Lurer du på hva som skjer etter 12? Man ber da ikke om ulykke, gjør man vel?

Begeistre, ja jeg lar meg begeistre av Martin Beck og filmene i denne serien. Det finnes mye bra tv-krim der ute og mange tenker på Wallander når jeg sier svensk krim. Men helt siden midten av 1990 tallet har jeg latt meg forbløffe av Beck og spesielt rollefiguren Gunvald Larsson. Det er vel bare Garfield som får meg til å le (knegge) mer.

Når den siste Beck-filmen er laget, så skal jeg ha boksen. Det er sikkert og visst. Mens vi er inne på temaet film, så har jeg omsider fått sett ferdig Valkyrie og gitt den en filmanmeldelse også. Ble jeg ble begeistret? Tja, det er vel å ta hardt i. Men historie fra krigens dager er alltids av interesse, på sin litt spesielle måte.

Melodi Grand Prix har jeg nok allerede nevnt her, men nevner det igjen. Enda et fenoment som mange lar seg begeistre av. I disse dager sÃ¥ avholdes del-finaler. Sannelig har man gjort mer ut av konseptet enn i gamle dager da det kun var èn finale og dett var dett. «Dette er ikke slutten» sier en VG-artikkel fra igÃ¥r og gir bud om at en artist har rørt mange.

Helt siden jeg var en liten snørrvalp har dette med MGP bare vært for bakgrunnsstøy for det meste Ã¥ regne. Jada, jeg vet at vi har vunnet to ganger og det har man fÃ¥tt med seg. Men interessen har bare aldri vært der. Som med Gasolin, Kim Larsen og Thomas Ledin, servert av mor – sÃ¥ gikk dette inn i kapittelet under støy.

Men man får det jo med seg og kanskje lar engasjere, rive med eller bli overrasket av det allikevel. Snodig. Derimot så blir jeg bare trist av de lovløse tilstandene på Haiti nå. Men folk må være klar over at dette er et resultat av desperasjonen som råder og mennesker i ekstreme situasjoner har lett for å bli ville. Slik rovdyr kan være. Naturen rår og da kan selv mennesker bli et særs blodtørstig dyr.

Utsiktene er slettes ikke lyse for Haiti. Eksperter har alt konkludert med at det er vanskelig å bygge opp nye og sikre hus, mens andre varsler at det vil komme nye jordskjelv i fremtiden som også kan ramme svært hardt. Men man kan og skal aldri gi opp for det, selv når det ser mørkest ut.

Med disse ordene så gjør jeg meg klar til å møte en ny uke med nye muligheter. Det er mye på agendaen og jeg gleder meg til mange fine dager sammen med gode venner og nye opplevelser. Gårdagens feil som jeg ei nevner, skal rettes opp og endelig blir det tid for fotofiklerier igjen også. Driftsstyremøte venter også, hvor nytt styre for 2010 skal velges.

Jeg har endel tanker rundt dette med politikk og særlig skolepolitikk. Men de skal jeg komme tilbake til på et senere tidspunkt. Hvis livskvalitet, fremtid, satsning og prioriteringer som betaler seg er det viktigste. Ha en fin mandag alle sammen.

Skrevet for Mandag 18. januar 2010.

Publisert  18.01.2010, 02:00
Oppdatert 18.01.2010, 07:55

Del på Facebook Del på Twitter

Ukens mesker seg med manisk moro.

Ukens sitat:

Tittel: NAV er ikke skakkjørt
Link: Bjurstrøm friskmelder NAV
Copyright: Nettavisen
Foto: SXC

Ukens artikkel:

Tittel: Personvernet teller mest
Link: Frihet fremfor kollektiv mistanke
Copyright: Tommy`s Tanker
Terningkast: Ikke relevant for artikkel
Foto: SXC

Ukens lyd:

Tittel: Always – 2010 (Norge)
Artist: Stage Dolls
Info + tracklist
Nettsted: Stage Dolls Official Website

Ukens bilde:

Tittel: Farlig og vakkert samtidig
Sak: Giftsky over Bergen
Copyright: VG
Kamera: Ikke oppgitt
Objektiv: Ikke oppgitt

Ukens tanke:

Tittel: Eier ikke media skam?
Link: Tom Nordlie raser mot media
Anledning: NRK gjorde narr av Nordlie
Copyright: Dagbladet
Foto: SXC

Ukens filmklipp:

Tittel: Her begynner skjelvet
Sted: Haiti
Nettsted: VG
Kamera: Overvåkningskamera
Info: Kraftig jordskjelv på Haiti

Ukens film:

Tittel: Sherlock Holmes
Kategori: Action/Eventyr
Regi: Guy Ritchie
Skuespillere: Robert Downey, Jr og Jude Law
Min vurdering: Heftig og morsom galskap
Nettsted: Sherlock Holmes
Terningkast: 5

Publisert  16.01.2010, 15:30
Oppdatert 16.01.2010, 16:35

Del på Facebook Del på Twitter

Med en honnør så går torsdagen inn i fredagen.

