SV og Sp sier nei og nå er regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen avhengig av Høyre for videre gang i saken.

Personvernet vil lide

Som jeg tidligere har vist til i sakens anledning, så er det altfor mye lettvinte løsninger og løse indisier som brukes som argumenter for å få igjennom en lov som vil overvåke deg 24-7 og samle alt av tele-data trafikk og svært sensitiv informasjon om deg. Det er en penere måte å si på, at man muligens skal kunne ta deg om du tenker å gjøre noe galt.

Personvernet er det første som vil få lide for dette og regjeringen har enda tilgode å komme med virkelige gode argumenter. Barnepornografi, terrortrusler og økt ulovlig trafikk over nettet er blitt brukt som klassiske hovedargumenter. Det er intet godt argument for å ta fra folk privatlivets fred og fjerne en borgerrettighet.

Forenkling

Politiet har tidligere argumentert for, med at de trenger gode løsninger for å kunne få has på kriminelle som opererer i større grad enn før via nettbasert kriminialitet. Allikevel så blir det altfor lettvint å kreve full overvåkning når det finnes andre fullgode løsninger som både politiet og myndighetene kan benytte seg av. Er vi iferd med å bli vitne til farlig giddaløshet?

Forenkling har aldri ført til noe som helst godt. Hva dette forteller meg er at regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen ikke har tillit til det norske folk. Når de er så ivrige etter å hamre igjennom dette direktivet, åkkesom så betyr det at man kollektivt gir et helt folk mistillitsstempel. Dette er grovt og et slag under beltestedet.

Kommentar: Oppgave nummer èn bør være å styrke personvernet og privatlivets fred. Si klart og tydelig nei til Datalagringsdirketivet og skaff heller politiet bedre verktøy som ikke krever eller fordrer total overvåkning. Basert på løse indisier og manglende tillit til det norske folk.

Publisert  12.01.2010, 16:00
Oppdatert 12.01.2010, 17:35

Del på Facebook Del på Twitter

Siden forrige artikkel om temaet har det skjedd litt.

Grensesetting

Skillene mellom for eksempel The Pirate Bay saken i Stockholm og Telenors rettssak om samme tema i Asker og Bærum Tingrett, er egentlig til forveksling ganske like. Samtidig er de like ulike som natt og dag. Ihvertfall om man ser på utfallet av sakene. Igjen kan man trekke en videre paralell til datalagringsdirektivet og debatten rundt dette. Felles er det at dette handler om grensesetting.

Hvor skal egentlig grensen gå for jakten på fildelerne? Hva med terrorister og pedofile? Eller hva med de som driver med skattesnusk og vinningskriminalitet? Og hva så med deg og meg som tilfeldigvis befinner oss midt i den digitale skuddlinjen? Er overvåkning til enhver tid den eneste løsningen?

Billige poenger

Jeg er ikke videre imponert over Helga Pedersen retorikk da dette (igjen) baseres på barnemisbruk, altså pedofili og kriminalitetbekjempelse. For all del, jeg tar ikke lett på dette. Men det er en liten brøkdel av hva et slikt direktiv vil få å si. Som tidligere poengtert, så blir som å innføre en totalløsning som bare vil dekke noe. Dessuten vil overvåkning dekke mye mer enn skjellig grunn til mistanke.

Har du først fÃ¥tt et øye pÃ¥ deg, sÃ¥ vil det ikke slippe deg av synet sÃ¥nn uten videre. Dette burde være ganske opplagt og opplyst om nÃ¥. Jeg godtar heller ikke Kripos sitt «bare mÃ¥ ha det» argument sÃ¥nn uten videre. Men overvÃ¥kningstradisjonene i enkelte kretser er dype og det pÃ¥virker objektiviteten ogsÃ¥.

Beskyttelse og kontroll

Det høres egentlig ganske så behagelig ut. Noen passer alltid på deg og vokter dine skritt. Skulle du være litt glemsk en dag, så vil systemet alltids kunne bistå deg. På sin egen og litt spesielle måte. Låter det som musikk i dine ører?  Til et viss punkt hadde det nok gått an for de fleste. Men det var igjen dette med disse grensene da og ikke minst privatlivet. Altså i min egen stue.

Et overvåkningskamera der eller andre steder vil ikke være noe garanti for beskyttelse. Kontroll derimot, etter en god gammel DDR-modell vil det nok være ja. Å erstatte mistanke og etterforskning med betingelsesløs overvåkning er nok en enkel løsning. Men ikke særlig gjennomtenkt eller god på noen måte.

Det er en fin måte å fortelle deg rett i fleisen at du ikke har tillit og derfor skal du følges 24/7/365. Noen grunn trengs ikke, så lenge du oppfattes som en trussel på den ene eller andre måten. Hvorfor ikke bare kalle en spade for en spade?

Publisert  09.11.2009, 18:00
Oppdatert 12.11.2009, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter

Er personvernet bare en eneste stor vits?

Vil se mappen din

Personvernet er avhengig av å ha helt klare rammer for hva som er lov og ikke er lov. Denne gangen er det ikke EU eller piratjegere som vil sette loven tilside. Men derimot NAV. Unnskyldningen er at de vil ta trygdesvindelere og nå vil de ha tilgang til mappen din. Uten at du skal få vite om det.

Dette er et forsøk på tvilsom praksis og Datatilsynet reagerer sterkt. Etaten som er underlagt staten går her altfor langt. De vil med tydelighet sette loven tilside for sitt eget godtbefinnende. Det er riv ruskende galt og ulovlig.

Les hele saken
Vi må ikke sove

Kommentar: Problemet ligger i den unnvikende holdningen Norge har ovenfor overvåkning. Til dags dato har ikke EUs datalagringsdirketiv eller debatten rundt personvernet blitt tatt alvorlig. Skal vi ha det slik?

Oppdatert 21.09.2009, 01:30

Del på Facebook Del på Twitter