Mobbing er et alvorlig problem og ikke noe man kan feie unna med ansvarsfraskrivelse.

MÃ¥ ta ansvar

Han pleier å si at en av hundre er slemme og viser til at 99 av 100 personer ikke klarer å ta vare på seg selv. Hvor har han så disse tallene fra og når blir de presentert for oss? Og vet psykolog Andesen hvor de 99 av 100 ikke klarer å ta vare på seg selv? Jo, fordi de aldri har fått eller mest trolig vil få noen form for hjelp. Hverken i barnehage, på skole, i jobb eller det offentlige tar mobbingen alvorlig nok.

For å klare seg selv, må man ha drahjelp og det er litt merkelig at en psykolog nærmest kan drive å avfeie dette. Nesten som man lurer på om det med dette, betyr at mobbingen og mobberne legitimeres. Hvorfor? Ord kan gjøre like vondt som voodoo eller trolldom i det hele tatt. Ikke undervurdèr et ords sprengkraft.

Samfunnet må ta mer ansvar og bekjempe mobbing med konkrete tiltak, strafferammer, sanksjoner og preventive metoder. En psykolog som forsvarer mobbere bør vel få sin autorisasjon vurdert på nytt også.

Likegyldighet

Videre fremmes jo nærmest likegyldigheten og dens skremmende prinsipper og merk deg disse ordene:
– Jeg vil ikke definere det, nÃ¥r man blir spurt om hva mobbing er. Man unngÃ¥r altsÃ¥ temaet og vil ikke ta noen stilling til det. Kan dette tolkes som noe annet enn likegyldighet? Og dette er ikke akkurat et enestÃ¥ende tilfelle. Holdningen sprer seg som ild i umoralskt, knusktørt gress.

Mobbing begynner med uskyldig lek og erting, så utvikler det seg til noe mer. Enten på mentalt og fysisk plan over kort som lengre tid. Ethvert trent og våkent øye kan da se dette. Det er ikke snakk om å føle i øst eller vest, men faktisk å føle et ubehag på kroppen direkte.

Orm vs fisk

Et menneske klarer da å se forskjell på en orm og en fisk. Det samme mennesket vet når alt kommer til alt forskjellen på rett og galt også. Selvfølgelig finnes det de som kan utnytte en situasjon og føle seg mobbet. Også for manipulasjonens skyld. Og misforståelser eller feilbedømmelse av en situasjon oppstår. Men tror man virkelig at 1 av 2 nordmenn som sier de har opplevd mobbing i barndommen lyver?

Det er så drøyt og hovmodig at jeg ikke finner helt ord for hva man skal svare til slikt. Muligens greit, siden jeg nok ville angret i ettertid. Men at jeg er betenkt og føler en viss avsky skal ikke stikkes under en stol.

Ingen ønsker å grue seg for å gå på skolen eller jobben. Heller ingen ønsker å få ødelagt barndommen sin, slik mange har pga nettopp mobbing. Noe mobbing er ikke mobbing og det kan man rydde opp i, dersom man har effektive tiltak og tar ansvar.

Kommentar: Det betyr ikke at man skal ignorere og ufarliggjøre mobbing som samfunnsproblem, metodikk og virkemiddel. Ved å legitimere mobbing begår man en grov feil og i et rettssystem som virker, burde dette vært straffbart uten noe om eller men. Hvorfor forsvarer du mobberne? Hvorfor oppmuntre de?

Publisert  11.02.2011, 19:00
Oppdatert 12.02.2011, 14:48

Del på Facebook Del på Twitter