Dette er ikke stereotyper eller spydigheter. Men en stadig økende trend som blir mer synlig for hvert Ã¥r som gÃ¥r. Familien skal pÃ¥ ferie og da er det ikke plass til kjæledyret. «Det er jo bare et dyr», «dyr er dyr» eller «udyret fÃ¥r klare seg sjæl!» er faktisk holdninger som gÃ¥r igjen. All ære derimot til de som klarer Ã¥ skaffe seg dyrepasser eller eventuelt bruker kennel-oppholdssted for kjæledyret.

Det virkelig triste er de som dumper dyrene, tar livet av dem eller bare setter dem ut for å dø. Hvorfor man i utgangspunktet da har dyr er for meg uforståelig, fordi da er man ikke skikket til å ha dyr. Om du ikke kan tilpasse hverdagen din med et kjæledyr så er det eneste riktige å ikke ha dyr i det hele tatt.

Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg. Fordi et dyrs liv er like mye verdt som mitt eller ditt liv. Dyr har følelser, de har rett til å leve og bli behandlet med respekt og verdighet slik ethvert annet levende liv har. Mange ser ut til å glemme dette og har et bruk-kast syn på dyr som er trist og ganske enkelt: forkastelig. Da har du ikke tenkt deg nøye om, da bryr deg ikke nok om liv og når alt kommer til alt så bryr du deg mest om deg selv.

Mange vil blankt nekte på dette, men spør deg selv om dette påny når skammen og angeren kommer. Dyr gir utrolig mye glede og er langt mer intelligente og fornuftige enn vi gir dem kreditt for. Behandler du et dyr med respekt og verdighet så har du en sann venn for livet som gir det betingelsesløs kjærlighet.

Jeg gråter inni meg og utenpå når jeg ser hvordan folk behandler dyr idag. Fordømmer ingen, men ber for dere alle som behandler dyr slik: ingen av dere forstår bedre. Måtte tiden og fornuften lege deres harde og kalde hjerter.

Publisert  03.07.2012, 13:00
Oppdatert 03.07.2012, 14:25

Del på Facebook Del på Twitter

Men la oss være svært direkte her og nå.

Ingen unnskyldning

Å banke løs på et forsvarsløst dyr kan ikke unnskyldes uansett. Det kan tilgis ja, men ikke bortforklares eller unnskyldes med at man hadde en dårlig dag, fikk avslag på en jobbsøknad eller andre ting. Mennesker idag får seg altfor ofte til å prøve å bortforklare slike handlinger. Det gjør dem bare mye verre. Både for de selv og dem disse handlingene rammer.

Fordi man ikke er ærlig og ikke engang i mange tilfeller prøver Ã¥ være ærlig. Tidligere i Ã¥r sÃ¥ presterte jo to moromenn pÃ¥ NRK i beste sendetid Ã¥ hevde at det ikke var sÃ¥ galt at man «bøllet litt med et dyr». De tar feil. Helt feil. Men denne skremmende holdningen har blitt mer vanlig enn det burde ha vært.

Likegyldighet

En kunne gÃ¥tt rett i de dømmendes felle og sagt at dette var mangel pÃ¥ oppdragelse, folkeskikk, sunt fornuft og vett. Men det ligger nok ikke der. Likegyldighet og manglende forstÃ¥else for at et dyreliv er like mye verdt som et annet liv er nok mer fremtredende. Bare lytt til nÃ¥r folk rundt deg prater idag og ofte fÃ¥r du servert denne: – jammen, det er jo bare et dyr.

Akkurat der begynner problemet og dette er inbakt i vÃ¥r natur. Kynismen blir stadig mer og mer rÃ¥dende i en verden der ting helst skulle skjedd nÃ¥, men igÃ¥r og hvor bruk-kast, tre boller til 19 kroner og samma-det-vel holdningene har erstattet «hei, hvordan gÃ¥r det med deg og dine?»

Kommentar: Dyr får lide for menneskers skjødeløshet, likegyldigheten og dårlige holdninger. Ting vi fint kan snu om vi bare gidder bestrebe oss litt mer, tenke litt mer etter og evne å oppføre oss. Sivilisert. Det er ikke dyrets feil, men du og jeg som trenger ta et oppgjør med oss selv. Et grundig et sådann.

Publisert  09.12.2010, 10:00
Oppdatert 09.12.2010, 13:15

Del på Facebook Del på Twitter

Er dette direkteresultater av bruk-kast samfunnet vi er vitne til? Jeg setter kritisk søkelys på dette idag.

Likegyldighet

Jeg har skrevet mye om mobbing, men utsagn som dette og et brev som er postet på Facebook har fått meg til å reagere. Om sistnevnte kan mye sies, men språkbruken og holdningene som rår er i beste fall svært så skremmende. Det er likssom ikke så farlig å mobbe eller hetse et annet menneske så lenge det gir en selv fordeler. Episoder på Twitter og Facebook har vist hvor likegyldige mange har blitt.

