Ukens sitat:

Tittel: Klimaendringene er deres feil
Link: Bin Laden engasjerer seg i klimaet
Copyright: Dagbladet
Foto: SXC

Ukens lyd:

Tittel: Ride The Rocket – 1985 (Canada)
Artist: Helix
Info + tracklist
Nettsted: The Official Site Of Helix

Ukens bilde:

Tittel: Årets største måne
Sak: Idag kan du se årets største måne
Copyright: Dagbladet
Kamera: Ikke oppgitt
Objektiv: Ikke oppgitt

Ukens filmklipp:

Tittel: Her slår han fra seg
Sted: NHL
Nettsted: VG
Kamera: Viasat Sport
Info: Victor Hedman lar seg ikke pille på nesen

Ukens film:

Tittel: Valkyrie
Kategori: Drama/Krig
Regi: Bryan Singer
Skuespillere: Tom Cruise og Kenneth Branagh
Min vurdering: Konspirasjonsjakt
Nettsted: Valkyrie
Terningkast: 4

Publisert  30.01.2010, 20:00
Oppdatert 30.01.2010, 23:55

Del på Facebook  Del på Twitter

Nå skal elendigheten oppsummeres.

Bare prat

COP 15 var klimatoppmøtet som ble planlagt over to år og hadde som formål å få til en historisk klimaavtale. 40 land var samlet og en rekke beryktede toppledere dukket etterhvert opp. Til tross for at ulike medier har sine tolkninger, så har det ikke kommet noe konkret ut av de 10 dagene i København. Det er ikke trist eller skuffende, men et direkte hån mot hele verdens befolkning.

Politikerne har hele tiden visst at det var svært viktig å få på plass en avtale for å møte de store utfordringene som venter oss. Men istedenfor for å komme i mål, så velger man altså å skylde på hverandre og snakke om sabotasje i samme setning. Sannheten er at man har brukt dyrbar tid og penger på verdiløs prat.

Hvilken avtale?

Aftenposten skrev igår at klimaavtalen nå var i boks. Hvilken avtale er det? En tom avtale uten noe konkret tekst eller innhold er og vil aldri bli noen avtale. USAs president, Barack Obama sa at han kom for å handle og ikke snakke. Talen var som alltid god. Mannen kan nettopp dette med å snakke. Allikevel så har ingenting konkret skjedd og forhandlerne som har spist, sovet og drukket godt vet nå at vi styrer mot isfjellet igjen.

Problemet er bare det at denne gangen så synker ikke skipet og tar med seg kun1500 fortvilte sjeler i den iskolde død. Går det virkelig galt så blir hele verden forandret, for all fremtid. Vårt sårbare klima har ingen limousin, pauseknapp eller vetorett. Når skal verdens politikere og maktbase begynne å innse dette?

Alle har sviktet

En samlet miljøbevegelse har helt riktig som media sier anklaget politikerne for å ha sviktet når de trengtes mest. Ingen avtale i København er en katastrofe. Det kan ikke statsminister Jens Stoltenberg eller andre bortforklare. Alle verdens land har nemlig et felles ansvar for jorden og miljøet. Altfor lenge har vi brukt planeten feil og det begynner å gi utslag.

De eneste som ikke har innsett dette er skeptikerne som fortsatt befinner seg mentalt sett på barneskolen. Å borde båter i en alvorlig setting som nå, er ikke morsomt. Det er barnslig og sykt. Hvor går veien fremover? Det vet jeg ikke, men skaff deg gode gummistøvler og en skikkelig båt. Du vil trenge det tidsnok.

Publisert  20.12.2009, 07:00
Oppdatert 20.12.2009, 07:15

Del på Facebook  Del på Twitter

Jeg har et par ting å si om saken.

Synspunkter vs fakta

Det er alltid interessant med ulike synspunkter og kommentarer, da dette stimulerer til god en debatt. Å dreie dette over på partipolitikk, tyder på en manglende kjenneskap til nettstedet og minst like liten interesse for temaet. Under hver artikkel finnes det en link til retningslinjene. Kan du tenke deg til hvorfor? Jo, for å unngå absurde utsagn og useriøs debatt.

