Men la oss være svært direkte her og nå.

Ingen unnskyldning

Å banke løs på et forsvarsløst dyr kan ikke unnskyldes uansett. Det kan tilgis ja, men ikke bortforklares eller unnskyldes med at man hadde en dårlig dag, fikk avslag på en jobbsøknad eller andre ting. Mennesker idag får seg altfor ofte til å prøve å bortforklare slike handlinger. Det gjør dem bare mye verre. Både for de selv og dem disse handlingene rammer.

Fordi man ikke er ærlig og ikke engang i mange tilfeller prøver Ã¥ være ærlig. Tidligere i Ã¥r sÃ¥ presterte jo to moromenn pÃ¥ NRK i beste sendetid Ã¥ hevde at det ikke var sÃ¥ galt at man «bøllet litt med et dyr». De tar feil. Helt feil. Men denne skremmende holdningen har blitt mer vanlig enn det burde ha vært.

Likegyldighet

En kunne gÃ¥tt rett i de dømmendes felle og sagt at dette var mangel pÃ¥ oppdragelse, folkeskikk, sunt fornuft og vett. Men det ligger nok ikke der. Likegyldighet og manglende forstÃ¥else for at et dyreliv er like mye verdt som et annet liv er nok mer fremtredende. Bare lytt til nÃ¥r folk rundt deg prater idag og ofte fÃ¥r du servert denne: – jammen, det er jo bare et dyr.

Akkurat der begynner problemet og dette er inbakt i vÃ¥r natur. Kynismen blir stadig mer og mer rÃ¥dende i en verden der ting helst skulle skjedd nÃ¥, men igÃ¥r og hvor bruk-kast, tre boller til 19 kroner og samma-det-vel holdningene har erstattet «hei, hvordan gÃ¥r det med deg og dine?»

Kommentar: Dyr får lide for menneskers skjødeløshet, likegyldigheten og dårlige holdninger. Ting vi fint kan snu om vi bare gidder bestrebe oss litt mer, tenke litt mer etter og evne å oppføre oss. Sivilisert. Det er ikke dyrets feil, men du og jeg som trenger ta et oppgjør med oss selv. Et grundig et sådann.

Publisert  09.12.2010, 10:00
Oppdatert 09.12.2010, 13:15

Del på Facebook Del på Twitter

Døende moral, manglende politisk vilje og styringsidioti.

De brutale fakta

Er det virkelig såpass enkelt? Ja, det er faktisk så enkelt. Har du lest artiklene mine regelmessig så vil du se at jeg flere ganger har skrevet om dyremishandling av blant annet katter og svaner. Gjentatte ganger har jeg etterlyst handling, langt hardere straff og reaksjonsformer mot de som mishandler og lemlester dyr. Ikke det at jeg tror eller forventer meg oppmerksomhet fra vår sittende regjering.

Ingen vilje til å gi dyrene et rettsvern har blitt vist fra den kanten. Samtidig som Ola og Kari Nordmann er iferd med å utvikle en skremmende og direkte vannvittig adferd ovenfor forsvarsløse dyr som ikke har gjort noe eller noen gale. Styre og stell gir blaffen, altfor mange gir totalt blaffen. Det er de brutale fakta.

Forakt mot dyr

Dagens unge og voksne har ikke lenger et normalt syn pÃ¥ hvordan dyr skal behandles. Dette oppmuntres i altfor stor grad av skjødeløshet, manglende respekt, ingen-eksisterende holdninger og troen pÃ¥ at «alt er kult og derfor lov». Dyrervernere, frivillige organisasjoner og dyrevenner er de eneste som tar til motmæle mot dette. Grunnleggende rettigheter som en dyrevernslov har ingen tatt seg bryet Ã¥ vurdere.

Er Fremskrittspartiet de eneste i det politiske landskap som bryr seg? Ingen andre? Står det virkelig så ille til med lederskapet vårt? Jeg spør meg, fordi deres unfallenhet og likegyldighet bærer bud om nettopp min mistanke. At de kun ser på dyr som bruk, kast og ei noget mer. Forakten mot dyr er tydelig i mange av oss.

Kattepine

En sak har skapt mer sinne enn normalt og det er Mr Magoo saken, der en matmor fant bilder av sin halshuggede katt på Facebook. At nettstedet tillater slik forteller mye om dem. Like mye sier det om mennesker som gjør slikt. Like ille er det at Politiet nærmest med vilje henlegger saken. Det vil si: de gidder ikke bry seg om den. Noe som vel er tjenesteforsømmelse?

Hvorfor gjøres det ikke noe med denne saken eller i saken der norske jegere dreper verneverdige dyr i New Zealand? Rett og slett fordi norske politikere, norsk politi og de ansvarlige er med på å håndheve forakten. Ved å ikke gjøre noe og la kaoset råde. De er på mange måter like ille som dyreplagerne selv.

Kommentar: Unnlater du å gjøre noe, så er du også medskyldig. Dermed så er Stoltenberg II regjeringen og Politiet skyldige i dyremishandling fordi de lar dette passere. Alle sammen burde stilles til ansvar for akkurat dette.

Publisert  30.04.2010, 03:00
Oppdatert 30.04.2010, 04:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Men hvorfor skal dyrene egentlig måtte lide for vår selvgodhet?

Enkelt og nådeløst

Meg, meg og så meg. Mennesker har det med å sette seg selv først. Er du en katt, hund, elg, svane eller rev så er det slettes ikke for gitt at ditt liv er verdt noe. Den brutale virkeligheten er at dyr per idag ikke har noe reelt rettsvern og faktisk er fritt vilt. Så altfor mange ganger har det ført til at uskyldige dyr har måttet bøte med livet.

Enten det er på en minkfarm, i en grisebinge eller en katt som blir gjennomboret med en pil.

Verre blir det når Viltnemda ikke gidder å gjøre jobben sin og velger å henrette en svane fremfor å prøve å redde den. Dyrevenner som VampBea reagerer sterkt og jeg deler hennes syn. Ikke bare er dette slapt og pillråttent, men et overtramp mot et liv som slettes ikke hadde trengt å ende slikt.

Tapte verdier

NÃ¥r dyr mÃ¥ lide eller dø fordi som mennesker ikke gidder Ã¥ ta ansvar for dem, sÃ¥ har vi mistet oss selv oppe i ubalansen som rÃ¥r. Utsultede svaner som river en rotte i filler, kjemper en desperat kamp for tilværelsen. De fÃ¥r ikke ikke lenger mat og sulten gjør dyr som mennesker desperate. Et ubestridelig faktum som ikke kan bortforklares eller avfeies med «sÃ¥nn er det bare».

Fordi det ikke skal være slik. Grunnen til at det derimot blir slik, er fordi vi gir blaffen i dyrene og kun tenker på oss selv. Hva er et dyreliv egentlig verdt? I dagens egosentriske og selvopptatte samfunn har jeg kommet frem til at det ikke engang er verdt så mye som dette .php dokumentet. Så tragisk og unødvendig.

Kommentar: Jeg etterlyser mer omtanke og hjertevarme. Uten dyr er vi ingen verdens ting. Det skal så lite til for å bry seg og tenke på noe annet enn seg selv og sitt daglige jag. Mot morgendagens små gjøremål og planer. Du kan og vil, men våger du å få det til?

Publisert  06.12.2009, 02:50
Oppdatert 06.12.2009, 03:00

Del på Facebook Del på Twitter