Desverre for Marvel og alle andre som «lukter» sensasjon.

Motivene felles

For noen uker siden trosset han frykten og dro opp i Ghettoen. Groruddalen, stedet alle vet om og hvor ikke alle vil bo lenger. Destinasjon var Romsås og Vestli. De nyoppussede T-banestasjonene. Begge var flotte og skuddene falt. Med kamera. Motivene ble felt, frykten overvunnet og stereotypene felt. Det er jo slik en surrete hobbyfotograf opererer.

Hvor var gjengene? Ikke vet jeg. «Jegeren» og hans «børse» møtte dem ikke. Nesten, bare nesten altså: litt skuffende. Men det er godt brukte kroner og nødvendige ting som Sporveien har gjort, der oppe ved grensen til Akershus.

Farlig mann

En sommer utbrøt et lite barn «Mamma, se den stygge mannen tar bilder av meg!» Men den lille tok så feil. Den stygge mannen tok bilder av T-banestasjon. Det er en sær og smal greie. Men en hobby som fikk sitt utspring fra barneopplevelser på det glade 70-tallet. Det er jo slik stereotyper får sin næring. «Alle» som ferdes med kamera er jo journalister og ser man på et barn er man jo «stygg og farlig».

Ja, kjempefarlig. Så farlig at ingen merket noe når man foreviget et stykk Nydalen T-banestasjon et lite gjesp tilbake i tid. Det er ikke mer enn åtte år siden denne nye og meget spesielle stasjonen ble åpnet. Nå har de første slitasjetegnene allerede vist seg. Litt betenkelig og trist.

På nytt ble børsa hevet. Det sa klikk-klikk-klikk. Så dro man hjem med fangsten. Vel overført og «renset» er man fornøyd. Lang tids frustrasjon og overanalyse er over. «Jegeren» kan hvile. For øyeblikket om ikke annet. Før nye stereotyper og jaktmarker venter.

Publisert  17.02.2014, 21:00
Oppdatert 18.02.2014, 00:30

Del på Facebook Del på Twitter

Kanskje jeg ikke helt henger med i svingene lenger.

Fornøyd

Nåvel, dette skal ikke handle om meg som ikke klarer å henge med i svingene lenger. Men derimot om julen og den gode, stille tiden man nyter. Er veldig fornøyd med å ha feiret en koselig jul sammen med folkene sine på bygda for en liten dag. Gavene var fine og kan kose meg med ny mikrobølgeovn, ny jakke, lue, skjerf, Macahans sesong 1 og 2 samt NCIS sesong 1.

For å nevne noe av det. Maten var ypperlig, gavene var som sagt like ypperlige og er kjempefornøyd. Å være samlet med familien bare nyte tiden sammen var veldig koselig. Håper det ikke blir så lenge til neste gang.
Jeg liker tradisjoner og samhold bedre enn man har villet medgi før. Men ting har forandret seg for meg.

Sterke inntrykk

Et par rolige dager senere, en juledagsmesse og tid for å besøke et kjært menneske jeg ikke har sett på ni måneder. Det gjorde et virkelig sterkt inntrykk på meg. Fordommene, frykten og irrasjonelle tanker har blitt utfordret. Han er akkurat den samme gode gutten som før. Om jeg ikke visste det tydelig nok fra før av, døm aldri et annet menneske. Uansett.

Å bli rammet av en avhengighet eller komme ut på den gale veien er noe som kan skje med alle. Og jeg kan uttale meg. For første gang sier jeg det rett ut: har sett nok av dette i oppveksten. Det skal så utrolig lite til. Besøket var veldig koselig og det ga meg samtidig endel ting å tenke på. Men det gjorde samtidig godt.

Ettertanke

Julen har vært og er fortsatt en tid for refleksjon, tanker og mye ettertanke. Tenk på alle de som har mistet noen, som er alene eller som ikke har det like godt som deg og meg. De må man ikke glemme. Mine tanker går også til de mange kristne i Irak, på Filippinene og i Kenya som har opplevd grusomheter de siste to-tre dagene.

Mitt håp er at vi blir flinkere til å ta vare på hverandre. I det som er igjen av høytiden og fremover. Naboskapet, medmenneskeligheten, nestekjærligheten og respekten for alt levende liv. Jeg ønsker dere alle en fortsatt velsignet og fredelig Julehøytid.

Publisert  27.12.2010, 18:00
Oppdatert 01.01.2011, 20:17

Del på Facebook Del på Twitter

Det kan bli interessant og en gammel rocker minnes rebelltiden.

Langhåret ramp

For som så mange andre tenåringer så var jeg langhåret, lettere rebelsk og hadde de lure svare på alt. Mötley Crüe, glitter stas og brak var ikke helt fremmed. Selvom det nok var de som likte glam-rock eller hårrock om du vil bedre enn meg. Til foreldere, tanter, onkler og alle andres forlystelse og forundring.

For noen var det en tilstand eller opprør, mens for andre var det en smakssak som senere ble til en livsstil.

Med hår til langt ned på ryggen på et gitt tidspunkt så ble jeg gjenstand for mange friske kommentarer. Homo, pøbel, berm, slask og ramp. Ack så mang en navn det kjære barn har hatt. Høres dette også kjent ut? Tenkte meg nok det. Klisjeene og til en viss grad fordommene.

Blir til film

Jeg trekker på smilebåndet når tankene glir tilbake til den tiden. Mange år og hårlengder færre. De samme klisjeene, de rareste forestillingene og de mest misforståtte fordommene eksisterer fortsatt idag. Blir vi aldri voksne? Det er mye enklere enn som så: nye generasjoner kommer etter og hår, rock og opprør vil aldri gå av moten. Myter handler ikke bare om å være myter, men også om å kjenne seg igjen og føle en identitet.

For mange er rock og tyngre rock nettopp det. Forfatteren Chuck Klostermann har lurt lenge på nettopp dette med rock, langhårete gutter og om de virkelig èr gutter. Så mye at at boken «Fargo Rock City» skal bli til film. En oppvekstskildring og hyllest til tungrocken.

Som arv

Jeg vil faktisk være den som påstår at musikk og musikksmak kan gå i arv. Det var ikke et fenomen noen kunne kle eller klippe av meg i ungdomstiden. Det ligger i genene mine. Riktignok så var hverken mamma, pappa eller noen andre i familien veldig til rockere. I en familie kan slikt ligge i genene, men bare slå ut hos enkelte. Alt har jo sitt opphav. Familiens sorte får da? Haha, der har vi nok svaret.

Men fra spøk til alvor: nå snart 20 år senere så hører jeg fortsatt på relativt tung og hard metalbasert musikk. Å si at musikk er en naturlig del av min hverdag er heller ingen dårlig løgn eller skrøne. Det er like naturlig som en varm deilig dusj, mat, en god tekopp og søvn. Derfor er musikk for meg en naturlig arv.

Kommentar: Om Mötley Crüe egentlig ropte til djevelen eller ei skal stå usagt. Både den ene som andre har sine meninger om musikk, budskap og alle mytene. Men er du åpen nok, så ser man lett at rock`n roll er som balsam for mange sjeler. Det går på hvordan man ser det og hva man vil se.

Publisert  24.10.2009, 19:00
Oppdatert 24.10.2009, 19:03

Del på Facebook Del på Twitter