Flommen herjer. Noen er skadet, noen har mistet alt og andre er misfornøyde.

Telenor har fått mer kjeft enn noen andre de siste dagene og riktignok har jeg selv gitt de kritikk på sosiale medier, men det gikk på at de ikke har resevesystemer. Nå sier de jo at det har de. Og man bør vel regne med at det blir en skikkelig oppvask her, siden den enorme telekollapsen kom samtidig som Sør-Norge ble rammet av flom flere steder.

Det er konstrastfylte forhold som eksisterer nå. Mens noen klager over at de ikke fikk tekstet eller ringt sine kjære eller hvem det måtte være, fikk ikke andre ringt etter hjelp. En familie mistet først sin sønn, som reddet en annens liv og fikk så huset knust. Andre har mistet alt de eide og hadde.

Jeg tenker spesielt på mannen som ikke hadde forsikret huset sitt. Og på de som har fått hjemmene sine ødelagt og som har en tung tid nå. De trenger hjelp og all støtte som kan gis dem.

Noen har de siste dagene vært igjennom svært dramatiske opplevelser som helt klart vil sette sine spor. Skulle bare mangle. Dovrebanen er skadet på 30 steder og er nå stengt i ubestemt tid. Vannet stiger fortsatt. Da passer det dårlig over å klage over at du ikke får sendt en sms. Krisehåndtering, planlegging og hjelp til selvhjelp må gå foran unødvendige og egosentriske behov.

Mens jeg sitter her, tørrskudd og fornøyd i en passe varm, tørr leilighet, så sover andre nå utendørs litt lenger inn i landet. Levebrødet deres står under vann, trelast for millioner flyter omkring, skadene vil koste oss alle noe. Tenk på dem som ikke har det like greit i Sør-Norge idag.

Legg fra deg telefonen, skru av pc`en og hjelp en trengende.

Publisert  15.06.2011, 01:00
Oppdatert 15.06.2011, 01:30

Del på Facebook Del på Twitter

Feil. Min feil. Din feil. Alles feil.

Bare se i speilet for å finne den skyldige sies det. Ja, speil speil på veggen der, hvem i dette landet er mest skyldigst her? Jo, du! E6 eller svømmebasseng? Tidenes TKO for Telenor og regn regn regn. Våt bomull eller våt skabbete bikkje, regn kan ofte lukte beslektet likt. Mon tro om strømprisene endrer seg i søkkvåte Sør-Norge?

Autopiloten er slått på, det er helg nå og tid for å vende seg, tenke seg om, slappe av og komme seg. Tenk at det å sette inn et sim-kort feil kunne skape så mye problemer. Men det er nok andre som sliter mer enn med ti små tommeltotter. Hun sa: du er ikke et lam, men en gris! Nøff nøff og velsignet pinse ønskes eder alle.

Publisert  11.06.2011, 14:00
Oppdatert 11.06.2011, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Livets lære og merkeligheter har nå kommet til del 48.

Kreativiteten er forskjellen på alt og ingenting. Denne gangen ble det ingen søndagsartikkel. Noe godt tema for denne søndagen var det ikke. Å skrive bare for å skrive noe fungerer ikke lenger heller. I begynnelsen ja, men ikke nå. Man er ikke på topp hver dag, men en bok ble det altså. Hadde et videoklipp i tankene, men det blir ikke noen god substitutt heller.

Hyggelig er det å lese at Kollenpublikummet tilga Romøren. Straffen er gitt og nå håper jeg også at norske medier kan la denne saken ligge. Gjort er gjort og mannen har lært. Han er ikke feilfri og det er hverken du eller jeg også. Dette er siste gang jeg skriver om denne saken.

Det gråtes, diskuteres og krangles. Budsjettet for 2011 skal vedtas. Mange dager på rad så har jeg sagt mitt om politikken og følelsene rundt dette og de det gjelder. Sigbjørn sparekniv II sier det blir godt med penger til gode formål også neste år. Hva vil dette konkret si? Og hvor blir kuttene hen? Det lurer nok pensjonistene på og de som hever barnetrygd. Kollektivtrafikk, råtne vannrør, kulturarven og fremtidssatsningen?

