Krenkelser

Jeg har merket meg at mange snakker om ytringsfrihet når temaet religion bringes på bane og debatten vris fort over på muslimer og intoleranse. Det èr fordi muslimene synes godt. Her hjemme og i resten av verden. De tar mye plass, de er godt synlige og vil bli tatt på alvor. Å krenke deres profet har resultert i mye raseri og mange sammenstøt. Noe jeg forstår godt.

Derfor er fokuset nærmest 100 % på muslimene. Det kan bli litt feil og ensidig. Grunnen er at alle religiøse er utsatt for krenkelser, trusler, intoleranse og opprivende konflikter daglig. Det er ikke bare ikke-kristne, aviser eller media generelt som står bak. Muslimer må og ta sin del av ansvaret.

I mange muslimske land blir kristne og mennesker fra andre trossamfunn gjentatte ganger holdt for spott og spe, de blir truet, myrdet og diskriminert pÃ¥ det groveste. Uten at muslimer der eller i Norge tar avstand fra dette. Ikke krenk vÃ¥r profet burde istedet vært: «Ikke krenk noen troende».

Alle har ansvar

Derfor mener jeg at muslimene og alle som deltar i tallrike demonstrasjoner mot trykkingen av karikaturer av Mohammed og må spørre seg om en annen sak: dreier dette seg bare om meg, mitt og ikke noe annet? Eller gjelder dette for alle tro? Jeg liker ikke å si dette, men mener at muslimer i altfor stor grad er for opptatt av seg selv og sitt.

Interessen for religionsfrihet, likeverd, medmenneskelighet og respekt for andre samfunnslag kommer i en helt annen rekke. Det blir helt feil, for da begår de et like grovt overtramp og er like skyldige i å skape et klima der hån, hat, intoleranse og fiedentlighet gjelder. Alle har et ansvar. Det gjelder også alle troende.

Enhet

Jeg vil minne om at alt har sin opprinnelse. Den ortodokse kirken og katolske kirken begynte et sted, det samme med buddhismen og Islam. Derfor kan ikke en gruppe troende i nyere tid kreve plass og forlange hovedherredømme bare fordi det passer seg. Å bruke argumentet at kirken har vendt seg bort fra sin opprinnelige lære holder heller ikke. Det stemmer jo ikke.

Derfor må alle troende slutte med å kreve utelukkende plass for sin trosretning. Det gjelder for alle verdens trossamfunn. Ikke bytt ut ydmykhet, dialog, viljen til å forstå og lytte med vold, undertrykkelse og krigføring. Likhet, likeverd og menneskeverd må alltid stå i sentrum. Uten unntak.

Oppfordrer alle troende til enhet. Respektèr at man har ulike skikker og søk brobygging, forsoning og bånd. Vi er alle brødre og søstre. Kjenn godt nok etter i ditt hjerte. Sannheten ligger der. Min støtte går til et helt fritt samfunn der man respekterer hverandre uten å måtte ty til krenkelser. Det èr mulig.

Publisert  13.02.2010, 20:00
Oppdatert 15.02.2010, 11:00

Del på Facebook  Del på Twitter

Dagens lille bok skal handle om synd, anger, tanker og merkelige observasjoner.

La oss holde ved observasjoner en liten stund. Jeg har jo skrevet litt om moralpolitiet. PÃ¥ Grønland i Oslo. Hva med det virkelig religiøse moralpolitiet som man blant annet finnes i muslimske land. Denne artikkelen sier litt om de og bare legg merke til bildet. Det lyser frykt av ungjentene som blir «instruert». Er dette en riktig mÃ¥te Ã¥ gjøre og praktisere dette pÃ¥?

Misforstå meg rett, jeg er for moral og ære. Men synes det blir bare trist når man bruker religionen til å holde mennesker nede og skremme, true eller tukte dem. Religion håndheves aldri bra ved å spille på trusler eller frykt. Det må ligge en sosiallære og grunnleggende forståelse i bunnen.

Det å angre eller beklage noe er jo ganske så vanlig for mennesker flest. Du har helt sikkert gjort deg og jeg også. Opp til flere ganger. Først nå, de siste par månedene så har jeg forstått hvor viktig det er å gjøre opp for sine feil. Særlig de siste dagene har jeg lært mye om konsekvenser av sine synder. Daglig så syndes det i hele verden, men det betyr ikke allikevel at det er greit.

Når man føler seg skikkelig trist, regelrett kvalm og forstår at det man har gjort er virkelig galt, så er du langt på vei. Hva gjør du for å lære av dine feil? Jeg har lovet meg en god del ting dyrt og hellig. Det krever sitt, men er også verdt det. I det lange løp.

En annen pussig observasjon jeg har gjort meg idag, er at man kan bli avhengig av absoulutt alt mulig rart. Noen er avhengig av alkohol, andre sliter med avhengighetsforhold til dop, kaffe, røyk, internett eller porno. Er du enig i tesen at porno kan være like avhengighetsskapende som kokain? Eller kjøper du teorien om at man har et problem dersom man daglig er på internett? Uansett tid på døgnet eller tidsmessig bruk?

Jeg tror ihvertfall man ikke skal undervurdere avhengighet. Vi staute nordmenn er for eksempel helt tv-gale. Tenk deg neste uke når OL begynner og vi sitter klistret til tv-skjermene. Kan dette kalles for en avhengighet også? Eller bare ren og skjær patriotisme eller midlertidig sportsgalskap? Tenk gjerne litt over den.

