Mobbingen er en moralsk epidemi, men svarene og kuren finnes fra før av.

VÃ¥r egen fiende

Mennesker har den så lite sjarmerende egenskapen at de kan være sin egen verste fiende. Mentalt, i sinn, tanker og handling. Også her ligger hele nøkkelen og svaret til all mobbingen. Nemlig selvfølelsen. I dagens samfunn så vektlegges ikke denne svært viktige egenskapen på langt nær nok. En ting er oppdragelsen hjemmefra, en helt annen ting er selvfølelsen og hvordan man oppfatter seg selv og andre.

Allerede i barnehagen burde fokuset vært rettet på personlighet og personutvikling. Selvfølelse stimuleres best gjennom stimulering og da snakker vi om lek, læring, sosiale aktiviteter og holdningskapende arbeid. Dette i selv kunne lagt et viktig verdigrunnlag og forebygget mye mobbing allerede fra femårsalderen av.

Felles ansvar

Jeg har ment mye om mobbing, men tror en montessorilærinne har rett når hun sier at vi alle har et felles ansvar. For mobbingen får pågå fordi så mange står å ser på eller lar det passere. Enten det nå være seg lekekamerater, klassekamerater, arbeidskollegaer, familiemedlemmer eller venner. Vi vil nok innerst inne, men lar allikevel være. Akkurat der begås den største feilen av dem alle.

Selv har jeg ikke innsett dette og det gjelder såvisst for så mange andre. Mobbing kan stoppes, men dette krever at den faktisk blir stoppet. Selvom dette kan føre til at det negative fokuset rettes mot akkurat deg.
Står mange nok sammen så vil mye av vitsen med å plage, mobbe eller trakassere noen bli borte.

Det indre slag

Mobbingen begynner altså ikke i barnehagen eller i skolen uten en grunn. All mobbing har sin opprinnelse. I deg og meg, selvom du egentlig ikke mener eller ønsker det. Den ligger latent i ethvert menneske og kan begynne med noe så uskyldig som en kommentar eller grimase. Våre egne verdier, teste grenser og gjøre ting man normalt ikke ville gjøre.

Er ikke selvfølelsen bra, så oppfører man seg heller ikke bra mot andre. Mobbere tyr til mobbing fordi de selv føler seg usikre og har behov for bekreftelse. Dette kan gjøres ved å plukke ut en person, en gruppe eller en sak. Men skal ikke til. Omfanget derimot, det kan bli voldsomt. Om ingen griper inn og setter ned foten.

Publisert 01.01.2010, 01:15
Oppdatert 01.01.2010, 01:30

Del på Facebook  Del på Twitter

BÃ¥de Blondinbella og norske Ulrikke Lund kan bekrefte det.

Rykter og tull

Du trenger ikke være svensk eller norsk for å skjønne at for mye publisitet kan slå knallhardt tilbake på deg selv. Her hjemme har vi den gode gamle janteloven. Hva med Sverige? Man er vel neppe noe mindre misunnelig der. Lykkes du for mye eller bli hypet opp over tid så kan det bli til noe negativt.

Hvorfor er det slik? Ganske enkelt fordi ikke alle tåler at andre har suksess og oppnår noe. Da er det lettvint å sette ut rykter og usannheter. Så baller det på seg med spekulasjoner, tull og en dose med dævelskap. Slik skapes en ond sirkel.

Lettsindighet

Det er noe med folks lettsindighet og særlig på internett. Det er lett å stelle istand en masse kaos med noen tastetrykk, men svært få vil stå inne for slik oppførsel. Prøver man å fortelle folk om nettvett så blir tonen fort stygg. Hvorfor? Rett og slett fordi dette er internett og misforståtte oppfatninger om at loven ikke gjelder her.

En av ulempene og da tror mange nettbrukere at det er helt fritt frem for. Behovet er ikke der for å følge noen etikette eller besinne seg. Mange velger da å øse ut av seg eder og galle, under påskudd av misforståelser eller en dårlig dag. Som gitt eksempel.

Ingenting er hellig

I grunn og bunn så handler det om at internett ikke gir noen hemninger. Ingenting er hellig og ingen grenser er for drøye. Selvsagt er ikke dette sant, men svært mange synes å ikke ville forstå det. Fordi nettbruken idag tillater dette. Ytringsfriheten som påskudd og helt feil bruk av denne har høy pris. Den bør heller ikke fungere som en sovepute.

Det triste med at bloggere gir opp, er at de som misbruker retten til å ytre seg vinner frem. Ikke bare er det et tilbakeslag for det ytringsfriheten opprinnelig handler om, men det belønner også mobbing og sjikanering. Akkurat det er tragisk.

Publisert  11.01.2009, 14:47
Oppdatert 05.02.2010, 03:50

Del på Facebook  Del på Twitter