SOS Barnebyer har satt tankene igang.

Barnet først

Det er ikke lenger så ofte at jeg omtaler mediesaker, men regelen som bryter unntaket. Når jeg ser videoen til SOS Barnebyer sitt prosjekt i Syria og forsøket på å teste Oslo-folks godhet, så gjør det sterkt inntrykk. Kommentarfeltet i nyhetssaken blir jeg bare bedrøvet av. Det er meg, mitt og overfladiskhet. Men: det er viktig å se forbi det. Hva vil man frem til? Jo, at hjelp i Syria er reelt.

Barn fryser ihjel, et land ødelegges fra innsiden og utsiden. Vi kan gjøre noe, men lar være. Samvittighet? Selvsagt plager den oss. Fordi vi burde ha dårlig samvittighet. Mangel på empati og grunnforståelse er iferd med å kjøre hele den vestlige verden i grøften.

Barnet må alltid komme først. Forstår du ikke det, så gir du blaffen i din egen og andres fremtid. Det høres brutalt ut, men er reelle og knallharde fakta. Jeg liker derfor kampanjen og synes ikke den er kynisk eller ufin. Men derimot viktig.

Vi bryr oss

Videoen viser at vi bryr oss. Enten man vil hevde at dette er ressigert eller ei. Hadde jeg sett et barn lide eller fryse så ville jeg hjulpet og håper så inderlig at man ikke er alene om det. Jeg må byttes ut med vi. For hele livet handler om sin neste. Glem humanisme, mine valg, mine rettigheter og mitt liv. Tenk heller: hvordan kan vi sammen gjøre livet bedre for hverandre og alle.

Omtanken finnes i oss. Den må bare oftere enn før lokkes frem. Holdningsskapende kampanjer er viktig. Enten vi snakker om et norskt barn, et syrisk eller romfolk-barn.

Publisert  20.02.2014, 21:00
Oppdatert 20.02.2014, 21:30

Del på Facebook Del på Twitter

Tenk litt over det et øyeblikk.

De fleste av oss har helt sikkert hatt øyeblikk eller stunder i livet som virkelig har vært mørke. Har du opplevd dødsfall eller ødeleggelser, så vet man godt hvor forferdelig dette er. I disse dager raser det krigshandlinger i Syria og Libya. Samtidig herjer orkanen Irene og har gjort store skader. Mange menneskeliv har gått tapt. Akkurat nå i skrivende stund, har orkanen inntatt New Yorks gater og vannet flommer over.

Ordet «vi forstÃ¥r» eller» jeg forstÃ¥r» brukes ofte. Kanskje for ofte ogsÃ¥. Ã… kjenne eller forstÃ¥ noens smerte er noe mange klarer, men ikke alle. Selvom en liker Ã¥ tro/mene det stikk motsatte. Men kan vi virkelig forstÃ¥ hvordan disse menneskene har det nÃ¥?

Alt det mange frykter har nå blitt til virkelighet. Enten man befinner seg i Damaskus eller i Tripoli`s gater.
På østkysten i USA er millioner av mennesker uten strøm, menneskeliv har gått, man har hamstret og venter på en storm man vet vil gjøre skader. Selv er jeg så urolig for venner i USA og føler sterk medynk med dem. Forstå deres frykt og redsler? Nei, det klarer jeg ikke.

Ei fordi en mangler empati, men akkurat deres frykt i den situasjonen de er i nå, går ikke an å forstå. Man må være i den selv. Men jeg forstår at de har det tøft. Dere er alle i mine tanker og bønner. Lys brenner for dere og jeg håper det blir minst mulig skader. I kampen for demokrati og/eller mot voldsomme naturkrefter.

Publisert  28.08.2011, 16:00
Oppdatert 28.08.2011, 16:55

Del på Facebook Del på Twitter

Sorgen er oss nær, mens vi tenker på de falne og deres nære og kjære som sørger.

Drept av veibombe

Nå i natt ble det bekreftet at fire norske soldater omkom i Meymaneh, Afghanistan. En veibombe rammet det pansrede kjøretøyet de fire befant seg i. De skal ha blitt fraktet bort med helikopter, men livet deres sto ikke til å redde. Taliban har ifølge meldinger påtatt seg ansvaret for angrepet. Ingen ord er dekkende og de fire tegner seg inn i en uhyggelig rekke av 309 falne i Afghanistan i juni måned.

Vi fryktet dette, vi visste det kunne skje, men man våger aldri å tenke på at det virkelig kan skje før det skjer. TT sender tanker til alle pårørende, kollegaer, nære og kjære. Klokken 12:00 idag markeres dette med ett minutts stillhet og bønn. Hvil ifred falne soldater. Dere ga deres liv for det Afghanske folks fremtid.

Relatert:

Norge er hardt rammet
Største tap siden annen verdenskrig
Fire norske soldater er drept

Publisert  28.06.2010, 04:00
Oppdatert 28.06.2010, 04:45

Del på Facebook  Del på Twitter

Skyer, vind, skuddrama eller altfor mange tanker på en gang.