Det betyr altså pr definisjon at helgen er nær og vi er halvveis ut i januar måned. Jammen så har ikke denne måneden gått fort også, etter en litt treg og dvask start. Ettertenksomt spør jeg meg om gårsdagen virkelig var sann og innser at den virkelig var det. Aversjonen mot tallet 13. er ihvertfall ikke blitt noe mindre, av flere grunner.

Haiti og de grusomhetene de har opplevd gjør sterkt inntrykk på meg. Sterkt og ekkelt inntrykk ble det også i natt da selskapet som drifter nettsidene mine tok en tur i asfalten. Lenge kunne det se ut til at sidene mine var borte og den iskalde følelsen av skrekk og vantro bredde seg. Men det gikk bra tilslutt. Takk gud for det.

V som i venner, gode venner og hjelpsomhet er så gull verdt. I så måte er VampBea, som har webdesignet og gjort disse sidene mulige helt enestående. Uten hennes fantastiske innsats, så hadde ikke dette vært gjennomførbart. Det kan jeg si med en eneste gang. Hva det var som egentlig skjedde i natt? Det vet jeg ei, men for en opplevelse. Kunne fint vært foruten det.

På en annen side, så er det jo slike ting som må til. For å innse hvor mye venner betyr for meg og hvor viktig det er å være takknemlig for det man har, uansett størrelse, verdi eller betydning. Jeg ser på hele episoden som en sterk påminnelse og er glad for at alt er ved det normale igjen.

Latter, glede og kos. Ja torsdagen var en fin dag fra begynnelse til slutt. I selskap med gode venner så går timene uendelig fort. Men det er og vil alltid vært slik, i godt selskap så fyker tiden afsteds. I døgnets bris mot ny dag, nye muligheter og lærdom. Det er også morsomt å få en ny venn over på Facebook. Nå gjelder det å få henne og en annen venn på Twitter også.

Idag var også første gang jeg kan huske at jeg har gått igjennom en gravlund uten å føle noen direkte frykt. Noe kunne jeg føle, men tror jeg for nå skal la det bli med det. Dette er ikke alt som kan forklares og tiden er ikke rett for dette enda heller. Men, enda en erfaring rikere. Ups, ja stopp en halv der.

Avslutnings vis er jeg glad for at min venn og fotomentor har fått tilbake babyen sin fra reperasjon. Jollyjoy! La nå dette markere starten på en ny fin tid med masse foto, kreativitet og fotofikling. Jeg har funnet meg et nytt gallerioppsett som skal kjøpes de nærmeste dagene. Har som (tidligere nevnt) en voksende backlogg med bilder som skal sjekkes ut. De beste av dem vil publisert fremover.

Tankene mine går til kusinen min som idag drar nordover for å ikle seg kongens klær. Det gjenspeiler seg i headeren som er til ære for henne. På tampen vil jeg si følgende: Island, dere bør nå forstå hva alvor virkelig betyr. Med dette ønsker jeg alle en god fredag og en riktig flott, fredfylt helg.

Skrevet for Torsdag 14 januar 2010 og litt med fokus rettet inn i fredagen.

Publisert  15.01.2010, 01:00
Oppdatert 15.01.2010, 02:50

Del på Facebook Del på Twitter

I natt går mine tanker til menneskene på Haiti som har mistet sine kjære og alt de eide.

Ødeleggelsene er enorme. Presidentpalasset ligger i ruiner, hele Port Au Prince ligger i ruiner og det anslås at så mange som 100.000 mennesker kan være døde etter det fatale jordskjelvet. Her oppe i nord sitter jeg nå, mange tusen mil unna de dramatiske begivenhetene som utspiller seg. Sjokkert og med en følelse av maktesløshet krypende nedover skulderne.

Hvorfor sjokkert? Lidelser og død skjer jo over verden hver eneste dag. Ja, det er riktig. Men det gjør det ikke desto tristere fordet. Dette er så voldsomt, gripende og nært. Ethvert medmenneske med hjerte, sjel, empati og samvittighet reagerer når slike grusomme katastrofer inntreffer.

Haiti har over årenes løp opplevd en rekke opptøyer, konflikter, snusk, juks, bedrag og en endeløs fattigdom. USAs utenriksminster Hillary Clinton har på rett når hun sier at dette er av bibelske proporsjoner. TV-bildene viser mennesker som er desperate, sinte og redde om hverandre. Kaoset råder nå og fortvilede mennesker forsøker å redde ut sine kjære fra ruinene.

Plyndring, frykt for vold og usikkerhet råder mens man konstaterer at dette er så urettferdig. Ingen katastrofe er rettferdig og scenene som utspiller seg er grusom. Klumpen i brystet vokser og jeg tenker mye på de som lider og har mistet alt og kanskje alle som betød noe for dem. Jeg kan knapt forstå det som har skjedd.

Verdenssamfunnet må og vil hjelpe Haiti. Det både ønsker, vet og er jeg fullstendig klar over at vil skje nå. For verden står virkelig sammen når det trengs aller mest. Mennesker er gode og kanskje er det nettopp slike voldsomme katastrofer som må minne oss på hvem vi er, hva som betyr noe og hva som må til for å forstå viktigheten av samhold.

