Om man snubler i asfalten, så er det å rense sårene, børste av seg støve og reise seg igjen.

La en ting være fastslÃ¥tt en gang for alle, Ã¥ være syk er ikke greit eller gøy. Det er ikke feriedager, «Grodager«, kose seg under pledd og se film dager. Det har vært tunge dager og usosiale dager. Jeg gleder meg til Ã¥ være blant venner igjen, være ute, ta bilder og gjøre de tingene i hverdagen som gir meg mening og glede. Men det gir ogsÃ¥ tid til Ã¥ tenke og reflektere.

Ikke all motgang takler jeg like godt, viljestyrken er ikke så sterk som den burde være og noen vaner tar nok lengre tid å vende om. Men ingen kamp vinnes om man ikke kjemper. Om jeg har forstått dette før, så er det krystallklart for meg. Det kan ikke bli klarere.

En annen ting som er skuffende er årets fotosesong. Den har blitt preget av regn, regn, regn og enda mere regn. Derfor er det blitt mindre Metrobilder og bilder generelt enn planlagt. Metroprosjektet må nok påregnes forsinkelse. Men hva kan gjøre med vær og vind? Ingenting. Man må bare vente på de rette dagene og de rette øyeblikkene. Jeg er klar.

Så de fotoskuffelsene jeg har, ligger ikke i kamera og at man tar noe dårlige bilder får så være. Det er trening og mer trening som må til. Men altså overnevnte grunner. Jeg håper Oktober blir en bra høstmåned med fine dager og muligheter for masse gode senhøstbilder.

Igår hadde jeg en fin dag sammen med god venn som det var godt å se igjen og turen gikk til blant annet Tveita Senter. Det er en ting jeg merker meg på flere kjøpesentre og det er at butikker og/kjeder varer ikke lenge. Det går en stund og så er de like fort borte som de dukket opp. På 1980 og 90-tallet var det ikke slik. Ikke i begynnelsen av det nye årstusenet heller.

Noen sentre har en høyprofil, mens andre er mer lavskala. Blant annet mitt lokale senter. Mye av forklaringen ligger nok også i tidene nå med finanskrise og usikker situasjon i Europa som USA. Å drive butikk i disse dager er nok knalltøft.

Gode nyheter og gode saker  hva er det? I 2011 og særlig etter 22.07 så synes jeg særlig de norske avisene har blitt utrolig ensporede og har et usunt fortellerbehov som virker mer som en agitasjonsgreie fremfor god journalistikk. Har vi virkelig behov for å vite hver detalje om en mann som tok liv av nær 80 mennesker og har gjort ubotelige skader?

Jeg tenker over og den siste tiden. Føler det er på tide som oss som meg å komme seg litt videre. Bli mer tålmodig, mer besluttsom, utholdende og på den andre siden mer ansvarsfulle, bevisste over sin rolle og langt mer kritiske. Begge deler gjelder for oss som meg.

Skrevet for Torsdag 22. september 2011.

Publisert  22.09.2011, 01:30
Oppdatert 22.09.2011, 02:00

Del på Facebook Del på Twitter

Ukens sitat:

Tittel: PST har tabbet seg ut igjen som vanlig
Link: Forfatterduo refser PST
Copyright: Aftenposten
Foto: SXC

Ukens lyd:

Tittel: A Thousand Lies – 1994 (USA)
Artist: Machine Head
Info + tracklist
Nettsted: Machine Head

Ukens bilde:

Tittel: Måke på Tjuvholmen
Sak: Ukens bilde – Uke 37-2011
Copyright: TT
Kamera: Canon EOS 45D
Objektiv: Ikke oppgitt

Ukens filmklipp:

Tittel: Her går kokkene løs på hverandre
Sted: Ukjent
Nettsted: Dagbladet
Kamera: Dagbladet
Info: The Flying Culinary Circus med litt kulinarisk galskap

Ukens film:

Tittel: Firewall
Kategori: Thriller
Regi: Richard Loncraine
Skuespillere: Harrison Ford og Paul Bettany mfler
Nettsted: Firewall
Terningkast: 4

Publisert  17.09.2011, 01:00
Oppdatert 17.09.2011, 01:30

Del på Facebook Del på Twitter

Uvirkelig var det den gangen og uvirkelig er det fortsatt idag 10 år senere.

