Heng med, nå begynner jeg.

Opp og hopp!

Joda, etter en fire-fem timers søvn var det opp og hopp. Sekken ble pakket, web ble kjapt oppdatert, en rask dusj og litt musikk senere så var man klar for å fyke avsted. Vi dro innom Meny for å ordne noe lettproviant  og en lengre kjøretur ventet.

Oslo-Sarpsborg:

Klokken var blitt 09:30 og en lengre, men koselig kjøretur startet. Rune og jeg hadde mye å prate om. Som vi alltid har. Temaene var mange og kilometer etter kilometer ble tilbakelagt. Terror, psykologi, teologi, kvinner, livet, foto og alt som meget ble delt. Det ble tid til en liten stopp, stekk og tissepause i Sarspborg ble det også. Alt som kommer inn, må også ut igjen.

Det er rart å være tilbake igjen her og minnes folkehøyskoledagene for 16 år og et helt kapittel i livet siden. Jeg prøvde ut det nye kameraet mitt og testet 50 mm. objektivet. Uvant, men moro.

Sarpsborg-Nordby shopping

Avsted skal vi! Brum brum og ferden gikk videre mot svenskegrensen. Nye Svinesundbroen, passkontrollen som allikevel ikke var passkontrol, Söta bror og Nordby. Hallo igjen min venn. Hyggelig å være tilbake igjen. Det ble tid for litt handling på Godisfabriken og vingummi, brus, sant noe annet griseri med masse E-stoffer ble handlet inn.

Litt mer shopping av nødvendige og unødvendige ting ble det også tid til. Tar meg alltid i å tenke på hvor mye mennesker det er på Nordby og vi var bare i den gamle delen. Alt er større her. Men dette er Sverige og EU. Svære greier med andre ord. Ihvertfall tatt i betraktning til hva jeg er vant med hjemme.

Mot Grebbestad og Tjurpannan

Bilen ble fort litt tyngre gitt. Kan ikke helt skjønne hvorfor. Ehem! Etter tre år så skulle jeg endelig få oppleve sørkysten av vakre Sverige igjen. For det er virkelig vakkert og fint her. Grebbestad er som det var sist gang. Like mye folk og biler. Promenaden kokte ilag med været og sola stekte. Jeg knipset bilder, folk glodde og alt var som det pleier. Lugnt.

Å komme tilbake til Tjurpannan var vakkert og herlige. Det var mye folk her, men kan skjønne det. Stedet og været. En uslåelig kombinasjon. Jeg tok ikke så mye bilder denne gangen, men noen ble det. Å utforske hele stedet gadd jeg heller ikke. Slappe av, tenke, se seg rundt, føle stemningen og være ut mot havet.

Deilig. Jeg trengte dette, så sårt. Stedet er en oase og hatt hytte her, vel det hadde vært en drøm. Feberdrøm kanskje, men likefullt en drøm. Jeg liker drømmer. De er gode. Særlig de som blir virkelige.

Del II – Hjemturen

Publisert 29.07.2011, 21:00
Oppdatert  30.07.2011, 13:30

Del på Facebook Del på Twitter