Når en familiefar jeg har gått på skole med kan bortforklare mobbing og mangel på respekt for mennesker, dyr, etikk og moral så sier jo det sitt. Om samfunnsutviklingen, om mentaliteten vår idag og hva et stadig mørkere samfunn gjør med oss mennesker.

Apatien råder

Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Nei, nå er du bare dum. Jeg ser ikke problemet. Dette er helt vanlige fraser en oktoberdag i 2010. Apatien råder. Vi orker ikke, vi gidder ikke, vi klarer ikke eller vil ikke. Det gavner jo ikke meg og hva er da vitsen. Mobbing er vel ikke et problem mer? Distanseringen, fornkeltelsen og ansvarfraskrivelsen hos mange idag begynner å minne meg om en snikende av-moralsk epidemi.

Men det er slik samfunnsutviklingen er blitt. Å ta seg tid er jo i seg selv blitt et ork. Hvermansen får ikke mer penger til Ipad, Iphone, ny HD-TV, nytt kjøkken eller den ukentlige virkelighetsflukten (les: fyllekulene). Da er det ikke så nøye lenger. Bruk og kast i 1080 punkter på en skjerm så altfor nær deg. Hver dag.

Vend om

Det er nå man må sette foten ned. Familiefaren som gir blaffen og bortforklarer mobbingen, eller den andre faren som synes sønnens grove språkbruk er bra underholdning eller at liv ikke er så viktig, må vende om. Tenke seg om, ta seg sammen og forstå hvor viktig alt liv. Du er unik, jeg er unik og alle har vi retten til å bli behandlet likt med samme rettigheter.

Ikke gi blaffen mer, ikke godta mobbingen, stå opp og gjør noe med det. Si nei og la alle vite at nok er nok. Vent med den nye tv`en og hjelp heller et barn i nød, si nei til masseslakt av truede dyr og se deg litt rundt. Du trengs. Vi alle trengs. Vi må bry oss mer.

Kommentar: Digital mobbing som all annen mobbing må slås hardt ned på. Mer krav må stilles og dyrenes rettigheter såvel som alt annet liv (også det ufødte) må beskyttes. Ikke vent, få det gjort. Nå.

Publisert  06.10.2010, 14:00
Oppdatert 14.10.2010, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dette er et speilbilde av vår verden som vi lever og puster i.

Bruk og drep

Sorteringssamfunnet vårt har jeg allerede tatt for meg. Dette vil bli mer og mer vanlig de neste årene. Nå går også de firbeinte en utrygg fremtid i møte. Er du en hund, er du en stygg hund og befinner deg i Japan så kan du risikerer å måtte bøte med livet. Første gang jeg så dette klippet, så tok jeg meg i å tenke at det bare var en dum spøk.

Men det er ikke så enkelt. Videoklippet viser faktisk at disse hundene oser av dødsfrykt og vet at det snart er deres tur. Jeg blir matt, opprørt og ganske enkelt forbannet. Over japaneres manglende respekt for hunder og dyreliv. Dette hadde jeg virkelig ikke trodd om et tilsynelatende oppegående folkeslag.

Sykt samfunn

Trist er det å konstatere at vi lever i en verden der overfladiskheten tar mer og mer overhånd. Når du gasser ihjel hunder på en måte som får meg til å tenke på andre verdenskrig og konsentrasjonsleire. Jeg lurer på om Japan synes dette er god verdensreklame? Å fremstå som et direkte sykt land med en slik vemmelig forakt for hunder og dyr generelt.

Det er lett å ta seg selv i å tenke at dette har skjedd en stund også. Å dømme en hel nasjon for syke trender skal jeg vokte meg for å gjøre, men at dette er en usunn utvikling, er vel for en mild underdrivelse å regne. Spørsmålet er hvem som har tenkt å sette en stopper for dette?

Kommentar: Du er stygg og du skal dø tenker de, men tør ikke si det høyt. Jeg gremmes og dette er et solid stykke skammens ukultur i solens rike. Som ingen overhodet burde være stolte av eller ville vedkjenne seg.

Publisert  03.04.2010, 19:00
Oppdatert 05.04.2010, 22:30

Del på Facebook Del på Twitter

Men hvorfor skal dyrene egentlig måtte lide for vår selvgodhet?

Enkelt og nådeløst

Meg, meg og så meg. Mennesker har det med å sette seg selv først. Er du en katt, hund, elg, svane eller rev så er det slettes ikke for gitt at ditt liv er verdt noe. Den brutale virkeligheten er at dyr per idag ikke har noe reelt rettsvern og faktisk er fritt vilt. Så altfor mange ganger har det ført til at uskyldige dyr har måttet bøte med livet.

