Etter alle gode ting som er tre, da kommer nummer fire.

Når dagene går litt i ett, så er det godt med gledesstunder. Siden søndag har jeg hatt en real omgang med forkjølelse og det har blitt mange innedager. Denne gangen var det altså min tur og det finnes alltids de som har det mye verre. Mandag var en slik dag. Etter 10+ år med Nokia, var det på tide å legge et kapittel bak seg og prøve noe nytt. Resultatet ble en hvit Samsung Galaxy S II.

Førsteinntrykket er veldig bra og man er fornøyd nå ja. Har nok blitt en aldri så liten teknologinerd og året er ennå ikke over, uten at man sier mer om det akkurat nå. Men mobilskatt? Mobilbrett? Nei takk. Finnes da grenser for meg også.

Leser du aviser, ser på tv og er ved bevisshet så er det ikke mulig å unngå rettssaken som nå er godt igang. I hele 10 uker til den nette sum av 100-200 millioner kroner, skal saken mot en av tidenes verste drapsmenn i vårt lands historie gå av stabelen. Allerede nå er det blitt mer enn nok og informasjonsflyten er forlengst nådd et vanvittig nivå. Noen vil allikevel ha mye mer.

Allerede har retten flere ganger måttet sette ned foten for TV2, NRK og andre medier som vil gjengi alt og servere oss de mest grusomme detaljer. Men opinionen ser ikke ut til å forstå eller ville/klare/evne å se at det finnes overlevende, etterlatte og berørte som synes dette blir altfor tøft.

VÃ¥r kikkermentalitet og «jeg vil se mappa di» holdninger som Ola og Kari Nordmann har, minner meg om en sykelig trang som bare kan oppsummeres som betenkelig og forstyrret. Noen mener at sosiale medier har blitt en fare for menneskehten, siden det brukes aktivt i nettopp denne rettssaken og mange forlanger alle fakta ved et klikk og knips.

Det handler om holdninger. Gode som dårlige. Noe Ruter fikk erfare, etter at de foreslo en rushtidsavgift. Reaksjonene ble så mange at de tilslutt valgte retrettmetoden. Politikerne må ta ansvar, bane vei og sette av penger til mer kollektivtrafikk i et allerde spreng trafikknett.

Dobbelt handlekvote om Siv Jensen og co havner i regjering i 2013. Fagre ord, men løfter de aldri vil kunne klare å holde. Minner meg litt om den urtåpelige Unibetreklamen som går på tv nå. Ender i en bjørnefell? Nei, men å få en sinna bamsemamma etter seg anbefales neppe. Tomme løfter og pengespill har uansett ingenting for seg.

Mer interessant er det å spørre seg hva man gjør når en stadig vekk merker at man dras mot det ortodokse, uten å helt fatte hvorfor. Jeg liker riktignok at de tviholder på det gamle og det ikke er plass for liberalisme, 68-opprør og støy. Men er det alt?

Like mye eller lite som jeg skjønner hvorfor temaene hva som skjer idet vi dør og mareritt om dantes inferno stadig dukker opp. Jeg tror på renselsen, altså purgatoriet og at vi alle må stå til regnskap på dommens dag. Men kanskje er det bevissthet og en dypere vekst som vokser i meg. Ting jeg nok bør snakke med den-de rette om med tiden.

Og hva man hadde gjort om en illsint sverm med drapsbier kom min vei? Jeg ville gjort som de brasilianske spillerne eller tilskuerne som fant ut hvor kjekt et banner kan være som tilfluktssted. Når det er sagt:
God helg, med eller uten bistikk.

Skrevet for Fredag 20. april 2012.

Publisert  20.04.2012, 13:00
Oppdatert 20.04.2012, 14:10

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg tror ordene lærepenge og tålmodighet er de viktigste man skal ta med seg.

I begrepet ny tid så passer det vel å kunne skrive, med glede å melde at våren er her. Har ventet lenge på den. Men det er godt å kunne vente på noe også og som kjent, tålmodighet i praksis èr virkelig en dyd. Akkurat dette begrepet gjelder godt her også. Døgnet mitt har bare 24 timer og utrolig nok så strekker ikke alltid de til lenger.

Litt fordi mitt nye liv i den nye tiden gjør at to ganger i Ã¥ret sÃ¥ blir det det pauser pÃ¥ nettstedet (en cirka 65-70 dager tilsammen). Sesongbasert? Ikke helt, men noe i samme «gate» ja. Har man ikke tÃ¥lmodighet, sÃ¥ mÃ¥ man utvikle det og prioritere tiden godt.

