Er dette direkteresultater av bruk-kast samfunnet vi er vitne til? Jeg setter kritisk søkelys på dette idag.

Likegyldighet

Jeg har skrevet mye om mobbing, men utsagn som dette og et brev som er postet på Facebook har fått meg til å reagere. Om sistnevnte kan mye sies, men språkbruken og holdningene som rår er i beste fall svært så skremmende. Det er likssom ikke så farlig å mobbe eller hetse et annet menneske så lenge det gir en selv fordeler. Episoder på Twitter og Facebook har vist hvor likegyldige mange har blitt.

Når en familiefar jeg har gått på skole med kan bortforklare mobbing og mangel på respekt for mennesker, dyr, etikk og moral så sier jo det sitt. Om samfunnsutviklingen, om mentaliteten vår idag og hva et stadig mørkere samfunn gjør med oss mennesker.

Apatien råder

Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Nei, nå er du bare dum. Jeg ser ikke problemet. Dette er helt vanlige fraser en oktoberdag i 2010. Apatien råder. Vi orker ikke, vi gidder ikke, vi klarer ikke eller vil ikke. Det gavner jo ikke meg og hva er da vitsen. Mobbing er vel ikke et problem mer? Distanseringen, fornkeltelsen og ansvarfraskrivelsen hos mange idag begynner å minne meg om en snikende av-moralsk epidemi.

Men det er slik samfunnsutviklingen er blitt. Å ta seg tid er jo i seg selv blitt et ork. Hvermansen får ikke mer penger til Ipad, Iphone, ny HD-TV, nytt kjøkken eller den ukentlige virkelighetsflukten (les: fyllekulene). Da er det ikke så nøye lenger. Bruk og kast i 1080 punkter på en skjerm så altfor nær deg. Hver dag.

Vend om

Det er nå man må sette foten ned. Familiefaren som gir blaffen og bortforklarer mobbingen, eller den andre faren som synes sønnens grove språkbruk er bra underholdning eller at liv ikke er så viktig, må vende om. Tenke seg om, ta seg sammen og forstå hvor viktig alt liv. Du er unik, jeg er unik og alle har vi retten til å bli behandlet likt med samme rettigheter.

Ikke gi blaffen mer, ikke godta mobbingen, stå opp og gjør noe med det. Si nei og la alle vite at nok er nok. Vent med den nye tv`en og hjelp heller et barn i nød, si nei til masseslakt av truede dyr og se deg litt rundt. Du trengs. Vi alle trengs. Vi må bry oss mer.

Kommentar: Digital mobbing som all annen mobbing må slås hardt ned på. Mer krav må stilles og dyrenes rettigheter såvel som alt annet liv (også det ufødte) må beskyttes. Ikke vent, få det gjort. Nå.

Publisert  06.10.2010, 14:00
Oppdatert 14.10.2010, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hva vil dette få å si for tyrefektingens fremtid i Spania og andre land?

En begynnelse

Hvorvidt forbudet i Catalonia vil få så mye å si for andre land, er det altfor tidlig å si noe om nå. Men at dette er oppsiktsvekkende og en seier for dyrene derimot, er det ingen tvil om. Saken har blitt et politisk diskusjonstema og det handler like mye om å distansere seg fra spanske tradisjoner som det å avskaffe selve tyrefektingen i seg selv.

De følger nå etter Kanariøyene som valgte å innføre forbud i 1991.

Det er en begynnelse og et samfunn i endring vil ikke lenger godta dyreplageri. Frihets-okser er okser som er fri og ikke blir plaget for underholdningens skyld. La meg spørre igjen: ville du likt om noen stakk deg ned for moro skyld? Jeg har mine tvil om akkurat det.

Verdier

Veien frem mot et totalforbud er nok fortsatt lang. Men Catalonia har nå tatt et modig skritt. Fra før av så vil de jo løsrive seg fra Spania og nå sier de nei til dyreplageri og unødige lidelser. Det står respekt av dette valget. Verdier, er hva dette handler om. Mange har sammenlignet dette med human og inhuman slakting. Det blir for lettvint, da forskjellen på matindustri og hjerterå underholdning er som dag versus natt.