Enten det er på en minkfarm, i en grisebinge eller en katt som blir gjennomboret med en pil.

Verre blir det når Viltnemda ikke gidder å gjøre jobben sin og velger å henrette en svane fremfor å prøve å redde den. Dyrevenner som VampBea reagerer sterkt og jeg deler hennes syn. Ikke bare er dette slapt og pillråttent, men et overtramp mot et liv som slettes ikke hadde trengt å ende slikt.

Tapte verdier

NÃ¥r dyr mÃ¥ lide eller dø fordi som mennesker ikke gidder Ã¥ ta ansvar for dem, sÃ¥ har vi mistet oss selv oppe i ubalansen som rÃ¥r. Utsultede svaner som river en rotte i filler, kjemper en desperat kamp for tilværelsen. De fÃ¥r ikke ikke lenger mat og sulten gjør dyr som mennesker desperate. Et ubestridelig faktum som ikke kan bortforklares eller avfeies med «sÃ¥nn er det bare».

Fordi det ikke skal være slik. Grunnen til at det derimot blir slik, er fordi vi gir blaffen i dyrene og kun tenker på oss selv. Hva er et dyreliv egentlig verdt? I dagens egosentriske og selvopptatte samfunn har jeg kommet frem til at det ikke engang er verdt så mye som dette .php dokumentet. Så tragisk og unødvendig.

Kommentar: Jeg etterlyser mer omtanke og hjertevarme. Uten dyr er vi ingen verdens ting. Det skal så lite til for å bry seg og tenke på noe annet enn seg selv og sitt daglige jag. Mot morgendagens små gjøremål og planer. Du kan og vil, men våger du å få det til?

Publisert  06.12.2009, 02:50
Oppdatert 06.12.2009, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter

Artikkelen er en ny versjon av en tidligere artikkel som desverre forsvant av ymse grunner. Innholdet er dog fortsatt like aktuelt.

Livsstil

Mye ble sagt om dette i våres i forbindelse med KrFs landsmøte og Nina Karin Monsen som fikk fritt ord prisen. Det gikk en periode nærmest sport i håne og hetse homofile og lesbiske som følge av deres livsstil. Unormalt og ikke i tråd med guds skapeverk var argumentet som stadig ble brukt. Senere har eksperter og politikere fulgt opp dette med å si at arbeidsløse og sosialklienter må stå opp om morran.

Livsstil kan være så mangt og politikere som eksperter har gått langt i å antyde at psykisk syke, kronisk syke, arbeidsløse og mennesker i sosial nød har valgt dette selv som livsstil. Definisjonen synes altså å være at om du ikke er i arbeide, ikke er frisk og ikke er heterofil så er du per definisjon unormal.

Retten til å velge

Samfunnsutviklingen er i ferd med å ta en vending som både er trist, betenkelig og skummel på en gang. Der kroppsideal, de beste og kun det naturlige dyrkes frem. Alt annet skyves tilside og gjerne bakerst i køen. Inntil noen år siden så trodde jeg at dette var forbeholdt dårlige science fiction filmer på utslitte VHS-bånd eller på betal-tv kanaler. Hva skjedde med retten til å velge hvilket liv man selv vil leve?

Jeg forstår godt at homofile, lesbiske, trygdede og de som stiller svakt i samfunnet reagerer på det som begynner å ligne en stigmatisering og heksejakt. Samfunnet vårt er iferd med å utvikle en intoleranse og overfladiskhet som er en trussel mot all trivsel og livskvaliteten til ethvert menneske.

Plass til alle

Jeg godtar ikke et samfunn hvor det kun er plass til de mest vellykkede, rene, pene og det samfunnsnormen mener til enhver tid er normale og funksjonsfriske mennesker. Det er et kunstig juksesamfunn uten frihet, menneskelighet, kjærlighet og mangfold i det hele tatt. Er dette hva politikere, eksperter, synsere og folk ønsker seg for fremtiden? Det må fortsatt kunne være plass for alle i vårt åpne og velfungerende samfunn.

Homofile, lesbiske, arbeidsløse, trygdede, syke og ressurssvake mennesker har krav på akkurat de samme rettighetene som alle andre mennesker. Uavhengig av livssituasjon, legning eller arbeidsevne. Når skal kirken innse dette? Hva med regjeringen eller arbeidsmakerkedet?

Sluttkommentar: Det som virkelig er unaturlig, er samfunnets behandling av nettopp disse folkegruppene. Frykt fordommer og en manglende grunnforståelse av grunnleggende menneskerettigheter. Et opplyst og oppgående samfunn bør ikke være seg bekjent av slike nedrige holdninger.

Publisert  19.11.2009, 07:00
Oppdatert 19.11.2009, 07:35

Del på Facebook Del på Twitter