For det var litt av en reise over et krevende hav en gjeng blonde barske nordmenn bega seg ut på.

Innbitt tro

Heyerdahl hadde utviklet en revolusjonerende teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Amerika.
Det sto derimot stikk i strid med de allerede etablerte teoriene. Hvilket ikke akkurat bidro til særlig velvilje til økonomisk støtte. Men det ga tilslutt resultater og endeløs trasking i New Yorks gater bragte unge Heyerdahl og Herman Watzinger sammen.

For å bevise at teorien holdt mål bestemte han seg for å teste det selv ut i praksis. Noe som ble regnet som uhørt. En farefull eksepdisjon ble født til live. Seks unge menn som ikke kjente hverandre fra før av, med kun èn som kunne seile og navigere så ble balsaflåte bygd og kalt opp etter solguden Tiki.

Alt og alle kunne ofres, teorien skulle testes uansett. Thor Heyerdahl sitt klare budskap var: Tro, så blir det slik. Befriende og rett i hjertet. Her skulle han ha rett, han var sjefen og det meste dreide seg om han selv. Egosentrisk, men samtidig nødvendig i en helt ekstremsetting der 8000 kilometer skulle tilbakelegges.

Virkelighet

Mye er jo blitt sagt om denne filmen, men det er noe media i seg selv for stå for. Med sine ulikheter såvel som likheter er dette noe som har skjedd. Det èr virkelighet. Norge, Peru, USA og Polynesia, ja med halve kloden som sin åpne scene ble denne personlige historien et viktig dokument for all ettertid. Nærkontakt med hai, farlige episoder, tvil og fortvilelse.

Med sine effekter og storslagenhet setter denne filmen virkelig følelser i sving hos en. Kon-Tiki er noe som sitter i de aller fleste sin ryggmarg på en eller flere måter. Effektene blir bare en bonus oppe i det hele.
Turen forandret menneskene som var med på den for all fremtid. Det umulige var mulig.

Filmfakta:

Tittel: Kon-Tiki
Regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg
Medvirkende: Pål Sverre Valheim Hagen, Anders Baasmo Christiansen og Gustaf Skarsgård mfler
Utgivelsesår: 2012
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Norge
Filmens nettsider: Kon-Tiki

Publisert  13.09.2012, 21:00
Oppdatert 18.09.2012, 12:00

Del på Facebook Del på Twitter

11 er snodig nok et favoritt-tall. Ikke spør meg om hvorfor.

Kanskje det er alderen. Kanskje tiden begynner å løpe fra meg eller kanskje at jorden snurrer raskere enn før. Kan de rare eller uhyggeligene lydene forklare det? Nei, nok konspirasjonsprat nå. Men dette med tid èr fascinerende. Helt siden jeg tok et dramatisk veivalg i april har dette året rast unna som et løpsk tog med kurs mot fremtiden.

September er godt igang med sin midthøstblues og for første gang på 22 år er jeg igang med studier igjen.

Det er glede, det er utfordringer, litt unødige bekymringer, mye å lære og mange spørsmål. Beklageligvis betyr det at jeg ikke får tatt noe bilder til T-baneprosjektet i år. Prioriteringer må tas og dette må vente til en eller annen gang ute i 2013. Om det vil seg slik. Tiden fremover blir krevende, men spennende og givende.

Hva studier angår så gikk mye av en dag nylig på biblioteket og man måtte også hjelpe en venn med å gå igjennom avisarkiver fra 1982 til 1984. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet over hvordan Dagbladet så ut den gang. Avisartiklene og overskriftene var spesielle greier. Og de klærene og hårfrisyrene man hadde.
Jeg skjønner at dette èr lenge siden. Men en ting er sikkert: den gangen var Dagbladet en avis.

Hva har kaffe på SAS Radisson Plaza til 40 kroner og 2012 utgaven av Dagbladet felles? Jo, begge er så utvannet. Sistnevnte minner meg om noe man kan finne i en luguber kiosk i en minst like tvilsom bakgate i Danmark.