Spania takler ikke skuffelse og svik så bra. Nå er de gamle conquistadorer sinte på Obama for å ha avlyst en avtale. Skal man tro Aftenposten, så har ikke amerikas sterke mann engang fått noen invitasjon. Vel vel, feil kan jo skje og det går kanskje litt fort i svingene? Å gjøre feil er jo fort gjort, se bare på denne megleren. Noen feil koster ikke, mens andre blir derimot rådyre.

Apropos feil. Jeg har merket at mange har klaget på kulde og kaldt i vinter. Er du sikker på at det er så ille? Hva med nå som været har snudd helt på hodet? Sex på stranden, sol, tjohei og full guffe sier du. Jeg sier at alt har sin bakside. På en dag hvor temperaturen har sunket med hele 15 grader.

Skrevet for Mandag 01. februar 2010.

Publisert  02.02.2010, 22:00
Oppdatert 03.02.2010, 05:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Det er tid for å belyse et par ting litt.

Moralen sliter

2009 endte som mange vet med en tragisk skyteepisode på et kjøpesenter i Espoo. Finnene hadde fått en ny tragisk flekk på sitt nasjonale rulleblad. Seks mennesker døde. Sjalusi og hevndrap på ekssamboerens kollegaer var grunnen. Ikke mange timene inn i 2010 kan man lese om en kidnapping av en fire år gammel jente på en kant, mens karikaturdebatten igjen blusses opp påny.

Drapsforsøk på karikaturtegner flytter den sistnevnte debatten over i et nytt lys og kaster et farlig perspektiv. Råhet, uforsonlighet og mangel på dialog. Det går igjen. I vår tid så handler det om å gjøre opp der og da, ty til vold, skade mest mulig og la noen få lide mest mulig. Hva slags verden der det vi ser konturene av?

Det er en verden der volden rår og hvor moralen vakler. Samvittigheten og hjelpsomheten er nå blitt byttet ut med iskald kynisme over en lav sko. Som gir dramatiske konsekvenser for alle.

Intoleranse og misbruk

Både HMK Harald V og Pave Benedikt XVI advarte mot overforbruk og etterlyste mer menneskelig samhold i sine respektive nyttårstaler. Felles ansvar og mer omtanke for hverandre. I en tid hvor verden sliter med overbefolkning, gal forvaltning av naturressurser og hvor klimakrisen er den økende trusselen mot oss alle. Samtidig er vi mer intolerante enn noengang og gamle krangler blusser opp.

Karikaturkonflikten er blusset opp igjen, som nevnt lenger opp i artikkelen. Jeg mener fortsatt at reaksjonene var altfor voldsomme. Men det kan forstås, fordi muslimene opplevde dette som et hån mot deres religion.

Hvordan ville en avisredaktør reagert om en kristen eller muslim hadde trykt tegninger av dem eller deres familiemedlemmer med grove og sjikanøse motiver? Det ville blitt en huskestue og et lurveleven uten like med politianmeldelser og rettssaker på løpende bånd.

Dialog og fornuft

Jeg har ikke problemer med at medier eller folk er kritiske til religion og maktstrukturer som misbrukes. For misbruk, feiltolkninger og grove overtramp finnes. Det er ikke til å komme bortifra. Derimot så er det måten dette gjøres på og hvordan mediene fremstiller saker. Savnet av en debatt der dialog, fornuft og et helhetelig søkelys settes i fokus, er så tilstede.

Ved å dra opp gamle konflikter som ikke engang er løst, for å så gjemme seg bak en ytringsfrihet man ikke vet hvordan å bruke rett, blir helt feil. Dagbladet gjorde dette senest i julen og stigmatiserte i to artikler en milliard mennesker. Kildekrikk, dybde og fakta? Næh, totalt fraværende.

Forståelsens makt

Jeg mener at det blir med forståelsen for mennesker, religioner, kulturer, legning og særtrekk som med all mobbing. Det begynner inni oss selv. Selvfølelse, selvtillit og forståelse er alle innebygde redskaper i ethvert menneske som må utvikles kontinuerlig. Idag byttes forståelse og fornuft ut med kravet om å ytre sin rett til enhver tid.

Vi er sÃ¥ opptatt av Ã¥ kunne «si ting som de er». Men dette brukes som en utslitt sovepute og er et produkt av vÃ¥r egen misforstÃ¥tte selvgodhet. NÃ¥r vi ikke engang kan føre en fornuftig samtale, hvordan skal man da kunne nÃ¥ frem til og forstÃ¥ et annet menneske?

Forståelsens makt ligger i å kunne se ting fra flere sider i en sak, forstå flere kulturer og være villig til å finne løsninger på hvordan å fungere sammen, respektere hverandre til tross for ulikheter, uenigheter og mulige kulturforskjeller.

Kommentar: Inntil vi kommer dit, så vil verden være en rå, farlig og ufin plass å leve på. Mennesker har blitt slemmere. Forståelse har blitt byttet ut med manglende forståelse, selvgodhet gjelder istedenfor godhet.
Vold, konflikter og intoleranse gjelder fremfor dialog, toleranse og medmenneskelighet.

Publisert  03.01.2010, 09:40
Oppdatert 03.01.2010, 09:50

Del på Facebook  Del på Twitter

Noen tanker rundt dette følger i artikkelen og videoklippet.

 

Kommentar: Forbudet mot minareter er strengt. Men det er nå en gang slik at 57 % av befolkningen i Sveits har bestemt seg for dette. Skal man da sette tilside alle demokratiske prinsipper fordi verdensopinionen krever det? Jeg er imot dette. Man må heller jobbe for å finne en mellomløsning alle kan leve med.

Publisert  01.12.2009, 20:10
Oppdatert 01.12.2009, 20:20

Del på Facebook Del på Twitter