Av prinsipp vil jeg ikke drive med reklame på nettsidene. Men jeg er ærlig og sier rett ut at jeg skal gi penger og vil tidsnok støtte bygging av ny katolsk kirke også (den nåværende er totalt ødelagt). Om du vil støtte, følg linken.

Kommentar: Jeg vil minnes alle de døde og vil i bønn hedre biskopen av Port au Prince, Joseph Serge Miot som også omkom i jordskjelvet. Dette er bare så uvirkelig og trist.

Publisert  14.01.2010, 01:00
Oppdatert 14.01.2010, 02:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Bla opp på side 10, der finner du salmen: Livets vers 1.

Tøyen-dramaet er iferd med å bli en skikkelig het potet i inn som utland. Til og med Tyrkia har blandet seg inn og mener hele saken er uverdig. I nettdebatter går diskusjonen livlig for seg og ganske mange mener de ansvarlige på AMK burde vært arbeidsløse nå. Det er en vanskelig sak og ikke minst en veldig vond sak. For de etterlatte, men også for alle med litt omtanke og medmenneskelighet.

I en slik sak er det mange vurderinger og hensyn som må tas. Det finnes like mange versjoner av hva som skjedde og hvordan ting ble løst. Det eneste som er sikkert er at en kvinne er død, en familie er i stor sorg og mange har mye å lære av hele sakesforløpet. Underveis og i ettertid.

Personlig frihet, hva definerer du egentlig som det? Er det din rett til å si, mene og skrive hva du vil? Stemme hva du vil ved stortings eller kommunevalgene? Å sove lenge i helgene? Eller handler det om å sprade helt naken rundt i tide og utide? Den britiske nakenvandreren Stephen Gough (50) drar muligens begrepet noe langt. Den tidligere marinesoldaten er ikke kjent for å være lydig og har sittet lenge i fengsel.

Politiet har sett seg såpass lei av de har gitt mannen beskjed om at han kan komme til å sitte resten av livet i fengsel, om han ikke skjerper seg. Når du viser retten forakt gjentatte ganger, blir tatt for offentlig blotting og sjenerer andre: så handler det ikke lenger om personlig frihet. Da er du derimot ganske klar for psykologen.

Nytt og gammelt. Igår satt jeg og tenkte på at det ikke var så mange år siden minnebrikker, mobiltelefoner, USB, DVD eller speilreflekskameraer var ny teknologi. CD-platene som alltid har vært tilgjengelig i nyere tid er i ferd med å gå sin død i møte. Om man skal tro på platebransjen som nå har gitt dette en levetid på fem år. Vedder jeg imot eller ser dette annerledes?

Det er vanskelig å si noe på, hverken for eller imot. I Sverige slipper man fortsatt ut nye filmer fortsatt på VHS. En teknologi som burde vært kassert forlengst. Men jeg ser for meg at Blu-Ray blir ledende på markedet og selv DVD blir skjøvet i bakgrunnen. Så deprimert av eller ei, jeg kjøper meg Avatar på Blu-Ray denne våren.

Forøvrig så har jeg et nytt prosjekt på gang nå. Det vil si, formatet er gammelt. Bare i en litt nyere innpakning. Bildegalleriet mitt blir om kort tid erstattet av en fotoblogg eller fotoweb om du vil. Endel ting må testes ut og forskes på før det er mulig å gå videre med dette. Men det vil ihvertfall bli på en egen WordPress plattform. Går alt som ønsket og etter planen, så vil du kunne se dette med egne øyne snart.

På en dag hvor gode ting har skjedd. Mens en av mine definitivt største endringer for 2010 og fremtiden er under drøfting og vurdering, så fikk jeg idag vite at veien mot det som kan bli mitt store høydepunkt i livet skal begynne. Om 14 dagers tid. Jeg har lovet meg selv dyrt og hellig et bedre liv. Nå kan dette bli realisert.

Buss mot farlig luft. Dette måtte altså noe dramatisk til før man skulle begynne å innse at vår fossile hverdag kanskje ikke er så bra allikevel. Kull og olje gir fyring, varme og fine gullmynter i statens smellfeite sparegris. Men det er kjipt å ikke få puste. Eller hva? Dèt er til å bli litt deppa av. Islendingene får meg også til å lure litt idag. Gammelt hat og bitterhet kan sanses.

I vredens eller fredens navn så må vi bidra og hjelpe til. Enten det er på sagaøya eller Haiti hvor mange har mistet absoulutt alt etter et kraftig jordskjelv. Det handler om å stille opp, dra lasset sammen og ta ansvaret. Selvom takken og folkeskikken kan sitte langt inne. For vi er alle mennesker som er verdt noe.

Skrevet for Onsdag 13. januar 2010.

Publisert  13.01.2010, 20:00
Oppdatert 13.01.2010, 20:10

Del på Facebook  Del på Twitter