Mens ting er i konstant endring skal jeg dele litt nytt med dere.

For noen ting èr nettopp det, i konstant forandring. Helt siden den trange fødselen i 2006 og noen navne og profilskifter senere, så begynner ting å sette seg. Noe linkearbeid igjen, noe oppdatering av statisk info, men mest av alt: en satt identitet. Sånt kan ta tid, som i åresvis. Jeg har prøvd mye. Noe har fungert og mye har ikke fungert.

Idag skrev jeg mitt første dikt, lydklipp er nå blitt tatt i bruk og iløpet av høsten blir det et mindre ansiktsløft på nettsidene. Det har tatt litt lengre tid enn forventet, men dette er forhold jeg lite kan gjøre noe med. Det kan bli interessant og samtidig kjærkomment. Etter seks år trengs litt «lakkering av vraket».

De som titter innom nettsidene bør merke seg at mange gamle artikler er blitt flyttet til kategorien Webarkivet.

Film er noe av det jeg anser som kultur med den store K`en. At man har blitt kresen med årene er helt klart. Skal iløpet av kort tid se The Wolfman, Kon-Tiki og har store forventninger til Hobbiten som kommer på kino mot slutten av året.  Den siste Batman filmen ser jeg også frem til å se, men dog på Blue-Ray. Har vært for mye styr rundt den filmen til at den bør sees på kino. Filmanmeldelser kommer.

Sladder er vel litt innen samme sjanger eller kan vel sies å være det. Nå er det duket for enda en runde med Farmen, som jeg gjetter meg til at kommer på TV i 2013. Hva det er med dette programmet vet jeg ikke helt, men det er vel noe med å se hvordan folk reagerer i en presset setting der man må leve anno 1912.

Selvtillit kan være enten en pådriver og gjøre godt, eller så kan det være en pine når man føler seg helt på bånn og omtrent har det som en tornebusk i stormfylt vær. Våt, filleristet og uten adresse. Men musikk, det å dele sine tanker eller bilder har hjulpet og hjelper. Gode venner er også fint å ha i slike stunder. Pilen peker oppover igjen, jojo`en er kastet veggemellom og det er grunn til å smile. Ting går jo fremover. Er musikk en form for terapi? For meg har i det ihvertfall vært det siden tenårene.

De neste to uke skal jeg dele en bildeserie med dere, fra Østensjøvannet på denne tiden ifjor. Akkurat ett år siden i disse dager. Fugler, himmel og stemningsbilder får jeg aldri nok av. Sharkey skal snart til pers også, så forvent enda mer bilder fra samme kant i en fremtid nærmere enn du forventer.

Fremtiden er nå, det er idag og imorgen historien skrives. Snart skal deler av heimen pusses opp og bilder legges muligens ut. Mens skulderne senkes, bøker leses og det er tid for å bli skikkelig voksen. Ikke bare litt, men helt. Er du flink til å gi ting tid? Det er ikke jeg, eller det vil si: jeg var ikke. Nå må jeg være det. For å trekke enda en paralell tilbake til da nettsidene startet, så ville jeg gått i taket. Men idag? Nei.

En tyrann 3000 kilometer unna eller 3000 tyranner èn kilometer unna. Når noen prøver å trekke deg ned, så ikke hør på dem. Skjenk dem heller gode tanker. Du er bra nok, du er bra og har alltid vært bra. Smil, senk skulderne og tro. Vi har alle tro, men er ofte litt for opptatt med uvesentlige ting til å forstå det.

Skrevet for Søndag 26. august 2012.

Publisert  26.08.2012, 17:30
Oppdatert 26.08.2012, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jo da blir det store problemer. Som kan ende med overfall.

Absurd oppførsel

Opp igjennom årene så har jeg tittet på eller gløttet til flere slike tv-serier. Robinson, Farmen, Paradise Hotel, Enstemmig og lignende konsepter. Nesten uten unntak har det også i ettertid vært flere episoder med deltagere og senere kjendiser som har blitt truet, hetset, overfalt eller angrepet fysisk fordi mennesker ikke greier å skille mellom skuespill og virkelighet.

I Dagbladet så mener medieprofessor Espen Ytreberg at det som oftest er psykisk syke personer som står bak slike trusler og overfall. Dette blir så altfor lettvint og er på det nærmeste trakassering av psykisk syke. Det er feilaktig. Alle som lever seg for mye inn i slike serier kan begå aburd oppførsel mot andre.

Må gå inn i seg selv

Jeg tror heller folk som ser på disse tv-seriene er nødt å besinne seg. Enten man er frisk, psykisk syk eller har tilbøyeligheter. Det går på helt vanlige ting som allminnelig folkeskikk og adferd.  Hva skal man så gjøre da? Nekte de å se på programmene? Vel, om du merker at dette provoserer deg og gjør deg sint så bør du faktisk slå av tv`en.

«Jeg ble så revet med». «Jeg ble så sinna». Beklager, men slike argumenter holder ikke som grunn til å true, trakassere eller gå løs på en deltager fra en tv-serie. Gjør du det, så er du virkelig syk og trenger profesjonell hjelp. Tvungen adferdsbehandling eller psykologisk behandling er da skrittet som bør tas.

