Jeg skal forklare i denne artikkelen hvorfor det er så nøye.

Betalt vare

Ikke alle har eller vil ha den luksusen å kjøre eller sitte på i bil hver dag eller kan ta bussen, fly og båt til jobben for å sette det på spissen. De menneskene er da avhengige av at toget eller
t-banen går fra A til Å og faktisk èr i rute. Etterhvert har det blitt mange i tallet som daglig reiser kollektivt og som enten betaler i form av billett, ukesbillett eller månedsbillett for en tjeneste.

Da har man per definisjon i norsk lov av kjøpsloven betalt for en tjeneste og et produkt som det faktisk er gitt at blir levert. Den norske stat har som tjenesteleverandør plikt til å levere dette. I storby som i bygd, byer eller fylkene på landsbasis. Uten noe om eller jammen.

Konsekvensene

I hele vinter, ifjor vinter og nedslående nok ellers i året så har NSB og Ruter gang på gang ikke klart å levere det de tar seg betalt for. Først denne vinteren etter massivt trykk og mediekaos så har Jernbaneverket begynt å gradvis forstå alvoret. Regjeringen er ikke fornøyd og ei oposisjonen heller. Enda det er de som sitter med nøklene her og løsningene.

Og passasjerene, altså kunden? De er ihvertfall ikke fornøyde. Med god grunn også. Konsekvensene blir jo naturligvis store når man ikke kommer seg til eller fra et sted fordi det stadig oppstår problemer av en eller annen teknisk art. Unnskyldingene er de samme stort sett. Signalfeil, strømfeil, togfeil eller snø og regn.

Løsningene

Det finnes ingen umiddelbare enkeltfungerende løsninger, siden dette handler om langsiktig og helproff planlegging. På et nivå mye høyere enn det regjeringen er villig til å gå, siden de er mer opptatt av å spare og tjene penger enn å tenke fremover og satse. La private selskaper ta over deler eller hele driften, dersom ikke staten lenger kan være en garantist.

Finansiering, profesjonell drift og en helhetelig planlegging trengs. Signalanlegg må skiftes ut, skinnegang må byttes, kravene til el-leverandør må skjerpes og legg utendørsstasjoner i gjennsomsiktige glasstuber. Sistnevnte gir muligheten for oppvarming og unngår at snø, regn, løv eller andre ting legger seg på sporene.

Kommentar: Å kunne reise hvor man vil kollektivt er veldig nøye. Både miljøhensynsmessig, økonomisk sett og rent praktisk også. De som kjører bil forstår kanskje ikke dette helt, men de burde sette seg inn i hvordan det er.

Publisert  25.02.2010, 18:00
Oppdatert 25.02.2010, 18:42

Del på Facebook Del på Twitter

NÃ¥ etterlyses konkrete tiltak mot psykiske lidelser.

Råkjøret koster

Jeg tror man skal slå fast en gang for alle at det er samfunnet og levemåten vår som er roten til mye av problemene. Forventninger, krav, tilgjengelighet, stress, tidsnød og en mentalitet som minner om bruk og kast krever sitt. Vi vet at hvert fjerde barn vil få en psykisk sykdom og depresjoner er i ferd med å bli landets nye folkesykdom.

Slaver av vår egen tid og teknologien som får frem det verste i oss. Det lyder voldsomt og satt på spissen. Med vilje, for å illustrere et bilde som stadig blir tegnet tydeligere. Råkjøret koster og alle kan bli syke.

Mannen i gata, barnet ditt, politikere, naboen eller selv en tidligere statsminister. Mange klarer ikke å henge med i svingene og konsekvensene blir større enn mange kan forestille seg. Angst og depresjon er snart like vanlig som høyt blodtrykk. Hva forteller det oss egentlig?

Kommentar: Vi må gjøre noe og folkehelseinstituttet må få en plan på plass. Psykiske lidelser er ikke tabu i 2009. Det er derimot blitt en realitet som må fanges opp på politisk og nasjonalt plan. Sårene vi får kan ei leges om det går for lang tid.

Publisert  12.10.2009, 05:02
Oppdatert 09.11.2010, 13:55

Del på Facebook Del på Twitter