At du er uenig med meg er helt greit og ikke noe problem overhodet. Men å latteliggjøre et seriøst tema og ikke kunne dokumentere på en skikkelig måte er derimot ikke like greit. Minstekravet er at du faktisk setter deg inn i hvordan ting fungerer her.

Mine klimabekymringer er basert på lenger tids fyldig mediadekning, debatt og derav voksende bekymring. Temaet er følsomt ja og jeg fremmer dette igjennom synspunkter og hva som finnes av fakta.

Realiteter

Er så alt sammen bare hokus pokus og oppspinn? Er det derfor politikere og innflytelsesrike mennesker fra hele verden er samlet i København i 10 hele dager? Tenk godt etter nå. Det kan sies så mangt om mediene såvel som politikerne og deres fremtreden. Men å lyve om et såpass alvorlig tema? Nei, de har simpelthen ikke råd til det.

Fordi fallhøyden ville vært så altfor stor og tillitskrisen som oppsto deretter. Klimakrisen er en realitet og den har ikke dukket opp over natten. Men det er nå at virkningene for alvor har begynt å åpenbare seg. Selvsagt kan mediene kunsten i å overdrive for å selge. Men spør deg heller hvor alvorlig situasjonen egentlig er.

Overfladiskhet

Menneskepsyken er engang slik at vi gjerne fornekter det som er ubehagelig og vanskelig å forholde seg til. Det har jeg opplevd før i debatt og vet det vil komme igjen. Allikevel så velger jeg å rette en kritisk pekefinger mot de som bagateliserer og prøver å fornekte klimadebatten. Hvorfor denne overfladiskheten? Tror dere ikke at dette også angår og rammer dere?

Det rammer alle. Vinterene de siste årene har blitt varmere og med unntak av ifjor, så er det seks år siden sist jeg opplevde en lang og kald vinter. Er de mange stormene i Europa og det stadige tropiske uværet i Asia bare en godt ressigert  bløff? Hva med tornadoene som England og Frankrike har hatt?

Kommentar: Jeg skulle så gjerne ønske at alt sammen var eventyr og en vond drøm. Desverre så er det ikke slik. Isen smelter og det i et raskere tempo enn fryktet. Konsekvensene? Havet vil stige to meter innen dette århundret og millioner av mennesker vil mangle drikkevann og mat.

Publisert  14.12.2009, 22:30
Oppdatert 15.12.2009, 02:32

Del på Facebook Del på Twitter

Samtidig er jeg bekymret for fremtiden og de klimaendringene som allerede er igang.

De fattigste lider

Det er bare å innse først som sist at klimaendringene allerede er godt igang. Disse er et resultat av fossil brensel og kjør-på mentalitet gjennom de siste 30-35 årene. Nå har resultatene begynt å åpenbare seg for alvor. Noe av det som har gjort mest inntrykk denne uken, er Leah Wickhams fortvilte appell til klimatoppene. Jeg forstår hun godt og frykten er reell.

Fiji er ett av mange land som pr idag ligger svært utsatt til når havnivået øker. Jeg sier når, fordi det ikke er et spørsmål om, men når det vil skje. Det vil ramme verdens aller fattigste som I-landene står i dyp gjeld til. Både moralsk og økonomisk. Bare Afrika alene vil allerede ha tap på opptil 26 milliarder dollar i året.

Ingenting er som før

Det som bekymrer meg aller mest, er at ingenting er som før. På 1980 tallet og begynnelsen av 90 tallet så var det kalde og snørike vintre med helt ned til -30 kuldegrader. Sist jeg kan huske det, var i 2002. Siden da har det bare blitt varmere. Både om sommeren såvel som vinteren. Været er mer ekstremt, stormene er flere enn noengang og naturkatastrofene er blitt fler og hyppige. Spesielt i Asia.

Europa har også fått føle at klimaet endrer seg med kraftige stormer, mer nedbør og større skadeomfang. Tornadoer i England, Frankrike og en mindre mini-tornado i Østfold forteller tydelig sitt språk. Jeg frykter at dette er starten på noe større, som i voldsomme naturkatastrofer.