Noen som ihvertfall har misforstått alt, er noen så korrupte sjeler som har vært med på å gjenoppbygge Irak. Om man kan si dette om de som bevilger 150 millioner dollar til seg selv og kjøper rådyre biler for pengene. Dette er ikke kapitalisme. Derimot er det grovt misbruk, korrupsjon og en direkte avskyelig handling.

Å finne en middelvei, hva vil det egentlig si? Ett ord jeg har hørt mange bruke og det ofte også. Slo til og med opp om dette på Wikipedia uten å komme til noen god konklusjon. Å balansere mellom to ekstreme ting? Finne en måte å tilpasse seg på? Jeg skulle gjerne likt å vite mer om dette. For tiden er jeg inne i en ny fase av livet, mye er nytt og mye skal læres.

Samtidig så savner jeg mer tydelighet og føler at på enkelte punkter så snubles det litt i egne bein og det er iblant mørkt i livets korridorer. Hvordan gjøre ting rett, for mye eller for lite, galt eller rett. Så mye å ta hensyn til og så mange spørsmål. Samtidig medgir jeg at behovet for råd og veiledning er der. Er jeg da en svak sjel?

Midten av mars markerer den tiden på året hvor ting begynner å skje. Snøsmeltingen er jo godt igang og har allerede lest om mange som har tatt den første vårpilsen ute. Vår? Nåvel, definisjonen av dette er så vid og kan tolkes. På t-banen på vei til besøk idag så hørte jeg en fyr si: dette er min første is i sommer. Smilte litt for meg selv der og da.

Friskt. Men som sagt, begrepet av årstidene og sesongene synes å være litt flytende en marsdag i 2010. Men når det skal sies, så ser jeg frem til våren. Alt spirer og gror, dyrelivet koker, fuglene synger mer enn før, dagene blir lenger, det er bart og vinterklærene kan stues vekk.

England kan være i forandringer. Nå tar man nemlig til orde for å bytte ut overhuset og innføre en ny og mer demokratisk ordning. Er dette et tegn på et stilskifte i politikken og hvordan den skal styres også? Endringer blir det også på nettsidene. Noe blir skilt ut fra restene av sidene. Det er ikke ønskelig, men se på det slik: noen klarer ikke å skille jobb fra det private.

Konkrete detaljer kommer når alt er ferdigstilt og lansert. Har du noen gang vært i en situasjon der du føler deg mutters alene, helt og holdent på grunn av de valgene du tok? Hvordan føltes det og hva gjorde du for å innfinne deg med situasjonen? 

Mange timer senere sitter jeg her igjen og funderer over dagen. Har vært på middag hos en tante jeg ser så altfor sjelden sammen med fetteren min. Har hatt det kjempekoselig og spist god mat, fått is til dessert og deilige boller med sjokolade i. Ting er oppsummert og gått igjennom, minner lever fortsatt godt og fikk igjen bevist at hukommelsen er god som bare det.

Litt å tenke på har jeg også fått idag. Noe som medfører at noen beslutninger må tas på kortsikt og litt lenger frem i tid. Men dette er både viktig og riktig, siden disse tingene krever sitt og sin handling. Skal sove litt på dette og la alle inntrykkene få synke godt inn. Alle som titter innom ønskes en riktig så koselig ukesstart.

Skrevet for Søndag 14. Mars 2010.

Publisert  14.03.2010, 23:00
Oppdatert 15.03.2010, 06:35

Del på Facebook  Del på Twitter

Klimatrusselen er reell og det handler om å ta grep nå for å være godt rustet i fremtiden.

For fremtiden

Dette klimatoppmøtet er viktigere enn noensinne fordi det handler om å legge frem politiske og slagkraftige føringer for fremtiden og generasjonene etter oss. Hvordan komme frem til en avtale som vil gi konkrete tiltak. Deriblant å kunne begrense omfanget av klimaforandringene som allerede er igang. Unødvendig snobberi og dårlig organisering er ting man snarest må legge av seg.

