Vedlikehold og prioriteringer er viktig. Når dette ikke gjøres går det galt.

Ansvar og fornuft

Dette er to ord som høres så enkle ut og burde gå hånd i hånd. Men de gjør nå ikke alltid det. Aftenpostens artikkel mandag om Oslo sitt kollektivtilbud som er iferd med å råtne og rase fra hverandre er sjokkerende, men samtidig ikke overraskende lesning. Vi har politikere som skal ta tak i slike ting, men som ikke gjør det.

Personlig mistenker jeg dem for å ikke prioritere det, noe som forteller om mangel på nettopp ansvar, fornuft og handlingsvilje.

De blir valgt, de får tillit og blir tilfredse. Noen ser ut til å tro at våre penger gjennom skatter og avgifter blir til deres og der stopper det opp. Mens blant annet T-bane og trikk blir neglisjert. Gammel struktur truer rett og slett med å dette fra hverandre. Illevarslende, flaut og et hån mot de kollektivreisende.

Raser sammen

Saken er jo den at til tross for at mye av t-banenettet er blitt pusset opp, som deler av Linje 4 (som skal være ferdig i 2012), Linje 5 og byggingen av Kolsåsbanen, så er det svært alvorlige mangler andre steder. Linje 3 og for eksempel Godlia stasjon eller Oppsal stasjon, der sistnevnte faktisk er iferd med å rase sammen. Jernstrukturen blir gammel, store betongflak skaller av og stasjonen skriker etter å bli pusset opp.

Fine t-banevogner. Men hva med sikkerheten til kundene da Ruter? Foto: NRK.

Hvorfor blir ingenting gjort? Hvorfor tar ingen ansvar? Hvorfor blir det ikke satt av noe penger til å oppgradere disse stasjonene? Hva om Oppsal stasjon raser sammen og mange menneskeliv går tapt? Hva da kjære folkevalgte?

Hva da finansminister Johnsen? Noen vil da bli stilt ansvarlige. Må det gå så langt før dere tenker gjøre noe?

Uansvarlig

Jeg applauderte nylig Ruter sine planer om en ny sentrumstrasè og gjør det fortsatt, men nå er denne bare dårlig timet. Glem dette nå og fokuser heller på å blant annet oppgradere Godlia og Oppsal stasjon. Ta alle de kritiske oppgraderingene først og be regjeringen om syv til tolv milliarder for å få dette gjort. Fordi å sette de reisende i livsfare slik dere gjør hver dag, er direkte uansvarlig.

Tro det eller ei, vi er mennesker med liv, håp og drømmer. Vi er ikke bare stemmer hvert fjerde år for dere politikere eller bare passasjerer og reisetall for dere Ruter. Når skal dere faktisk begynne å behandle oss som mennesker? Som har rett på å få det tilbudet vi daglig og ukentlig betaler for. Svar på det. Når?

Kommentar: Bilder fra Oppsal T-banestasjon kommer om kort tid og legges ut som egen vedleggsak som kobles mot denne.

Publisert  25.05.2011, 14:00
Oppdatert 26.05.2011, 15:05

Del på Facebook Del på Twitter

Hvordan ser det ut fremover?

Mørke skyer

Mens Europa opplever nedgangstider og må skjære inn til beinet, er virkeligheten nå en helt annen i Norge. Våren og sommeren har de ulike lønnsgruppene brukt godt til å streike og så true til seg gode lønnstillegg. Trygdeytelsene står derimot på stedet hvil og det antydes om økte skatter og mindre satser. 

Der har man det altsÃ¥: de svakeste fÃ¥r presentert regningen og mÃ¥ sÃ¥ stÃ¥ til ansvar for andres grÃ¥dighet og stadig økende behov. En trend som i seg selv skaper et klasseskille. «SÃ¥nn er det bare» bortforklares dette med.

Livskvalitet eller verdighet ser ikke lenger ut til å gjelde for alle og man kan bare spørre seg selv om hva som skjer når de mørke skyene kommer over norsk økonomi. Noen vil få svi og det er ikke vanskelig å skjønne hvem dette vil være. Det er stygt å sparke noen som nede fra før av og her syndes det grovt.

