Derfor blir det noen følger av dette.

Nytt og solid verktøy

Fra 2008 og frem til dags dato har det rukket å gå seks år. Jeg har hatt mange kameraer og hadde en fin tid med Jupitèr som nå er pensjonert og Maria frem til dags dato. De siste fire-fem månedene har jeg dog skjønt at ikke alt har vært som det skulle med mitt nåværende kamera. Error 99  (the beginning of the end) meldingene har kommet oftere og oftere. Noe som førte til at jeg feilaktig sendte et minnekort til service.

Igår ble det klart at lukkeren med mer er gåent. Igjen. Noe som betyr reparasjon og sykehusopphold igjen. Når? Det vet jeg ikke enda. Men jeg gir ikke opp min gamle følgesvenn og pensjonerer henne. Men: jeg har bestemt meg for at et nytt kamera skal anskaffes. Noe som er på trappene nå.

Et nytt og solid kvalitetsverktøy som gir samme gleden som det Canon EOS 30 D og 40D har gitt meg de siste årene. Det skal hete Grigoriy og en fyldigere presentasjon kommer en av dagene nå. Noen små detaljer må på plass først.

Endringer

Hvordan føles dette? Hva slags tanker har jeg rundt det? Både følelsene og tankene er blandet. Ikke bare går det på penger og prioriteringer, men måten ting skjer på. Elektriske ting har bare en gitt levetid, det må man akseptere og de store selskapene lager ikke lenger elektronikk som varer i flere tiår. Den tiden er slutt. Uten noen form for tvil.Men det betyr ikke at jeg trenger å like dette, for det gjør jeg ikke. Overhodet ikke.

Noen endringer blir det og i disse dager skrives nettsidene mine om. Infoen oppdateres til 2014 nivå.
Bioen til Maria og Jupitèr er også blitt endret. Det nye kameraet velger jeg nå å være litt mer anonym med.
Dette er en oppfølger ja, det har super kvalitet og vil gi meg glede i mange år fremover.

Men jeg blir litt mer bestemt med hva slags info jeg deler om kameraet. Grunnen er at ikke alt man foretar seg eller bruker av foto-riggen er noe enhver trenger Ã¥ vite om. «Mappa mi» er ikke din. Slikt kan misbrukes med letthet pÃ¥ sosiale medier og noen tar kreditten av andres arbeide uten Ã¥ blunke. De skal ikke fÃ¥ noen næring. Med Grigoriy kommer nye tider.

Nye bilder

Det betyr dog ikke at jeg slutter å dele bilder. Selvsagt ikke, men det betyr at jeg i noen grad fra nå av, bekytter utstyret mitt og ikke oppgir alt rundt det jeg gjør med dette. Noen fotografer deler alt, andre ikke. Av årsaker som kan være mange. Men om jeg gleder meg? Ja, jeg gjør det. Blir litt rart å begynne fra bunnen av igjen, men samtidig veldig spennende.

I år skal jeg lære meg mer om astrofoto, omsider prøve å bli ferdig med størsteparten av T-baneprosjektet og prøve ut mange nye ting. Med et helt nytt verktøy. Bilder kommer, mange sådann. Gled dere like mye som det jeg gjør.

Publisert  22.01.2014, 00:00
Oppdatert 22.01.2014, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

Puss brillene, fjern dugget og les ordene som er rablet inn i en skjerm nær deg.

God film er bra film. Jeg klarte kanskje ikke å gi det inntrykket etter å ha sett Avatar. Dette beklager jeg sterkt isåfall, for dette var en virkelig bra film. Kanskje den beste jeg har sett til nå. Må dog sove litt til over det, fordi å bare smelle til med èn film som tidenes beste skal litt tenkning til. Men jeg skal naturligvis ha denne på Blu-Ray når den tidsnok finner veien til butikkhyllene.

Sherlock Holmes, jeg har alltid hatt et litt pussig forhold til den figuren. Ikveld skal jeg sjekke ut denne filmen og er litt spent. Hva skal man forvente? Å sette nivået like høyt som sist er neppe lurt, men jeg gleder meg virkelig. Det skal sies.

Teknologien er iblant ubegripelig å forstå seg på. Hvorfor går et kamera fullstendig i lås? Hvorfor error 99 melding? Hvorfor heter den ikke error 98, error 100 eller error 198 istedet? Jeg håper bare at min gode venn VampBea snart får tilbake babyen sin igjen. Makan til uflaks får en si. Har forresten uflaks sin egen vilje eller et det bare på teoristadiet?

Hva foto angår, jeg tar snart opp t-baneprosjektet mitt igjen også. Når den verste sprengkulden har lagt seg. Har ellers funnet ut at jeg vil gå for en porteføljegalleriløsning og måneder med fotosløvhet skal tas igjen. Har jo nok av bilder å vise frem.

Tanker og mål. Ja, jeg har konkludert med at nåtid og fremtid ser veldig bra ut. Men det er på høy tid med en endelig utdanning. Jeg føler meg sterkere og vet endelig hva jeg vil. De neste dagene eller uken(e) blir å forhøre seg frem og finne ut hvordan man kommer dit. Å rive seg løs, gi sin sult for historie og ny lidenskap rett næring.

Jeg vet jo hva dette egentlig betyr. Etterhvert får du vite dette også. Ingen trenger å gå skritt for meg, men vis gjerne vei og sørg for at skiltene viser rett informasjon. Enten det er i snøstorm eller i solskinnet. Nå må jeg løpe. Kino venter.

Skrevet for Onsdag 06. januar 2010.

Publisert  06.01.2009, 16:30
Oppdatert 07.01.2009, 01:52

Del på Facebook  Del på Twitter