Gro Harlem Bruntland har et svært viktig poeng når hun sier at U-land ikke kan eller må skyve alt ansvaret for klimatrusselen som rår over på I-landene. Alle land i hele verden må stå samlet nå og vise felles ansvar.
Vi kan ikke ha noe av hemmelige avtaler, juks eller kvotesalg.

Forandringer vil skje

Uansett hva som blir vedtatt i København innen 18. desember, så må vi være realistiske og innse at noe vil skje med klimaet. Liten som stor skala. Det vil tvinge menneskeheten til å tenke nytt. Hvordan skal vi møte klimaendringene og hvordan unngå store skader? Mennesker har talent og en utrolig evne til å få ting gjort. Nå må man begynne å tenke på hvordan sette det ut i system.

Mer ekstremvær enn noensinne før har gitt flomkatastrofer i Asia og en nedslående klimarapport forteller at klimaforandringene vil føre til mer vold og konflikter i verden. Knappe vannressurser mange steder rundt om i verden er iferd med å bli et stort problem. Dette er bare en smakebit på hva vi har i vente.

Handling

Lars Løkke Rasmussen har helt rett når han sies at det må handles. Hele verdens øyne er nå rettet mot København. Man skal ikke håpe på for mye, men det er slettes ikke urimelig at man har forventinger til klimatoppmøtet. Vi vet at issmeltingen er raskere enn hva man tidligere har flyktet og flere av verdens storbyer kan ligge under vann innen år 2100.

Innen den tid vil vi ha vært igjennom mer ekstremvær gjennom stormer, nye oversømmelser, perioder med ekstrem hete og tørke. Selv norske byer som Oslo, Kristiansand og Bergen kan stå mellom 18-49 cm under vann om 50 år. Dette er bare noen scenarioer om hva som vil skje om prat forblir prat.

Muligheten er enestående og må gripes tak i nå. Klimaet kan ikke settes på vent eller legges under noen sparekniv. Derfor må politikerne forstå at vanskelige beslutninger må tas og de må innse hvor ufattelig viktig det er. For milliarder av mennesker over hele verden. Imorgen såvel som i nær eller fjern fremtid.

Publisert  08.12.2009, 20:00
Oppdatert 09.12.2009, 07:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg kan lukte det, føle det og nærmest kjenne på det.

Små og store øyeblikk

Det er en tid for alt. Sånn sett er jeg enkel. Å glede meg er ikke så vanskelig. Å glede andre kan iblant være vanskelig, men gledelig når det lykkes for meg. Det har vært mye tanker, håp, bønn og mange gode ønsker den siste uken. Det er noe i ordtaket at selv tro kan flytte fjell. Så fjellet, kan de vennligst være så snill å flytte dem?

Å lage kort, glede et annet menneske og se at ting ordner seg er en befrielse rett og slett. Kanskje har jeg blitt en bløt, hvit sjel på min litt eldre dager. Synes ikke det er så galt, tross alt. Dagene nå er virkelig fine.

Lys og mørke

Når vi snakker om månen som lyser opp i natten, så er dette også med en viss symbolikk i tankene. De siste dagene har Asia gjennomgått et helvete med flom, jordskjelv på Samoa og i Indonesia. Uvær herjer og ødeleggelsene er voldsomme. I det store og hele bildet så er menneskeheten knøttsmå. Gang på gang blir vi brutalt påminnet om dette. Som nå.

Forskjellene på magisk stemning i nord og de voldsomme ødeleggelsene i Asia er egentlig ikke så store. Men samtidig så er de faktisk det. Fordi det er så fjernt, men samtidig nært i vår hverdag.

Kommentar: Jeg tenker på de som har mistet alt. Og det er langt fra Jens som tilsynelatende er ekte vare. Kanskje er Ardi stammoren min og kanskje ikke? Med primstaven inntakt så ønskes alle en god helg.

Publisert  02.10.2009, 18:00
Oppdatert 09.11.2009, 03:40

Del på Facebook  Del på Twitter