Tenk deg at du gleder deg til noe og plutselig fÃ¥r beskjed om at du kan fÃ¥ det allerede imorgen. Jeg skal si at kvelden ble endret pÃ¥ 1-2-3. Men det er moro. Ã… tenke pÃ¥ at man snart fÃ¥r sitt første semiproffe kamera i hus. Herremin hatt sÃ¥ gøy det skal bli fremover. Fotolæreren bør hvile godt, for det blir høyt og lavt – bortover og sidelengs. Minst.

Forøvrig, hva synes du om spøkelsesskyer? Eller hva med en ufo-sky? Folk har mange merkelige navn på disse skyfenomenene. Skal innrømme at det hadde vært artig å festet noe slikt til kamera. Det må være en opplevelse for livet, enten man er glad amatør eller proff som lever av dette som yrke.

Vind i kastene. Det er visst meldt skikkelig ruskevær fra idag av. Skal man tro riksmediene så vil det merkes i hele landet. Skalke alle luker og krype under dyna? Hadde man heller foretrukket en ny runde med snø og sprengkulde? Jeg skal være ærlig og si at sistnevnte helt klart foretrekkes. I en tid hvor det ikke lenger er til å komme bortifra at været vil bli mer ekstremt.

Massedød i havet er heller ikke for kult å tenke på. Men det kan jo også endre seg selvsagt. Naturen har det med å forbløffe stadig vekk. Hva med denne her for eksempel? Tyngdekraft dog, men likefullt fantastisk og endel av de mange vidunderlige tingene vi har idag. Miljøvennlig dog er det ikke. Hum.

Tanker. Det er noen av de når vi skriver tirsdags morgen. Det ligger an til sykepleierstreik og jeg er spent på hvordan tiden fremover vil bli med studier, foto og tingene rundt meg. En spurte meg igår om det blir som å begynne på skolen igjen? Javisst. På en måte så gjør jeg også det. Kunnskap er makt, særlig den som går hjertensvei.

Tidligere har jeg skrevet litt om hvor viktig vår tilstedeværelse i Afghanistan er. Jeg støtter ikke voldsbruk eller krigføring som konfliktløsning. Men humanitær hjelp ja. Krig er dog risikabelt og koster svært dyrt. Igår mistet Norge enda en soldat. Tankene går til den nærmeste familien og vennene.

Hva synes du egentlig om vold i nære relasjoner? Dette blir gjentagelser, men jeg har sagt det før og kan si det igjen: vold har aldri løst og vil aldri heller løse noe som helst. Når det skjer innenfor sirkelen du beskytter og trekker rundt deg så føles det ekstra vondt. Å vite, være maktesløst og ikke kunne hjelpe fordi hjelpen nok kanskje ikke ønskes akkurat nå.

Jeg slutter aldri å forundre meg over mennesker og hvorfor de gjør hverandre vondt. Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år. Hva slags glede har man av å egentlig tukte sine nærmeste? Om verden er gal? Nei, det er mennesket og dets grenser som har blitt tøylet feil så altfor lenge.

Skrevet for Mandag 25. januar 2010.

Publisert  26.01.2010, 03:00
Oppdatert 27.01.2010, 03:45

Del på Facebook  Del på Twitter

Attentatet, forsøket på statskupp, konspirasjonene og den dødelige utgangen.

Mislykkede planer

Et Tyskland hvor løftene om fred, fremgang og rikdom endte med totalt kaos, masseødeleggelse og død, ga oberst Von Staffenberg blod på tann. Snedige planer ble iverksatt for å ta over makten og fjerne Adolf Hitler fra historien for godt. Strategien var å bruke førerens egne kriseplaner for å sikre en velfungerende regjering. Slik gikk det altså ikke og planene som skulle forandre alt mislyktes.

Hitler overlevde som kjent og Von Stauffenberg og hans medsammensvorende ble sakte men sikkert trengt opp mot veggen. Sannheten kom for en dag og de visste hva som ventet. Utgangen ble som ventet dødelig og alle ble de skutt som hunder i en mørk bakgård.

Historiefilm

Tysk motstandshelt eller frigjører. Mange var nok i seg selv bestyrtet over at Tom Cruise spilte en slik karakter i denne filmen, det er dog en bit jeg overser helt. Filmens tema er i seg selv alvorlig nok og det er slettes ingen dårlig film, men den blir mer en historiefilm enn actionfilm. Litt på grunn av vinklingen og måten kuppet legges opp på. Fra start til siste geværkule.

Som et utgangspunkt avviker også filmen fra mye av det som virkelig skjedde. Det er fordi filmen i seg selv skal fange opp inntrykkene, forenkle hendelsene og ikke være for konkret. Det funker helt fint, men dette blir som sagt fra historisk perspektiv fremfor det handlingsmessig selv.

Velsmurt maskineri

En helt annen side ved filmen er hvordan byråkratiet fungerer og hvor velsmurt det er. Idet kupp-planene blir oppdaget og avslørt så står mye på spill og den lille actionsekvensen i filmen får fritt utfolde seg. Mye står på spill og dramatikken tar seg opp, men bølger også. Hvordan kuppet skal gjennomføres og deretter hvordan det effektivt blir stoppet.

