Er dette direkteresultater av bruk-kast samfunnet vi er vitne til? Jeg setter kritisk søkelys på dette idag.

Likegyldighet

Jeg har skrevet mye om mobbing, men utsagn som dette og et brev som er postet på Facebook har fått meg til å reagere. Om sistnevnte kan mye sies, men språkbruken og holdningene som rår er i beste fall svært så skremmende. Det er likssom ikke så farlig å mobbe eller hetse et annet menneske så lenge det gir en selv fordeler. Episoder på Twitter og Facebook har vist hvor likegyldige mange har blitt.

Når en familiefar jeg har gått på skole med kan bortforklare mobbing og mangel på respekt for mennesker, dyr, etikk og moral så sier jo det sitt. Om samfunnsutviklingen, om mentaliteten vår idag og hva et stadig mørkere samfunn gjør med oss mennesker.

Apatien råder

Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Nei, nå er du bare dum. Jeg ser ikke problemet. Dette er helt vanlige fraser en oktoberdag i 2010. Apatien råder. Vi orker ikke, vi gidder ikke, vi klarer ikke eller vil ikke. Det gavner jo ikke meg og hva er da vitsen. Mobbing er vel ikke et problem mer? Distanseringen, fornkeltelsen og ansvarfraskrivelsen hos mange idag begynner å minne meg om en snikende av-moralsk epidemi.

Men det er slik samfunnsutviklingen er blitt. Å ta seg tid er jo i seg selv blitt et ork. Hvermansen får ikke mer penger til Ipad, Iphone, ny HD-TV, nytt kjøkken eller den ukentlige virkelighetsflukten (les: fyllekulene). Da er det ikke så nøye lenger. Bruk og kast i 1080 punkter på en skjerm så altfor nær deg. Hver dag.

Vend om

Det er nå man må sette foten ned. Familiefaren som gir blaffen og bortforklarer mobbingen, eller den andre faren som synes sønnens grove språkbruk er bra underholdning eller at liv ikke er så viktig, må vende om. Tenke seg om, ta seg sammen og forstå hvor viktig alt liv. Du er unik, jeg er unik og alle har vi retten til å bli behandlet likt med samme rettigheter.

Ikke gi blaffen mer, ikke godta mobbingen, stå opp og gjør noe med det. Si nei og la alle vite at nok er nok. Vent med den nye tv`en og hjelp heller et barn i nød, si nei til masseslakt av truede dyr og se deg litt rundt. Du trengs. Vi alle trengs. Vi må bry oss mer.

Kommentar: Digital mobbing som all annen mobbing må slås hardt ned på. Mer krav må stilles og dyrenes rettigheter såvel som alt annet liv (også det ufødte) må beskyttes. Ikke vent, få det gjort. Nå.

Publisert  06.10.2010, 14:00
Oppdatert 14.10.2010, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

Tror man at mobbing går over av seg selv?

Stadig mer utbredt

Mobbing blir stadig mer utbredt og det er gjerne på barneskolen, på ungdomsskolen og i den videregående skolen. Alvorlighetsgraden er også økende og historiene er så altfor mange. Den 15 år gamle jenta som fikk 750 mobbemeldinger er noe av det som skaper sterkest inntrykk i skrivende stund. Stadig kommer det også frem at mobbeofrene er de som alltid taper.

Skolebytte, ødelagt skolegang og skadevirkninger som gir alvorlige senvirkninger senere i livet. Det gjentar seg gang på gang. Debattene har vært mange, men det bekymringsverdige er at ingenting blir gjort for å få satt en stopper for den økende mobbingen.

Skolenes ansvar

Her kommer også skolene inn i bildet. Uten at jeg skal tilsidesette mobbingen i arbeidslivet,
i foreninger, blant venner, i menigheten eller til og med innad i familier. All mobbing er jo like problematisk og burde i utgangspunket blitt ansett for å være en straffbar handling. Når jeg så trekker frem skolene, er det fordi brorparten av alle tilfellene oppstår her.

Dessuten synder mange skoler så grovt med å forsøke å unngå eller overse problemene. Når halvparten av alle skolene oppgir at de ikke har rutiner for hvordan å få bukt med mobbingen, så er noe riv ruskende galt. Praktisk talt betyr det at skolene ikke tar sitt ansvar på alvor og unnlater å oppfylle kravene.