Fremover er det også mye på agendaen. Blant annet mange gode idèer, nye bilder og gleder meg særlig til å besøke fuglene ved Østensjøvannet igjen, mate de bråkete måkene og prøve å få til noe gode bilder. Timelapseprosjekter, en grombit eller to og andre spennende ting står for døren også. Sist men ikke minst nye bilder. Har masse bilder jeg skal legge ut fremover.

Bli heller ikke overrasket om det kommer en liten ansiktsforandring eller to her også. Nye artikler og et par filmanmeldelser også. Skal straks en av dagene sjekke ut Battleship og er et par andre filmer som og blir nevnt fremover. Moro. Blu-Ray eller dvd på tv anno 2012 er faktisk veldig ålreit.

Noe man derimot må trekke inn er at disse duppedittene ikke alltid er til å bli kloke på. Teknologi er ikke alltid like lett og hadde nylig et PC-havari, men er oppe igjen nå. Sistnevnte er nok kun min egen uforsiktighet desverre og har hatt en tøff lærepenge. Men trengte den og måtte ha det. Ja, det låter filmmatisk og er helt korrekt. PC`en er ikke helt det samme og blir nok ny i slutten av året.

Nokia sliter. Det gjør også mobilen min etter en råtten softwareoppdatering. Legger man sammen med det og en dårlig bruksopplevelse, så tror jeg det er på tide å si farvel til Nokia. Windows-mobil gir meg samme følelse som Iphone og Apple. Galaxy S eller Galaxy S II. Blir en av dem.

Jeg smiler fordet og rister bare oppgitt pÃ¥ hodet over «EX-Jern Erna» sitt siste utspill som hun faktisk ikke vil redgjøre noe videre for eller det syke spillet som er rundt rettssaken til massedrapsmannen.

Publisert 12.04.2012, 21:00
Oppdatert 15.04.2012, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Bok 08, ikke ristet, rørt eller tilsatt noe spesielt. Bare mine ord.

Noe jeg alltid har og alltid vil fascinere meg over er elektronikk og duppedingser. Hvor avhengige vi er blitt av dem, hvor sofistikerte de er og ikke minst hvor sårbare de har en lei tendens til å være også. Det er idag en halvannen uke siden jeg fikk meg ny telefon og gleden var så stor. Helt til man skulle sette i SIM-kortet.
For en teknisk analfabet er ikke slikt bare fryden gitt.

Det måtte gå galt og gi så galt. For å korte ned en potensiell lang vandrehistorie, så ble det telefoner, frem og tilbake og innlevering av splitter ny telefon til verksted. Godt gjort ikke sant? Jeg synes ihvertfall det og er ikke spesielt imponert over meg selv.

I skrivende stund sitter jeg og fikler litt med en lånetlf fra operatøren min, en Nokia 5230. Ganske fiffig sak av en telefon egentlig og det lille inntrykket av denne nye verden er slettes ikke så verst. Mens man venter på å få sin egen telefon tilbake. La oss håpe dette ikke blir en svinedyr opplevelse. Men en lærepenge? Javisst.

Elektronikk varer heller ikke til evig tid, selvom man er forsiktig det med. Idag har jeg vært med min venn VampBea for Ã¥ skifte ny vifte eller «isbit» som hun kaller det for pÃ¥ Elkjøp. Noe som gikk fint. Ny vifte ble det. SÃ¥ var neste stopp pÃ¥ Lefdal for Ã¥ levere inn kameraet, et Canon EOS 40D som bare over natten sluttet Ã¥ virke uten grunn.

Kameraet er brukt flittig ja, men er behandlet forsiktig og så pent. Og det er ikke første gang dette er inne til reparasjon heller. Hva som skjer? Det finner man vel ut om en liten ukes tid. Jeg håper for hennes del at reklamasjonsretten virker og at det blir nytt kamera.

Tenker selv på å gå opp et hakk eller tre fra Canon EOS 30D til enten 40, 50 eller Canon EOS 60D. Må tenke og sove litt på saken. Som med alt annet så går dette på penger, prioriteringer og hva jeg ser etter i et nytt kamera. Har blitt endel bilder den siste tiden og mer blir det. Var på en liten T-banetokt i Groruddalen igår og resultatet blir synlig de neste ukene.

