåla i verdens største høystakk». Men et band følger meg og det er King`s X. De har vært en del av mitt liv i 27 år og vil alltid være en del av det. Er det alt? Neida. Meshuggah, Exodus og Helmet er andre band jeg hører mye på i disse dager.

Et annet artig band er Karma To Burn selvom jeg godt kan styre meg for coverene deres og den retningen de har. Min musikkalske hverdag er som meg: enkel og ikke så veldig variert. Egentlig.

Dagens musikktrender

Jean Michel Jarre går an som et annerledes alternativ. Det man ellers idag kaller for musikk, trender og ny tid kan oppsummeres slik: takk, men nei takk.

• Hjem • Om meg