Husker dagen godt. Javisst, gjør jeg vel det. Kunne vært igår. Dette var en tirsdag og hadde akkurat kommet hjem fra jobben. På den tiden jobbet jeg i Bravida på Fornebu og skulle sjekke nyhetene på TV2. Da kom sjokket. Jeg så bildene fra World Trade Center og så med store øyne at et fly treffer tårn èn og lurte på hva som foregikk. Var dette nyhetene eller en actionfilm med feil sendetidspunkt?

Men det var nyhetene og når fly nummer to traff det andre tårnet, så gikk det opp for meg. Mange timer og mange nyhetessendinger senere ble det klart at dette virkelig var terror. Jeg måpte, gråt, drakk te, spiste og så nyhetssendinger hele den dagen. Man frøs til is i sjokk og vantro.

Uskylden, i den grad man kan kalle dette det, var borte. For godt. Verden var og er et livsfarlig sted. Det visste jeg fra før av, nå ble verden mye farligere. Sikkerhetstiltakene ble mange, mistenksomhet, man skulte mer på andre, var forsiktigere og tok ikke unødige sjanser. Så begynte krigen mot terror. Afghanistan og senere Irak.

Men hva har forandret seg? Jo, det er nok blitt øst mot vest og agressjonen mot den vestlige verden er større enn noen gang før. Det man ikke trodde kunne skje, skjedde og for bare uker siden ble jeg påminnet det.
På en litt annen måte. Men dog. Jeg minnes de døde og tenker på deres etterlatte. Terror må aldri få vinne.

Publisert  10.09.2011, 21:00
Oppdatert 11.09.2011, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dags for numero 22. Ikke catch 22 vel og merke.

Britiske medier mesker seg over at de har vært på Utøya og ikke lyttet til AUF sine ønsker. Om de har behov for å oppklare det faktum at de er ufølsomme og gir blaffen, så trengs ikke det. Den jevne avisleser vet nok dette godt fra før av. Desverre. Mediene burde i det hele tatt vise mer hensyn og opptre fornuftig nå. Noe som også innebærer at man ikke må trykke bilder av en massemorder hver eneste dag.

Jeg forstår at folk har sterke følelser rundt dette og har behov for å få avklart mange ting. Men å blindt la seg bruke i en farlig mann sitt spill og opptre som nyttige fjols vil bare skade mediene mer enn hva godt er. Ønsker de virkelig å trigge flere til å begå terrorhandlinger i fremtiden? Kynisme vs salg for enhver pris.

Det skrives mye om valgkamp og morsomme utspill fra den nyvalgte KrF-lederen. Friskt. Men, etter å ha sett denne debatten er inntrykket: ord, ord, ord og akk så tomme tomme ord. Snakk er billig og handling er dyrt.
Men handling gir ihvertfall resultater. Tomsnakk gir ingenting. Det var ikke akkurat slik at jeg fikk lyst å smøre meg inn i grønn gele, juble og løpe gatelangs midt på lyse dagen. Ikke at det var aktuelt uansett.

Terror eller jordskjelv? Det Hvite Hus, Pentagon og Capitol Hill ble evakuert etter et kraftig jordskjelv på 5.9 richters. Heldigvis ser skadene ut til å være moderate og noen spøker til og med om dette i ettertid. En venn av meg i Baltimore var ihvertfall rystet og skjønner hun godt. Unner ingen å oppleve dette.

Foto. Foto er moro og balsam for sjelen. De siste dagene har det blitt mye bilder. Etter månedsvis og mye snakk dro jeg med VampBea til Østensjøvannet. Med seks oppskårede brød og mye godt humør. Fuglene fikk mat, vi fikk gode motiver og mange fine bilder. Timene gikk fort slik de alltid gjør når man har det koselig. Det var i hele tatt en fin fin dag.

