Hva er mat for deg?

Nødvendig i små mengder

For de fleste mennesker er mat som oftest nødvendighet. Og iblant til kos og hygge. Sånn er det for meg også, men mye skjeldnere enn før. Mye av årsaken til det er livsvalg som gjør at det hverken sømmer seg eller bør være noe mål å fråtse i mat. Overdrevne tanker rundt mat og nytelsen av dette er derfor blitt noe tonet ned. En annen årsak er at man ikke trenger å spise seg stappmett.

Det finnes nok av mennesker i verden nå som ikke har mat (og rent vann) og som i skrivende øyeblikk sulter.
For dem er en bolle med ris verdt så uendelig mye. For deg eller meg er det oftest noe vi har til overs etter en middag og kaster. Ja, vi kaster mat. Skammelig mye mat. Dette surrer også i tankene mine.

Mat er nødvendig ja, men min påstand er i denne: i mindre mengder. Alle klarer seg på et visst minimum, aktiv eller ei. Det handler om innstilling og det å være på et visst nivå uansett.

Prioriteringer

Selvsagt kan man fortsatt nyte ting, men jeg merker det blir vanskeligere og mindre av det. Ikke bare for egen del, men generelt. Idag holder folk mer på pengene sine og i land som Hellas, Spania, Italia, Portugal og Kypros sliter man for å få endene til å møtes. Her hjemme prioriterer folk og spiser ikke like mye ute lenger. Det merker mange steder og i Oslo er Mathallen blitt en fiasko (av flere årsaker).

Hva er viktigst? Ã… spise flotte middager og ta seg godt ut eller Ã¥ spise enkelt og kanskje ikke ta seg like godt ut? Valget burde være logisk nÃ¥r alt kommer til alt. For egen del handler det ogsÃ¥ om velvære, helse og fornuft. Man er ikke 20 eller 30 lenger og «kula» som ikke har blitt mindre er ikke like komfortabel lenger.

For å leve

Ett eksempel på dette: er når man er i famileselskap og det virker som folk er skuffet fordi man ikke spiser mer. Andre eksempelet er når man sitter igjen med nok pizza etter et Peppesbesøk til middag dagen derpå. For ett år siden ville det ikke vært sånn. Ting forandrer seg såvisst med tiden. Å spise seg sprekkmett er ingen vits. Det er bare dumt og bortkastet. Å kunne bestille en liten pizza er faktisk fint det.

Å spise for å leve og ikke leve for å spise. Ser du forskjellen? Det er bedre å glede seg over lite enn å ikke kunne klare å glede seg overhodet over mye. Bare spør et hvilket som helst jordnært menneske.

Publisert  10.10.2013, 20:00
Oppdatert 12.10.2013, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

Det er tid for årets julebrev for 2009.

Hente seg inn

Ikveld er det mange slitne foreldre som har herjet, sjauet, stresset og handlet. Antageligvis har de allerede holdt på i flere uker og eventuelt måneder. Høydepunktet nærmer seg. Det er jul igjen og er for svært mange ensbetydende med god julemat, god drikke, forventninger, gaver og en aldri så liten topping. Antiklimakset. Ukesvis med planlegging og forberedelser er snart over.

Har du husket å hvile mellom slagene? Hentet deg inn? Det er mange som går i den fellen år etter år. Så tar man seg en dram, en til, enda en og slik fortsetter det. Barn og unge gruer seg til jul ene og alene pga dette. Slik er det hvert år og det blir en svært høy pris å betale.

MÃ¥tehold

Det blir som ifjor hvor jeg oppfordret foreldre til å ta sitt ansvar. Er dette noe annerledes i år? Selvfølgelig ikke. 150.000 barn gruer seg til jul, fordi de vet godt at foreldrenes alkoholinntak er økende. Årlig gir det opprivende krangler, voldsepisoder og opplevelser som lett brenner seg inn i et barnesinn. Når en flott høytid blir kilden til frykt, så er noe riv ruskende galt.

Måtehold. Forledre er nødt til å legge bånd på seg selv når barn er tilstede. Hva er så promillegrensen for foreldre, spør Juvente. Jeg mener den bør være på godt under èn, så lenge barna er våkne. Drikk med måte og besinn deg. Vær ditt ansvar bevisst.

Ansvar

Det er som alle år tidligere, et ubestridelig faktum at mange mennesker ikke har det spesielt bra nå. Mange har ingen penger eller muligheter til å feire jul, mens andre er ensomme eller bostedsløse. Det er uverdig i et så rikt land som Norge, men desverre et faktum man ikke kan komme unna. Disse er det viktig å tenke på nå og sjenke dem en god tanke eller to før du setter deg tilbords.

NAV og våre politikere burde også ta ansvar, men altfor ofte viser det seg at de ikke gjør det. Å fraskrive seg alt ansvar og sende mennesker i dyp nød til Fattighuset koster dem ikke fem øre. De burde skamme seg. Det er skremmende at man må stå frem i mediene for å hjelp, men det hjelper.

De som derimot tar ansvar, er nettopp Fattighuset. Mat og presanger deles ut. Jeg er svært imponert over innsatsen deres og synes spesielt Johanna Engen utmerker seg. Hun burde uten tvil kåres til årets norske kvinne og hedres for sin utrettelig innsats for mennesker som er i sterk nød og får sårt trengt hjelp.

Fin tid

Julen er en fin tid og det er viktig at man legger forholdene best mulig til rette for dette. Familier samles igjen til samhold, kos, god mat og drikke. Dette er først og fremst barnas høytid og noe av det største som de kan oppleve. Ta vare på dine barn, familie, venner og nærmeste. Gledens tid er også den viktigste for så mange. Jeg håper dere alle får en flott, fredelig og fin julehøytid. Ta godt vare på hverandre og husk at tanken teller.

Jeg tenker også idag på de som ikke har noe sted å være, som bor ute, mennesker som er i krig eller i dyp fattigdom rundt om i verden. Vil også takke alle leserne som har tittet innom nettsidene og ønsker dere en riktig God Jul.

Publisert  23.12.2009, 06:05
Oppdatert 23.12.2009, 06:10

Del på Facebook Del på Twitter