Nylig fikk mange seg en overraskelse da de skulle pÃ¥ kino. «Nei, slikt gjelder ikke pÃ¥ kinoen lenger».

Moderne klasseskille

Av ulike grunner finnes det mange som er uføre idag i ung alder og eller som gammel. I Oslo kommune har man til tider tatt hensyn til dette. Men med ny regjering er det nye koster og regler. Nå går det utover de med dårligst råd. Det skal fra nå av ikke lenger være lov med honnørrabatt på Oslos kinoer. Tilbudet på kveldstid er fjernet og er kun på dagtid.

For ikke mange måneder siden sto den nye statsministeren å lovet at hun skulle endre Norge. Gjøre Norge bedre. Det er godt mulig. Så lenge man har penger og sitter godt i det. Og der er et faktum enten man er positiv eller ikke fullt så positiv at Høyre og FrP driver med klasseskillepolitikk.

Dette er klasseskille og et spark mot de som har minst. Hva ønsker man egentlig å oppnå med dette? Få de med mindre å rutte med til å gå mindre på kino? Skape avstander og skiller mellom folk i Oslo. Det er lov å stille seg spørsmål med holdningen til Oslo Kino.

Kino blir luksusvare

Morten Valestrand, økonomidirektør i Oslo Kino hevder til sitt forsvar at fjerningen av honnørrabatten ikke er diskriminerende. Det er godt mulig han selv ikke opplever det slik, men vet han hva det vil si å være trygdet?
Gå på sosialpenger og ha lite å rutte med. De færreste politikere har ingen grunnforståelse i hvordan dette èr og hva det konkret innebærer. Naturligvis ligger dette på politisk nivå.

Kino blir en luksusvare og det er akkurat slik de som styrer ønske at det skal være. Det er noe forskrudd og fullestendig galt med hele tankesettet og måte å skape likhet på. Man fremprovoserer istedet voksende forskjeller og ulikheter.

Kino og kultur er viktig for mange. Nå er det bare å innse at det blir lenger mellom hver gang man kan unne seg en slik godbit. Ikke alle fattige èr rike og med det mener jeg at ikke alle har en gullkantet trygd eller pensjonsordning. Det er vanskelig å forstå om man ikke selv eier empati eller viser interesse for andre mennesker og samfunnsgrupper.

Publisert  13.02.2014, 00:30
Oppdatert 13.02.2014, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

Med tungen rett i munnen og tekoppen innen betryggende avstand.

Idag er det 100 Ã¥r siden skipet som ikke kunne synke sank. Titanic. Man kan trygt si at hverken ferden eller med bÃ¥ten sÃ¥ gikk ting som planlagt. «The ship of dreams» ble det i sin tid kalt. Men som vi vet fra historien som fra filmen som kom i 1997 og tidligere versjoner, at det ble et mareritt. Over 1200 mennesker døde den natten.

Man kunne sikkert sagt mye om årsakene, men det får være ekspertens område. Menneskelig svikt ga stor menneskelig tragedie. Det bør vel være dekkende og man får håpe at skipsfarten har lært av denne og lignende katastrofer til havs.

Likhet for alle. Rettferdighet for alle. Tenk om streik virkelig hadde handlet om dette. Men det gjør ikke det. Hvorfor? Fordi menneskelige følelser og begjær er involvert. Rettigheter, goder og ordninger. Dette blir et gruppefenomen og derfor ikke for alle. Bidrar man til større klasseskiller? Ja. Visstnok får de syke, svake og oftest neglisjerte noen få kroner ekstra i stønader og pensjoner.

De som blir stigmatiserte og truet med 70 kroner om dagen har ingen streikerettigheter. Hva med de psykisk syke, kronisk syke og eldre som blir stuet bort, ikke får den hjelpen de trenger og glemt? De nevnes jo ikke med ett ord.

Det er lett for mange å si at de har penger i banken og er gode i tanken. Men når hjertet ikke er i banken eller nødvendigvis ikke er så godt i tanken, da blir det tomt og dumt.