Fremover kommer det nok mye bilder fra denne fototokten og fra Tjuvholmen der måkene fikk brød og noen herlige bilder ble foreviget. Det er utrolig for tamme og nærgående måkene er der. Fugler er i det hele tatt herlige og så elskelige dyr. De gir ikke bare bra motiver, men så mye glede, latter og smil.

Vann er vått, himmelen er blå og livet kjennes godt. Det er både som rim og et faktum å konstatere.

Skrevet for Tirsdag 23. august 2011.

Publisert  23.08.2011, 19:00
Oppdatert 25.08.2011, 15:30

Del på Facebook Del på Twitter

Ujevn kamp? Litt usikre odds gjør ikke noe for Ukens.

Ukens sitat:

Tittel: Uten empati
Link: Massemorder viser null empati
Copyright: Dagbladet
Foto: SXC

Ukens lyd:

Tittel: When Moonshine And Dynamite Collide – 2010 (USA)
Artist: Jackyl
Info + tracklist
Nettsted: Jackyl – The Official Site

Ukens bilde:

Tittel: De tre på sokkel
Sak: Ukens bilde – Uke 33-2011
Copyright: TT
Kamera: Canon EOS 1000
Objektiv: Ikke oppgitt

Ukens filmklipp:

Tittel: Den spytta meg i trynet
Sted: Ett sted i Norge
Nettsted: VG
Kamera: VG-TV
Info: Programleder fikk ublidt møte med en lama

Ukens film:

Tittel: Rise of the Planet of the Apes
Kategori: Sci-Fi/ Action
Regi: Rupert Wyatt
Skuespillere: James Franco, Freida Pinto og John Lithgow
Min vurdering: Smått geniale apestreker
Nettsted: Rise of the Planet of the Apes
Terningkast: 4

Publisert  20.08.2011, 17:00
Oppdatert 20.08.2011, 20:00

Del på Facebook Del på Twitter

På en dag der ettertanke og undring spiller inn så passer det fint å dele denne.

Hva denne låten betyr for meg? Den betød starten på en ny tid og et nytt liv.

Publisert  19.08.2011, 14:00
Oppdatert 19.08.2011, 14:35

Del på Facebook Del på Twitter

I natten. Alene. Tankene daler som sneen ned i sjul (om noen måneder til eller fra).

At jeg er ulykkelig nå skyldes min egen dumhet. Den må jeg gjøre opp for som en mann for senere idag. Forsoning. Men ikke alle tanker er basert på denne. Mange ja, men ikke alle. Tenk at man er så glad i et øyeblikk og så trist en stund senere. Jeg har tenkt i det siste, over ting og mennesker som har vært tidligere i mitt liv. I det gamle, litt i det nye og generelt.

Begynte å tenke litt på hva man savnet, hvem man savnet og hvorfor man savnet dem. Hvem man minnes rett og slett. Fordi det èr mennesker som har gjort et stort inntrykk på meg i mitt liv og dyr også. På godt som vondt.

Jeg savner så mange og minnes like mange. Mest av alt en mor og far. Såvel som bestemor og bestefar. Tidens tann, så for tidlig eller av andre grunner. Grå er jeg blitt i håret. Tiden, altså igjen. Er også en grunn. Det er godt å savne noen og noe, men også vondt. Ikke alltid så lett å forstå, men slik er det med sterke-såre følelser.

Det finnes også de man ikke aner hvem var, men som savner like mye. Fordi de skulle vært iblant oss nå, men ble revet bort så altfor tidlig. For to dager siden fikk jeg endelig vist dem den siste ære. Sant og si så prøver jeg på det hver eneste dag, dem som alle andre.

Publisert 19.08.2011, 02:30
Oppdatert 19.08.2011, 02:45

Del på Facebook Del på Twitter