Derfor bør man være mer opptatt av okser og dyrs vel og ve fremfor å bare angripe katalanernes ønske om frihet og eget land. Uten gode holdninger ovenfor dyr er man svært fattig som menneske. I hjerte som sjel. En god spanjol kan ikke stå inne for dette lenger.

Kommentar: Nå bør man tørre stille seg spørsmålet: Er du et godt menneske om du lar slikt meningsløst dyreplageri få fortsette i vår tid. Jeg mener at man må våge å stå opp for dyrenes rettigheter og si nei til grov mishandling av okser som alle andre dyr. Hva mener du om saken?

Publisert  30.07.2010, 05:45
Oppdatert 30.07.2010, 06:50

Del på Facebook  Del på Twitter

Jeg skal prøve å besvare spørsmålene.

Brutalitetens natur

Mennesket er brutalt og primitivt av natur på mange vis (altfor mange sådann), det er bare å erkjenne først som sist. Gjentatte skriverier om dyreplageri og grusom behandling av dyr er klare vitnesbyrd om dette. I natt så jeg på programmet Whale Wars på Animal Planet og tok meg selv i å ta parti med hvalene og selene.

Samtidig som jeg til en viss grad forstår hva Sea Shepherd gjør, selvom metodene deres er noe jeg delvis er uenig i. For hvalene og selene og den rå jakten som fangsten på den er symptomatisk for vårt forhold til dyr anno 2010. Er det urimelig å tenke slik? Muligens, men gjør det allikevel.

Vi gir blaffen

Så til spørsmålene. Jeg synes det er med rette å konstatere at mennesker behandler dyr dårlig. Enten det er kjæledyr eller dyr i naturen. Vi trenger mat er argumentet. Ja, den ser jeg. Men ikke helt. Ku og fe er det kjøttet vi spiser mest av. Majoriteten av oss spiser hverken hval eller sel, derfor er dette argumentet for tynt. Hva så med andre frittgående dyr eller kjæledyr, hvorfor plager mennesker de?

Veldig få eller ingen vil svare på det. Men jeg tror rett og slett at mange gir blaffen. I dyrene og hvordan man er mot dem. I et samfunn der det fokuseres mer og mer på at man kan gjøre hva man vil, når man vil og hvor man vil. Klart det gjør noe med oss. Moralen, selvbevisstheten og respekten for det som er rundt oss synker.

Hvem er på dyrenes side? Jo, dyrevenner og dyrevernere. De burde vært mange fler enn de per idag.

Mot veggen

Dyrevernere og dyrevenner finnes heldigvis i hele verden. Men de støter ofte på murveggen. Den byråkratiske murveggen. Politikere er ikke opptatt nok av dyrs vel og ve. I Norge har blant annet ikke kjæledyr noen rettigheter og man vil stadig gå for nye kvoter på hval. Når stopper man?

Den dagen en politikers kjæledyr blir kvestet eller når havet begynner å bli tomt for fisk og dyreliv?

Hvorfor møter de som vil bevare dyrene og ønsker dem godt veggen? Jo, fordi vi har politikere i de aller fleste landet og mennesker generelt som er mer opptatt av seg selv og sitt eget daglige konsum fremfor det å ta vare på det som er rundt dem. De ødelegger for alt og alle. Og ingen klarer pr dags dato å få slutt på dette.

Kommentar: Derfor støtter jeg Greenpeace, Sea Shepherd og dyrevenner. De må ty til et knalltøft språk våre uansvarlige politikere blir tvunget til å lytte til. Særlig etisk? Neppe, men det er ikke menneskehetens måte å behandle dyr på heller og aller mest så svikter myndighetene der. Grovt sådann.

Publisert  18.07.2010, 22:00
Oppdatert 20.07.2010, 23:40

Del på Facebook  Del på Twitter