Er det politiske spillet som foregår om dagen ikke planlagt? Der er jeg mer usikker nå. Men ord som mer demokrati og mer åpenhet høres jo flotte ut. Like flotte som da jeg jublende for 9 1/2 måned strålte over ny mobiltelefon. Det gikk heller ikke som planlagt. Arvtager er for min del funnet. La oss håpe den blir å virke som planlagt og at de som sier de styrer landet gjennomfører rettssaken som planlagt.

Om jeg så plutselig befinner meg klissnaken, neddopet og i en eller annen kald fengselscelle et eller annet sted, så gikk ikke denne postingen som planlagt. Derimot er planen idag: te, mat, slappe av og bli frisk.
Det var som tidligere nevnt: ikke planlagt.

Publisert  15.04.2012, 11:00 (definitivt ikke som planlagt)
Oppdatert 15.04.2012, 12:30

Del på Facebook Del på Twitter

Hvordan ser det ut fremover?

Mørke skyer

Mens Europa opplever nedgangstider og må skjære inn til beinet, er virkeligheten nå en helt annen i Norge. Våren og sommeren har de ulike lønnsgruppene brukt godt til å streike og så true til seg gode lønnstillegg. Trygdeytelsene står derimot på stedet hvil og det antydes om økte skatter og mindre satser. 

Der har man det altsÃ¥: de svakeste fÃ¥r presentert regningen og mÃ¥ sÃ¥ stÃ¥ til ansvar for andres grÃ¥dighet og stadig økende behov. En trend som i seg selv skaper et klasseskille. «SÃ¥nn er det bare» bortforklares dette med.

Livskvalitet eller verdighet ser ikke lenger ut til å gjelde for alle og man kan bare spørre seg selv om hva som skjer når de mørke skyene kommer over norsk økonomi. Noen vil få svi og det er ikke vanskelig å skjønne hvem dette vil være. Det er stygt å sparke noen som nede fra før av og her syndes det grovt.

Ingen hjelp

Dagbladets to saker om de økende forskjellene igår forteller sitt. Regjeringen har forlengst vist at de ikke vil bekjempe fattigdommen og med sin politikk skaper de et bevisst sosialt apartheid. De fattige får altså enda mindre enn før og må fra før av slite med NAV og møte på lite eller ingen hjelp overhodet. Det knuser noen misforståtte myter om at vi er verdens beste land å bo i og at Nobels fredspris gjør oss verdige.

Et land der man ikke klarer å ta vare på sine eldre og syke på en skikkelig måte er uverdige og nå er det  på tide å innse dette også. Er du under middelklassen, da er det verre med dine rettigheter og gode levekår.
Ingen hjelp er å få. Slik var det 250 år siden, 150 år siden og idag.

Kalkulering

Den norske regjeringen har selv sagt at tak over hodet, mat på bordet og rett til elektrisitet er noe alle norske borgere skal ha. Men se på hvor mange bostedsløse det er, hvor dårlig botilbudene er og når situasjoner oppstår der kraftselskapene har gjort feil, så er det du og jeg som får svi. Mens ingen hjelp eller ordninger kan forventes.

Enda man har plikt til å hjelpe, så stikker blant annet NAV unna sitt ansvar. Mange sosialklienter og klienter på avklaringspenger har rystende historier å fortelle. Men ingenting blir gjort. Det kalkuleres og dette gjøres med åpne øyne på regjeringsnivå. Ingen bryter loven så ofte som dem.

Kommentar: Det store klasseskillet er det vår folkevalgte regjering som er iferd med å skape. Alle skal med sa de og mange lot seg lure. Joda, alle skal med. Noen utenfor stupet, mens de som har ordnet seg godt vil nyte deretter. Det er ikke sosialisme, men ren løgn og rankespill. Tre år kan bli lange og smertefulle.

Publisert  28.07.2010, 21:00
Oppdatert 28.07.2010, 21:20

Del på Facebook  Del på Twitter