Skal også trene litt de neste dagene på teori og praksis. For jeg sliter litt med å fokusere godt på manuell fotografering og er ikke helt venn med dybdeskarpheten i alle bildene jeg tar. Det trekker selvfølgelig ned litt, selvom jeg har det moro når man er ute og fotograferer.

De som kjenner meg, vil nok si at jeg bekymrer til tider for mye og det er nok dette med telefon, kamera og litt andre trivielle ting i hverdagen. Skjønt, jeg vet at ting vil ordne seg og må bare la det bli med dette. Så må det også bli for de som ikke vil meg vel. Det er aldri gøy å måtte kutte kontakten med noen, men livet består blant annet av vanskelige valg som må fattes. Dette visste jeg ville komme, nå blir det praksis.

Men på den annen siden gleder jeg meg over å være frisk etter lang tid med en seig forkjølelse og hoste som har sittet siden mars. Lyse dager, masse fine T-banebilder, gode hverdagsopplevelser og mye moro lyser naturligvis opp.

Har du noengang opplevd at maten blåser ut av hendene på deg? Det har jeg. Idag fikk jeg den lite ærefulle opplevelsen av å se en 1/4 kebabtallerken bli feid vekk i ett vindkast. Med pommes frites, kebabsaus, kyllingbiter og salat over halve seg. Det må ha sett utrolig komisk ut fra orkesterplass. For meg var det ikke like moro. Men spesielt ja.

Mens man lurer på hvorfor kriminelle går fri, hvorfor strømleverandører gjør som de vil, der man sitter med sin tekopp idet en dag glir over i en ny. Nye ark, nye muligheter, nye tanker og nye opplevelser.

Skrevet for Tirsdag 14. Juni 2011.

Publisert  14.06.2011, 21:00
Oppdatert 15.06.2011,

Del på Facebook Del på Twitter

Solen skinner som en vennlig hånd på min lave skulder.

Fikser det sjæl jeg ass. Men nei, det fikset seg ikke gitt. Etter en dag må den nye mobiltelefonen leveres på service fordi 10 tommeltotter slår inn. Godt gjort ikke sant? Jo, jeg synes det. Noen ganger undres man på om man er smellfeit mellom hvert øre. Men jeg har nok lært meg forskjellen på microSD kort og micro-sim kontra vanlig sim-kort nå. Fortsettelse følger (mest sannsynelig).

Jeg vil ikke være husmor, proklamerer Tonje Langeteig fra tv-serien «Dating i mørket» i en ny musikkvideo og blir skjelt ut fra alle kanter. Berømmelse har sin pris pÃ¥ godt og vondt. Enten man er A, B,C eller D-Kjendis. Vel vel, hver sin smak. Hva med denne istedet?

Hadde Jerry Seinfeldt kommet til Norge for 15 år siden så skulle jeg vurdert å dratt. Men i 2011 så er nok interessen en annen. La gå at jeg fortsatt ler godt av gamle Seinfeld-episoder på TV3. Men det stopper der også for min del. En god latter forlenger livet. Og er best på TV. Slik Solo er best iskald med masse isbiter i den deilige sommersolen.

Og trøsten får være etter tunge dager, tabber og feil, at man reiser seg og lærer av feilene sine. Jeg er ikke perfekt og det kan du sitere meg på så lenge jeg måtte drive disse nettsidene og være i live. Ønsker alle en fortsatt god helg.

Publisert  04.06.2011, 14:00
Oppdatert 04.06.2011, 14:25

Del på Facebook Del på Twitter

Kvalitet fremfor kvanitet? Eller var det omvendt?

Synes du det virker dramatisk når en halvpart av elevene på en folkehøyskole blir utvist? Jeg tror at mange synes det. Det èr jo dramatisk. Men sett deg litt inn i hva en folkehøyskole egentlig er og hvordan den virker. Fra dag èn er beskjeden klar: ingen rusmidler på skolens område. Derfor synes jeg ikke at reaksjonen er så streng. Særlig med tanke på at man får ta seg noen øl utenfor skolen.

For 15 år siden da jeg selv var folkehøyskolelev, så var drikking absoulutt forbudt. Jeg prøvde det ut som alle andre, men visste det at det ikke var lov og at man ville bli utvist, om noen fersket deg. Det handler om å ta sitt ansvar og vite hva konsekvensen er, om man går mot de satte regler. Dumt, syndig eller ei.