Denne sekvensen er nok den, som i seg selv hever filmen fra å være en ren krigsdokumentar. Hva så med Tom Cruise? Joda, han duger i settingen som en småsleip og samtidig engstelig kuppmaker. Merk dog at dette ikke er noen historisk perle og går derfor stille inn i anmelderens almanakk.

Fakta:

Tittel: Valkyrie
Regi: Bryan Singer
Medvirkende: Tom Cruise og Kenneth Branagh
Utgivelsesår: 2008
Sjanger: Drama/Krig
Nasjonalitet: USA
Filmens nettsider: Valkyrie

Publisert  17.01.2010, 22:00
Oppdatert 17.01.2010, 23:30

Del på Facebook Del på Twitter

FÃ¥ konflikter er nemlig mer komplisert enn den som utkjempes i Afghanistan.

Krigsmotstand

Isolert sett forstår jeg at ordene krig og krigføring på fremmed jord virker svært så dramatisk. Det er er helt riktig og situasjonen i Afghanistan er både dramatisk og farlig. En verden mot krig skriver Klassekampen i sin kommentar om konflikten. Det er en side av saken. En annen side av saken er fredsoperasjonsaspektet ved hele konflikten.

Det hele begynte 11. september terroren og idet George. W Bush rettet all skyld mot Al Quaida og islamske ekstremister eller terrorister. En definisjon mange kan finne på å si at har uhyggelige likhetstrekk. Siden den gang har tusenvis av liv gått tapt og en hel befolkning har fått lide.

Krigsmotstanden går først og fremst ut på uttrykk for stor bekymring. Krigføringen har ikke gitt resultater som forventet og Taliban er en større trussel enn noensinne. Situasjonen er fremdeles like ustabil og Norge har også lidd tap i konflikten.

For fremtiden

Kanskje har konflikten tatt feil vending. Muligheten er like stor for at USA og ISAF styrkene har undervurdert motstanden som finnes i Afghanistan. Landet har en lang tradisjon for krigsmotstand og ikke alle ser på fredsoperasjonen som en vei mot en bedre fremtid. Det har ført til et lengre militært nærvær enn ønsket og en langt mer komplisert utvikling enn man hadde sett for seg.

Allikevel er det viktig at man ser helheten av operasjonene i Afghanistan. Taliban, Al Quaida og mange andre stammer er nok ikke villig til det. Men verdensopinionen må være klar over at dette er et forsøk på å hjelpe et folk til en bedre fremtid. Ved å bygge opp et land som ikke har noe og skape stabilitet.

Norges rolle

Kritikken mot norske styrker i Afghanistan er formidabel. SV vil aller helst trekke ut soldatene idag og mye av befolkningen stemmer mot videre militært nærvær. Jeg blir ganske forundret over dette. Er det virkelig slik at de som sier nei vil overlate det afghanske folket til Taliban og stammer som ikke ønsker fred eller stabilitiet?

Det er ingen tvil om at det å overlate afghanerne til seg selv er galskap. Vi vil da svikte de og se at islamistisk ekstremisme, komplett kaos og vold over en lav sko vil bli den nye hverdagen. Brutalitetene rundt valget i høst er alene et godt bevis på dette.

Norge har gjort en formidabel innsats i fredsbevarende operasjoner over hele Afghanistan. Jeg er stolt av å kunne si at et familiemedlem har tjenestegjort der nede. Å hjelpe et folk mot en stabil fremtid, trygghet og demokrati er verdt å kjempe for.

Kommentar: De som sier nei til vårt engasjement i Afghanistan bør tenke over følgende: det finnes ikke noe demokrati der, landet er ekstremt fattig og kvinner blir behandlet verre enn dyr. Barn risikerer livet hver dag og skoler brennes ned. Allikevel vil man si nei. Hva skjedde med empatien og skammen vår?

Publisert  11.12.2009, 03:50
Oppdatert 11.12.2009, 03:55

Del på Facebook Del på Twitter

Slik rundes en heftig høstuke av.

Ukens sitat:

Tittel: Vil straffe Georgia
Link: Den russiske bjørn viser tenner
Copyright: VG
Foto: AFP

Ukens låt:

Tittel: Everything – 1994 (USA)
Artist: ZZ Top
Info + tracklist
Nettsted: ZZ Top

Ukens bilde:

Tittel: Den kinesiske sol
Sak: SÃ¥ kom solen til Beijing
Copyright: Aftenposten
Kamera: Ikke oppgitt
Objektiv: Ikke oppgitt

Ukens videoklipp:

Tittel: Naturens enorme krefter
Sted: Sumatra, Indonesia
Nettsted: YouTube
Kamera: Privat
Info: Tidenes nest største skjelv

Ukens film:

Tittel: Syriana
Kategori: Drama/Thriller
Regi: Stephen Gaghan
Skuespillere: George Clooney og Matt Damon
Nettsted: Syriana
Terningkast: 4