Lytt til oss

Grip muligheten sa jeg mandag. Det kan ikke gjentas nok. Urfolk er lei vestens arroganse og krever respekt. Selv krever jeg at politikerne tenker lenger enn fire år om gangen og iverksetter øyeblikkelige tiltak. Det er på tide å etablere underjordiske drivhus for kunstig fremstilling av mat, satse på ny teknologi og sette av mer penger. Til forskning, kollektivtrafikk og alternative energikilder.

Når Greenpeace stiller krav til Obama og demonstrantene uttrykker frustrasjon, så er dette en måte å si ifra at man må bli hørt. Det er en grunn til at miljøvernere og den vanlige kvinnen og mannen i gaten er urolige. De ser forandringene og vet at dette kan ende virkelig ille.

Som i 2012? Nei, det er film. Men at klimaet endrer seg så dramatisk på kort tid at vi ikke er rede til å stå imot. Slutter havet å ta opp CO2 har vi problemer. Like store problemer som når matproduksjonen stopper opp pga tørke og at havet blir surt, så fisken forsvinner.

Kommentar: Jeg vet at dette er en orgie av pessimisme og dårlige fremtidsvisjoner. Men det går ikke lenger å lukke øynene og fornekte realiteten. Blir ikke noe gjort snarest, så har menneskeheten en serie av svært ubehagelige hendelser i vente. Som vi selv er skyldige i.

Publisert  12.12.2009, 05:55
Oppdatert 12.12.2009, 06:00

Del på Facebook Del på Twitter

Klimatrusselen er reell og det handler om å ta grep nå for å være godt rustet i fremtiden.

For fremtiden

Dette klimatoppmøtet er viktigere enn noensinne fordi det handler om å legge frem politiske og slagkraftige føringer for fremtiden og generasjonene etter oss. Hvordan komme frem til en avtale som vil gi konkrete tiltak. Deriblant å kunne begrense omfanget av klimaforandringene som allerede er igang. Unødvendig snobberi og dårlig organisering er ting man snarest må legge av seg.

Gro Harlem Bruntland har et svært viktig poeng når hun sier at U-land ikke kan eller må skyve alt ansvaret for klimatrusselen som rår over på I-landene. Alle land i hele verden må stå samlet nå og vise felles ansvar.
Vi kan ikke ha noe av hemmelige avtaler, juks eller kvotesalg.

Forandringer vil skje

Uansett hva som blir vedtatt i København innen 18. desember, så må vi være realistiske og innse at noe vil skje med klimaet. Liten som stor skala. Det vil tvinge menneskeheten til å tenke nytt. Hvordan skal vi møte klimaendringene og hvordan unngå store skader? Mennesker har talent og en utrolig evne til å få ting gjort. Nå må man begynne å tenke på hvordan sette det ut i system.

Mer ekstremvær enn noensinne før har gitt flomkatastrofer i Asia og en nedslående klimarapport forteller at klimaforandringene vil føre til mer vold og konflikter i verden. Knappe vannressurser mange steder rundt om i verden er iferd med å bli et stort problem. Dette er bare en smakebit på hva vi har i vente.

Handling

Lars Løkke Rasmussen har helt rett når han sies at det må handles. Hele verdens øyne er nå rettet mot København. Man skal ikke håpe på for mye, men det er slettes ikke urimelig at man har forventinger til klimatoppmøtet. Vi vet at issmeltingen er raskere enn hva man tidligere har flyktet og flere av verdens storbyer kan ligge under vann innen år 2100.

Innen den tid vil vi ha vært igjennom mer ekstremvær gjennom stormer, nye oversømmelser, perioder med ekstrem hete og tørke. Selv norske byer som Oslo, Kristiansand og Bergen kan stå mellom 18-49 cm under vann om 50 år. Dette er bare noen scenarioer om hva som vil skje om prat forblir prat.

Muligheten er enestående og må gripes tak i nå. Klimaet kan ikke settes på vent eller legges under noen sparekniv. Derfor må politikerne forstå at vanskelige beslutninger må tas og de må innse hvor ufattelig viktig det er. For milliarder av mennesker over hele verden. Imorgen såvel som i nær eller fjern fremtid.

Publisert  08.12.2009, 20:00
Oppdatert 09.12.2009, 07:00

Del på Facebook Del på Twitter