Ingen hjelp

Dagbladets to saker om de økende forskjellene igår forteller sitt. Regjeringen har forlengst vist at de ikke vil bekjempe fattigdommen og med sin politikk skaper de et bevisst sosialt apartheid. De fattige får altså enda mindre enn før og må fra før av slite med NAV og møte på lite eller ingen hjelp overhodet. Det knuser noen misforståtte myter om at vi er verdens beste land å bo i og at Nobels fredspris gjør oss verdige.

Et land der man ikke klarer å ta vare på sine eldre og syke på en skikkelig måte er uverdige og nå er det  på tide å innse dette også. Er du under middelklassen, da er det verre med dine rettigheter og gode levekår.
Ingen hjelp er å få. Slik var det 250 år siden, 150 år siden og idag.

Kalkulering

Den norske regjeringen har selv sagt at tak over hodet, mat på bordet og rett til elektrisitet er noe alle norske borgere skal ha. Men se på hvor mange bostedsløse det er, hvor dårlig botilbudene er og når situasjoner oppstår der kraftselskapene har gjort feil, så er det du og jeg som får svi. Mens ingen hjelp eller ordninger kan forventes.

Enda man har plikt til å hjelpe, så stikker blant annet NAV unna sitt ansvar. Mange sosialklienter og klienter på avklaringspenger har rystende historier å fortelle. Men ingenting blir gjort. Det kalkuleres og dette gjøres med åpne øyne på regjeringsnivå. Ingen bryter loven så ofte som dem.

Kommentar: Det store klasseskillet er det vår folkevalgte regjering som er iferd med å skape. Alle skal med sa de og mange lot seg lure. Joda, alle skal med. Noen utenfor stupet, mens de som har ordnet seg godt vil nyte deretter. Det er ikke sosialisme, men ren løgn og rankespill. Tre år kan bli lange og smertefulle.

Publisert  28.07.2010, 21:00
Oppdatert 28.07.2010, 21:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Her vi bor i et rikt land, men hvor det allikevel skal spares til raka fant.

Til bry

La oss nå si at man er så uheldig å bli syk og trenger øyeblikkelig hjelp. Da kan man fint idag måtte vente opptil 16 timer på legehjelp. Ta deg en pille, sov og vær rolig. Greit nok, så mye annet valg har man ikke med to prolapser i ryggen og smerter en knapt kan forstå. Uten å ha dem selv, vel og merke. Omsider blir man så lagt inn og får bli på legevakten til dagen etterpå.

Å jasså du, så du tror at du kan ligge her i hele dag? Det er beskjeden min venn blir møtt med. Av en grinete sykepleier som helt sikkert ikke fordrar jobben sin eller pasientene. Når du er syk, så trenger man omsorg, blide fjes og omtanke. Det siste man trenger, er å føle seg til bry.

Innsparinger

En ting er sikkert i Helse-Norge, hjelp er ikke noe man lenger kan ta for gitt. Er man litt opp i Ã¥rene og sliter med ryggen sÃ¥ regnes ikke dette som akutt. Og MR, Ã¥ nei langtifra – det gjorde man ikke der og da. Heldigvis lot det seg allikevel gjøre med overflytting pÃ¥ Aker Sykehus. Men heller ikke de kunne hjelpe og det Ã¥ gÃ¥ 17 timer uten mat er slettes ingen spøk.

At man sender hjem igjen pasienter i en slik tilstand er en skam og skandale. Men i Norge anno 2010 er ei dette noe uvanlig scenario. Snarere tvertimot. Det skal spare inn på alt og er du syk, ja da risikerer du å bli behandlet som vrakgods. Som et nummer i en endeløs lang kø.

DÃ¥rligere livskvalitet

Det er leit å si så, men er man så uheldig å bli syk i dagens Norge så reduseres livskvaliteten din også. Fordi helsemyndighetene og myndighetene ikke greier å sørge for at vi har et godt nok helsetilbud. Skremmende og utrolig nedverdigende. Norge vil så gjerne være et rikt og godt land å leve i.

