Ã… nullstille seg litt.

Begynne på nytt er ikke dumt og man gjør jo det med et helt nytt år. Det gamle er ikke lenger nå, men fortid. Har hatt en studiepause og videre fremover i dette året blir det også mye lesing. I mitt liv har det vært endel forandringer og de er nok ikke så enkle for alle å forstå. Ordet forstå er et nøkkelord i så måte. Idag vil det moderne mennesket helst forstå, smake på, ta på og vite alt om alt.

NÃ¥r det ikke gÃ¥r sÃ¥ blir en sint, sur, mistenksom og sier ofte: «Nei, dette tror jeg ikke noe pÃ¥!» Da er det ikke alltid sÃ¥ lett Ã¥ forklare dem eller de dette gjelder at noe mÃ¥ være et mysterie i livet. I 2013 bør nok mange mennesker legge seg mer i selen for Ã¥ være mer tÃ¥lmodige og tolerante ovenfor hverandre. Begge veier.

Hensyn er en annen utfordring. Vi må bli flinke til å ta vare på hverandre. I året som gikk viste blant annet sigøynerstriden oss litt om hvor langt det gale veien det har gått. Jødehatet som lever fritt i Norge er et annet skrekkeksempel og begge episodene kan presse frem spørsmålet: har vi i det hele tatt utviklet oss siden 1939? Ikke alle vil like det, men på mange måter er jeg nok tvilende til at vi har det.

Har ikke tid, vil ikke, gidder ikke, trenger ikke, bryr seg ikke. Kanskje mennesket idag i Norge anno 2013 har det litt for fritt, lett og enkelt. Hva vet vi egentlig om å virkelig lide? Å være kollektivt fattige eller ikke ha det hele fritt. Krig er èn ting, men å virke leve under trange kår. Kan vi om mulig forstå hva det vil si?

Går så det griner. Et veldig merkelig uttrykk, men mange medier sier jo at dette gjelder for Norge. Mens man samtidig ser at land som Spania, Hellas og Portugal er så dårlig stilt at Røde Kors organisasjonene i deres egne land må hjelpe sine egne og ikke lenger kan drive utenlandsoperasjoner. Hva forteller det? Er vi immune?

Statsminister Stoltenberg har advart oss om at det er vi ikke. Det er ikke min intensjon å drive med skremsel her, men i 2013 bør vi tenke litt over hva som virkelig betyr noe. Nestekjærligheten, omtanke, sannheten, samhold og tenke mindre på seg selv, mindre fokus på kropp og utroskap. Mindre egoisme og mer kollektiv.

Investèr mer i hverandre, i gleden, i være sammen og ta vare på hverandre. Ikke glem at vi alle er unike, at vi alle har følelser og at alle trenger en venn, en familie og noen man kan dele sine sorger og gleder med.
Det finnes altfor mange mennesker som lider alene. I stillhet, sorg og savn. Som bare trenger et smil, et hei eller litt omtanke.

La 2013 bli året der vi stopper umenneskeliggjøringen av samfunnet og tar tilbake menneskeligheten. Velkommen, det er nå fremtiden begynner og vi bør alle være klar over at den vil kreve sin mann og kvinne. Stor som liten.

Publisert  05.01.2013, 21:00
Oppdatert 21.01.2013, 13:00

Del på Facebook Del på Twitter