Søndag skrev jeg litt om valget av mobiltelfon og enkeltheten. Men hvor tidlig skal man egentlig gi avkommet en mobiltelefon? Ser for meg at mange foreldre har denne diskusjonen gående rundt frokostbordet idag og alle andre dager. Har barnet vondt å vente? Jeg mener at barn bør være barn og gå på skolen, leke med venner og vente med de materialistiske tingene.

Det har ikke noe med å være trendy eller kul å gjøre. Derimot så har dette noe med å gi barn en jordnær og god oppvekst. og forhold til ting. Selv i en tid der teknologi er like selvsagt som skolegang. Hvorfor forgifte ditt barns sinn med overfladiskhet og unødige behov? Vent til de 13 og er klare for puberteten.

Igår var det demonstrasjoner og det blir nok flere av dem. Jeg snakker da om illsinte muslimske taxisjåfører som aksjonerte mot Dagbladets trykking av profeten Muhammed. Dette har nesten blitt en slags føljetong og fast spalte. Situasjonen er ny, siden vi aldri før har hatt demonstrasjoner av denne typen i Norge. Men vi er jo i en ny tid, hvor ting er stadig i endring.

Å forklare maktglade bladmenn, redaktører og journalister som rett ut sier at de skal ha lov til å skrive, ytre og vrenge ut av seg alt mulig for enhver pris, hva fornuft, grensesetting og etikk er, blir som å snakke til en vegg. Hvorvidt en avis rammes av taxistreik er jeg mer i tvil om. Nå kan mange løyver også komme til å bli inndratt.

Super Bowl. Amerikanernes helligdom nærmest. Jeg tror bare World Series eller Stanley Cup kan måle seg i lignende skala hva populæritet  og omtale angår. Selv så jeg ikke på det, ettersom NFL ikke interesserer meg videre. Fikk allikvel med meg at New Orleans Saints vant kampen. NRK sendte kampen og det er artig å lese om amerikansk nasjonalsport i norsk presse.

Selv ser jeg frem til starten på en ny baseballsesong. MLB. Sånn etter at OL i Vancouver og februar har gjort sitt. Det er et vårtegn og jeg er som kjent et vårbarn. Mars er min måned, det er da våren fødes til liv og snø blir bart og morken jord blir til gress og friske planter.

NÃ¥ er jaggu Canon ute med enda en ny speilrefleksmodell og denne gangen er det Canon EOS 550D som er siste vræl ut. Det var som ventet at de ville følge opp Nikons siste nyheter. Men trenger markedet virkelig enda en «folkemodell»? Hadde heller sett at de kom med en gjennomført og godt gjennomtenkt oppfølger til 50D. Ikke at det egentlig er sÃ¥ viktig for min del.

En nærmere presentasjon av mitt nye kamera, Jupitêr kommer snart. En helt ny sak, men av årgang 2006. Derimot blir det et nytt minikamera til høsten, siden mitt nåværende blir degradert til en fast YouTube kilde. Sært? Sannsyneligvis, men slik jeg vil ha det. Men ikke like sært som dette. Ha en god tirsdag.

Skrevet for Tirdag 09. februar 2010.

Publisert  09.02.2010, 09:00
Oppdatert 09.02.2010, 10:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Dette skal jeg dele noen tanker rundt her.

Førstegangstelefon

En grunn til at stadig flere telefoner strippet for kamera og andre finesser har økt, er at stadig flere barn og eldre har gått til anskaffelse av en mobiltelefon. Det har noe med bruksopplevelsen, behovet og naturligvis prisen å gjøre. Idag er det fint mulig å få en ny mobiltelefon helt ned i 300 kroner om man vil ha det så enkelt som mulig.

Prissensitivitet, en ekstra telefon eller bare en telefon man kan ringe eller sende sms med oppgis oftere og oftere som grunn. Uten at det går veldig utover salget om man skal tro på elektronikkbransjen. Nordmenn er kjent for å foretrekke det enkle som oftest også er det beste.

Mettet marked

Allerede i 2008 ble det sagt at markedet begynte å bli mettet for mobiltelefoner, samtidig som nye modeller stadig slippes på markedet. Før eller siden kommer det til et metningspunkt og da stopper salgskurven naturlig nok av seg selv. Dette er ikke noen hovedårsak alene, men en underliggende faktor uten tvil.