MÃ¥ straffes

Jeg deler (igjen) FrP og Mette Hanekamhaug sitt synspunkt på at disse skolene må straffes. Men hvordan? 50.000 lovbrudd blir begått årlig på norske skoler. Strafferettslig ansvar for lærere eller rektor er en vei å gå. En annen er å offentliggjøre disse skolene og eventuelt holde tilbake midler. Skal skolene bli sitt ansvar bevisst må de også forstå at de ikke lenger kan bli tatt på med silkehansker.

Det gjelder også mobberne som må få grundig oppfølging. Man bør se på ulike behandlingsformer. Adferds eller psykriatisk behandling bør faktisk vurderes. Det virker og kan høres dramatisk ut ja. Men tenk da litt på hvordan de som blir utsatt for psykisk og fysisk mobbing har det.

Kommentar: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen snakker om løsninger. Nå må hun slutte med å snakke og love en hel masse. Det er kun direkte og kompromissløs handling som hjelper. Det må politikerne og skolene innse. Mobbing forsvinner ikke, den vokser derimot i styrke. Nå kan det ikke fortsette lenger.

Publisert  05.02.2010, 05:00
Oppdatert 05.02.2010, 05:33

Del på Facebook  Del på Twitter

VG`s artikkel om saken bærer bud om løskrutt og løssnakk. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Konkrete tiltak

FrPs Mette Hanekamhaug er en av de som reagerte og kalte krigserklæringen for feig. Første bud før man erklærer noe som helst, er å ha tyngde bak det. For å få det så må Stortinget og politikerne gå til bunns i problematikken. Mobbing i skolen eskalerer og har forlengst blitt et markant problem. For å få gjort noe med mobbingen så kreves det konkrete tiltak.

Det mest effektive ville å være å innføre nulltoleranse snarest mulig på alle skoletrinn i Norge. Utfordringen ligger i at dette kan kreve et lite dypdykk i Norges lover. Noe den politiske viljen må bane vei for. Kampen mot mobbingen i skolen er svært viktig og må prioriteres.

Signaleffekt

Jeg skal ikke gÃ¥ pÃ¥ noen limpinne og dømme Kristin Halvorsen nor og ned etter en snau uke. Men det er viktig at kunnskapsministeren finpusser «kanonen» og tør Ã¥ komme tiltak som virkelig fungerer. Fordi dette vil sende viktige signaler og kunne bli til et manifest mot mobbing. Og det trengs sÃ¥rt. Mobbing pÃ¥fører enorme skader og kan være forskjell pÃ¥ en god og dÃ¥rlig læringsopplevelse.

Fordi alt har en sammenheng. Blir man mobbet på skolen, så vil eleven(e) som utsettes for dette vanntrives og læringen blir ikke lenger lystbestont, men en belastende og påtvunget opplevelse. Eksemplene på dette er så altfor mange. På sikt så fører dette til dårlig læring, frafall og ødelagt skolegang. 

Ansvar og konsekvens

Det er to viktige nøkkelord som enhver ansvarlig politiker i Norge bør merke seg. Ansvar og konsekvens. Da kan ikke regjeringen lenger sitte og forkaste mobbemanifest. Det aller beste hadde vært om Stortinget innså alvoret i dette og våget å kriminalisere mobbing. Veien dit er nok frem, men noen må tørre å gå den snart.

Forslaget om et skoleombud er slettes ikke dumt. Men jeg vil dra dette lenger og mener at loven må gjøres om på enkelte punkter. Mobbing bør bli en straffbar handling hvor skoleeieren holdes strafferettslig ansvarlig og hvor elevene som står bak mobbing kan tvangsflyttes eller stå til ansvar for sine handlinger.

Kommentar: Mobbeofrenes rettigheter må ivaretas. Samtidig må mobbere forstå at deres oppførsel koster og strenge tiltak må være medisinen som brukes. Derfor må mobbing bli forbudt på alle trinn i den norske skolen.

Publisert  27.10.2009, 18:00
Oppdatert 28.10.2009, 04:18

Del på Facebook Del på Twitter