Når man må bo på sykehuskorridor i 17 timer så gir ikke dette meg lysten til å bli gammel i furet værbitt AS akkurat.

Å bo inne i en tom sparrebøsse er ikke moro eller greit for noen. Men det ser ikke ut som om myndighetene synes dette er noe problem og velger heller å legge ned et populært sykehus. Jeg forstår det ikke, men så er det heller ikke lett å vite hvordan våre folkevalgte tenker og prioriterer overhodet.

Publisert  16.04.2010, 20:00
Oppdatert 29.04.2010, 22:40

Del på Facebook  Del på Twitter

Skal Norge falle fra hverandre før noe blir gjort?

Skrot de gamle

Igår spurte jeg om regjeringen ikke eide noen skam. Saken har ikke fått mye oppmerksomhet ennå. Om det er svært dårlig nytt eller ei får bli opptil enhver å tolke selv. Hva som er sikkert er at man ikke viser landets eldre og uføre mye respekt. Jeg får litt Nord-Korea assosiasjoner hvor man stuer sine gamle vekk, lar de råtne og dø for luft og lunkent vann.

Om de er så heldige å få vann overhodet. Noen må kunne gjøre noe med dette? Tror du som leser at noen kan gjøre det? Hvem? Fortell gjerne det. Jeg er nemlig lutter til øre. Våre eldre som har slitt, blødd, gitt alt, ofret alt, gjort bot og gitt av hva de har, stues bort på toalettet. Selv rotter og lus på veggen behandles bedre.

Kulturminner glemmes

Våre kulturminner er iferd med å gå tapt, som følge av manglende vedlikehold og merkbare klimaendringer som gjør sitt. Hva blir gjort med det? Ingenting. Det koster penger og prioriteres derfor ikke. Et ytterligere prov på at dagens regjering og politikere ikke bryr seg. De kan prate, men kjenner ikke sin historie eller forstår arven de skal forvalte og ta vare på.

Jeg vil hevde at det ikke bare er samferdselsminister Kleppa som er visjonsløs. Flere politikere synes nå å ha blitt rammet av denne snikende og riktig så lumske sykdommen. Finnes det noen kur? Sparekniv II har sikkert et par ess i ermet, en hestekur eller en sparekur for det også. Garantert.

Kritisk infrastruktur

Du er kanskje litt tørst nå? Tenk så godt det hadde vært med et glass iskaldt springvann. Eller kanskje ikke? Ta en god titt på dette bildet, jeg er nemlig ikke like så sikker på om det frister like mye. Ingeniører slår alarm og er sterkt kritiske til vannrørene som frakter drikkevannet vårt daglig. Jeg blir kvalm, for dette er rett og slett uverdig, direkte helsefarlig og motbydelig. Regningen på 70 milliarder er det du og jeg som får.

Sorry Sigbjørn, men hvordan skal jeg betale dette? Du vil jo ta det vesle man har fra før av. Skal du tvinge oss til å bli gjeldsslaver også? Jernbanen er i forfall, veiene er i forfall og flere bygninger i landets storbyer er så gamle og usikre at de kan rase sammen. U-landet Norge? Tanken har streifet meg.

Ingen bedring i vente

Det synes ihvertfall ingen bedring i vente. Grunnen er at det ikke er politisk vilje til å bruke mer penger. 100 milliarder som var øremerket jernbanen skal nå trekkes tilbake, 8000 stillinger i staten skal vekk, man vil kutte i barnetrygden og kutte i uførepensjonen. Det gir ikke akkurat bud om at det tenkes på tiltak fra politikernes side.

Vedlikehold, ansvar, fornuft, kortsiktighet og langsiktighet. Ord som skulle og burde ha vært ABC hos enhver litt ansvarlig politiker. Det har blitt til et penge og prioriteringsspørsmål. Hvilket fort kan bety få eller ingen bedringer frem til 2013.

Publisert  11.03.2010, 04:00
Oppdatert 11.03.2010, 04:30

Del på Facebook  Del på Twitter