Tror man at mobbing går over av seg selv?

Stadig mer utbredt

Mobbing blir stadig mer utbredt og det er gjerne på barneskolen, på ungdomsskolen og i den videregående skolen. Alvorlighetsgraden er også økende og historiene er så altfor mange. Den 15 år gamle jenta som fikk 750 mobbemeldinger er noe av det som skaper sterkest inntrykk i skrivende stund. Stadig kommer det også frem at mobbeofrene er de som alltid taper.

Skolebytte, ødelagt skolegang og skadevirkninger som gir alvorlige senvirkninger senere i livet. Det gjentar seg gang på gang. Debattene har vært mange, men det bekymringsverdige er at ingenting blir gjort for å få satt en stopper for den økende mobbingen.

Skolenes ansvar

Her kommer også skolene inn i bildet. Uten at jeg skal tilsidesette mobbingen i arbeidslivet,
i foreninger, blant venner, i menigheten eller til og med innad i familier. All mobbing er jo like problematisk og burde i utgangspunket blitt ansett for å være en straffbar handling. Når jeg så trekker frem skolene, er det fordi brorparten av alle tilfellene oppstår her.

Dessuten synder mange skoler så grovt med å forsøke å unngå eller overse problemene. Når halvparten av alle skolene oppgir at de ikke har rutiner for hvordan å få bukt med mobbingen, så er noe riv ruskende galt. Praktisk talt betyr det at skolene ikke tar sitt ansvar på alvor og unnlater å oppfylle kravene.

MÃ¥ straffes

Jeg deler (igjen) FrP og Mette Hanekamhaug sitt synspunkt på at disse skolene må straffes. Men hvordan? 50.000 lovbrudd blir begått årlig på norske skoler. Strafferettslig ansvar for lærere eller rektor er en vei å gå. En annen er å offentliggjøre disse skolene og eventuelt holde tilbake midler. Skal skolene bli sitt ansvar bevisst må de også forstå at de ikke lenger kan bli tatt på med silkehansker.

Det gjelder også mobberne som må få grundig oppfølging. Man bør se på ulike behandlingsformer. Adferds eller psykriatisk behandling bør faktisk vurderes. Det virker og kan høres dramatisk ut ja. Men tenk da litt på hvordan de som blir utsatt for psykisk og fysisk mobbing har det.

Kommentar: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen snakker om løsninger. Nå må hun slutte med å snakke og love en hel masse. Det er kun direkte og kompromissløs handling som hjelper. Det må politikerne og skolene innse. Mobbing forsvinner ikke, den vokser derimot i styrke. Nå kan det ikke fortsette lenger.

Publisert  05.02.2010, 05:00
Oppdatert 05.02.2010, 05:33

Del på Facebook  Del på Twitter

BÃ¥de Blondinbella og norske Ulrikke Lund kan bekrefte det.

Rykter og tull

Du trenger ikke være svensk eller norsk for å skjønne at for mye publisitet kan slå knallhardt tilbake på deg selv. Her hjemme har vi den gode gamle janteloven. Hva med Sverige? Man er vel neppe noe mindre misunnelig der. Lykkes du for mye eller bli hypet opp over tid så kan det bli til noe negativt.

Hvorfor er det slik? Ganske enkelt fordi ikke alle tåler at andre har suksess og oppnår noe. Da er det lettvint å sette ut rykter og usannheter. Så baller det på seg med spekulasjoner, tull og en dose med dævelskap. Slik skapes en ond sirkel.

Lettsindighet

Det er noe med folks lettsindighet og særlig på internett. Det er lett å stelle istand en masse kaos med noen tastetrykk, men svært få vil stå inne for slik oppførsel. Prøver man å fortelle folk om nettvett så blir tonen fort stygg. Hvorfor? Rett og slett fordi dette er internett og misforståtte oppfatninger om at loven ikke gjelder her.

En av ulempene og da tror mange nettbrukere at det er helt fritt frem for. Behovet er ikke der for å følge noen etikette eller besinne seg. Mange velger da å øse ut av seg eder og galle, under påskudd av misforståelser eller en dårlig dag. Som gitt eksempel.

Ingenting er hellig

I grunn og bunn så handler det om at internett ikke gir noen hemninger. Ingenting er hellig og ingen grenser er for drøye. Selvsagt er ikke dette sant, men svært mange synes å ikke ville forstå det. Fordi nettbruken idag tillater dette. Ytringsfriheten som påskudd og helt feil bruk av denne har høy pris. Den bør heller ikke fungere som en sovepute.

Det triste med at bloggere gir opp, er at de som misbruker retten til å ytre seg vinner frem. Ikke bare er det et tilbakeslag for det ytringsfriheten opprinnelig handler om, men det belønner også mobbing og sjikanering. Akkurat det er tragisk.

Publisert  11.01.2009, 14:47
Oppdatert 05.02.2010, 03:50

Del på Facebook  Del på Twitter