Den litt usikre situasjonen rundt finansmarkedet i mange land spiller også inn. Det gir ikke rom for unødig sløsing eller oppgradering uten at det strengt tatt er nødvendig.

Et annet aspekt er varigheten av mobiltelefoner idag. Mens diskusjonen angående garantitid har vært oppe et par ganger, så kalkuleres det med at den jevne forbrukeren skifter mobiltelefon annethvert år. Det påvirker også, ihvertfall i noen grad salget av nye mobiltelefoner.

Bruksopplevelsen viktigst

Mobilkunder og interesserte har idag et hav av muligheter hva typer telefoner angår. De finnes på alle nivåer og i alle prisklasser, fra det litt skumle ènkronersfenomenet til luksusmodeller i 100.000 kroners klassen og oppover. Men teorien min er at kunden generelt ønsker en telefon det er lett å bruke og lett å bli fortrolig med. Ikke alle er skapt for en iPhone eller avanserte communicatormodeller som minner mer om mini-pc`er.

Stasjonær-pc, bærbar pc og mini-pc`er gjør at dyre og godt opphypede modeller får sterkere konkurranse. Dessuten så må kameratelefonene fortsatt kjempe mot nye modeller av digital og speilreflekskameraer. Trenden er ikke dramatisk, men den er interessant og til å ta notis av.

Publisert  07.02.2010, 01:00
Oppdatert 07.02.2010, 01:34

Del på Facebook Del på Twitter

Det er en jungel der ute og nå er det viktig å være beredt.

Sikk sakk

Like sikkert som at det er samme opplegget hvert eneste år, så lar man seg rive med i bølgen hver bidige gang. Jeg snakker selvsagt om førjulsmaset. Er man tett nok i nøtta til å vente til siste liten så må det bare bli sånn. Mens folk gråter på Twitter over kuldegrader så haster andre hjem fra jobb og rett til kjøpesentrene. I sikk sakk med handleposer mellom andre og minst like stressede kunder.

Pakkedisker, lyden av betalingsterminaler som piper, voksende køer, lange blikk og slitne øyne som bare bønnfaller om det er deres tur snart. Det er kjenningsmelodien på at nå går det unna og handlelister lange som et regionalt kommunebudsjett skal gjøres unna. Har du husket på alt nå? Sannsyneligvis ikke.

Mobiljungelen

Når du først er ute i førjulshoppingen og dens jungel så er det lurt å passe på hvor du går. Du treffer kanskje ikke på løver eller andre ville dyr, men en mobilselger kan være vel så farlig. Om du ikke vet hva det er som gjelder. Gjør du det? Gjør jeg? Det er ihvertfall mange som lar seg lokke av telefoner til den fine summen av èn liten blank krone.

Smakk, så sitter du i revesaksen. Med begge bein og hendene fast. Det billige mobilabonnementet og den fine telefonen til krone en var ikke like billig og fint lenger. Finnes det en leveregel? Ja, vær bevisst og finn ut på forhånd hva du er ute etter. Hvor mye ringer du og hvor mye vil du betale for en telefon?

Subsidierte telefoner er noe man bør styre unna for en hver pris. De faktiske utgiftene er ikke synlig oppført og de mange kampanjene som finnes, er i beste fall villedende.

Tilpasset seksualundervisning

En ting jeg merket meg, men som det går an å tenke på er følgende: skal man stimulere barn og ungdom til å lære om seksualitet i skolen? Eller skal det være tabu og foreldrenes jobb innenfor de fire vegger? En masterstudent mener at 14 åringer hadde hatt godt av litt porno i skolen. Som i tilpasset porno vel og merke. Min reaksjon er at tilpasset erotikk er veien å gå.

Det er uansett bedre å lære barn og ungdom om kropp, seksualitet og livets realiteter enn å fornekte det og tabubelegge det. Man bør nok ikke forvente at hverken barne eller ungdomsskole vil kjøre på dampende sex akkurat. Men det finnes gode alternativer til blomster og bien-teoriene.

Kommentar: Mens du svir kredittkortet ditt og springer beina av deg, så trøst deg med at det er snart over for denne gang. Ikke slå ned noen der du stresser rundt med bæreposene dine, husk å puste ut og ta det pent. God helg og pass godt på deg selv, hvem du nå enn er.

Publisert  18.12.2009, 06:25
Oppdatert 18.12.2009, 06:30

Del på Facebook Del på Twitter