TV gjør deg gal

Min lille brannfakkel er idag at tv og tv-serier i 2010 er iferd med å gjøre noe med mennesker. Ta bare en titt på sosiale medier som Twitter eller Facebook. Mang en forsker, psykolog, adferdsforsker eller lege ville blitt sterkt bekymret over folks oppførsel og hva de er istand til å vrenge ut av seg. TV kan ha en skadelig virkning på mange og det er fullt mulig å bli riv ruskende gal av alt for mye tv-titting.

Det er mange tv-kjendiser som har blitt pepret med hatefulle meldinger på sms, Facebook, i blogg eller på gaten. Det har gått for langt og altfor mange mennesker der ute viser en syk oppførsel som myndighetene bør ta tak i. Ett sted går faktisk grensen og i verste fall må fengsel eller tvungen behandling til.

Publisert  18.03.2010, 04:00
Oppdatert 18.03.2010, 04:05

Del på Facebook  Del på Twitter

Der igår sluttet fortsetter idaget.

Bang! Smalt det? Ja det gjorde visstnok så på Farmen igår. Har sett de to første episodene og konklusjonen er at dette har man sett før. Både en, to og tre ganger. Ingenting nytt med andre ord. Bare et helt nytt sted, i ny tidssetting og med nye deltagere. Selvfølgelig blir det krangling, konflikter, glede, sinne, overraskelser og alt annet som følger. Det er jo lagt opp til å bli slik.

Spetakkel kan det også bli ut av et prøvehopp. Jeg var for raskt ute i gårdagens bok med å gi bystyret skylden for dette. Dette var altså ikke tilfelle og helt feil av meg. Hvem som har ansvaret og hva som er rett eller galt? Jeg vet ærlig talt ikke. Men det trekkes kanskje litt langt nå. Eller hva?

Siden vi er inne på temaet spetakkel. Det er ikke bare Mohammedkarikaturer som skaper bråk. Tegninger av Jesus med sigarett og øl i hånden ble for mye for rasende indere. Hva er det egentlig med forlag, bladmenn, aviser og akademikere? Har de ingenting bedre å finne på? 24 millioner kristne indere føler seg forfulgt og naturligvis så forstår jeg deres reaksjon. Som igår så lovpriser jeg myndigheter som sier at nok èr nok.

Stigmatisering er ei bra. Aftenposten skriver at mange unge ber om hjelp mot religiøs tvang. Tilnærmingen er alltid den beste måten. Selvom det er en religiøs plikt. Jeg tror alle religiøse ville vunnet på det. En mal? Neppe, men mye kan gjøres med gode og enkle grep. Så gamle verdier kan holdes ved hevd i ny tid.

Undres på så mye. Fra tid til annen gjør jeg det. Mest over hvorfor tiden går så fort og hvorfor noen dager er så fartsfylte, mens andre lever sitt eget lille liv. 37 er blitt til 38. Merker jeg noen forskjell? Ikke ennå, men det kommer nok. Hvorfor svarer aldri noen politikere klart? Vet du hva? Nei det gjør du ikke. Men jeg skal si deg det: dette er en del av spillet.

Diplomati er heller ikke alltid så enkelt. En asyl-sak har skapt en knute på den diplomatiske tråden mellom Norge og Iran. Først ble en norsk diplomat utvist fra Iran og så svarte Norge med samme mynt. Jepp, jepp pappaen min er sterkere enn din også videre.

Den nye Holmenkollbakken ble ihvertfall innviet igår, og det var spennende å se Anette Sagen live sammen med en god venn og 6000 andre entusiatiske mennesker. Mye er nytt, men noe er det ikke. Jeg lar meg lure av værforholdene der oppe gang på gang. Det var like kaldt som sist og jeg frøs fra nesen til tåspissene. Derfor ble det ikke så mye bilder, men noen ble det. Uten at jeg er særlig fornøyd med de.

Men det er ikke så nøye. Det er anledningen, folkefesten og noe i den norske folkesjelen der man drar på tur med niste, anorakk, matpakke, termos med noe godt å drikke og sitte-liggeunderlag på lur. Ahh! Herlig, jeg simpelthen elsker det.

De siste dagene har det vært så nydelig vær og jeg øyner håp om at våren endelig er i anmarsj. Lyset ute er i seg selv en real oppkvikker og betyr så mye. Med ett er man mer våken, levende, en gløder litt opp og er som en spretten fole. Hvert år tenker jeg slik. Det gjentagende og like fascinerende mysteriet. Gi meg et bonsaitre og jeg gir det en god klem.

Nerder er undervurderte og naturens vrede bekymrer meg en smule. Dagens oppfordring er enkel: så påny når du har hugget ned og spist. Husk at selv snø kan brukes på nytt og at en advarsel er noe man faktisk bør lytte til. Idag unner jeg meg litt kake og et øyeblikks lykke. Hurra hurra, for meg. Ja, meg.

Skrevet for Torsdag 04. mars 2010.

Publisert  04.03.2010, 04:00
Oppdatert 04.03.2010, 04:10

Del på Facebook Del på Twitter