Lagt merke til noe nytt her siden sist? Headeren har fått en bitteliten ansiktsløftning og forsiden har nå fått to nye kategorier. Det forteller litt om hvor satsningen ligger fremover. På plass etterhvert kommer også noen andre småfikser og litt generell oppdateringer av statisk informasjon. Slike ting er nok i konstant endring. Men det er også en del av sjarmen med et nettsted. Eller hva?

Film. Filmanmeldelser. Norsk film. Jeg hadde lite eller ingen forventninger til Kon-Tiki som jeg nylig så. Men må virkelig si at den leverte og er en av de bedre norske filmene jeg har sett. Det var en strabasiøs og ikke akkurat ufarlig ferd. Men Tor Heyerdahl hadde troen og tror du så blir det slik. Mer om filmen kommer snart.

En tyv stjeler. En tyv tar seg til rette. Hafslund burde ikke være i dette selskapet. Men å misbruke en inngått trekkavtale med kunder til å trekke penger i tide og utide er ikke noe annet enn datainnbrudd og brudd på tillit mellom kunde og leverandør. Jeg vet om flere som opplever dette og hverken får hjelp av banken eller leverandør til å ordne opp. Hadde det vært mer tak i Politiet, så burde hver eneste slik sak blitt anmeldt.

Problemet med Hafslund er at de har monopol og derfor kan gå frem som de vil ovenfor sine kunder, som er avhengige av strøm. Dette vet de og derfor kan mafiavirksomheten fortsette. En redelig regjering burde ha grepet inn og ryddet opp.

Trygge arenaer. Der man selv kan sette sine premisser. Det er litt lei å se at debattsfæren, bloggsfæren og sosiale medier er blitt steder der man tyr til trolling, debattsabotasje eller angiveri for å tie ihjel folk. Har gjort meg opp noen tanker og kommenterer de i et ferskt lydklipp. Premissene blir her og da er det et regelverk du må følge. Hvorfor? Fordi du selv har skapt frem situasjonen.

Med tungen rett i munnen balanserer jeg mellom bokstaver som løper sikksakk, sider som kommer og går, mens vær og vind endrer fasong. En ut, en inn og to i mente.

Publisert  09.09.2012, 17:00
Oppdatert 09.09.2012, 23:00

Del på Facebook Del på Twitter

Mens ting er i konstant endring skal jeg dele litt nytt med dere.

For noen ting èr nettopp det, i konstant forandring. Helt siden den trange fødselen i 2006 og noen navne og profilskifter senere, så begynner ting å sette seg. Noe linkearbeid igjen, noe oppdatering av statisk info, men mest av alt: en satt identitet. Sånt kan ta tid, som i åresvis. Jeg har prøvd mye. Noe har fungert og mye har ikke fungert.

Idag skrev jeg mitt første dikt, lydklipp er nÃ¥ blitt tatt i bruk og iløpet av høsten blir det et mindre ansiktsløft pÃ¥ nettsidene. Det har tatt litt lengre tid enn forventet, men dette er forhold jeg lite kan gjøre noe med. Det kan bli interessant og samtidig kjærkomment. Etter seks Ã¥r trengs litt «lakkering av vraket».

De som titter innom nettsidene bør merke seg at mange gamle artikler er blitt flyttet til kategorien Webarkivet.

Film er noe av det jeg anser som kultur med den store K`en. At man har blitt kresen med årene er helt klart. Skal iløpet av kort tid se The Wolfman, Kon-Tiki og har store forventninger til Hobbiten som kommer på kino mot slutten av året.  Den siste Batman filmen ser jeg også frem til å se, men dog på Blue-Ray. Har vært for mye styr rundt den filmen til at den bør sees på kino. Filmanmeldelser kommer.

Sladder er vel litt innen samme sjanger eller kan vel sies å være det. Nå er det duket for enda en runde med Farmen, som jeg gjetter meg til at kommer på TV i 2013. Hva det er med dette programmet vet jeg ikke helt, men det er vel noe med å se hvordan folk reagerer i en presset setting der man må leve anno 1912.

Selvtillit kan være enten en pådriver og gjøre godt, eller så kan det være en pine når man føler seg helt på bånn og omtrent har det som en tornebusk i stormfylt vær. Våt, filleristet og uten adresse. Men musikk, det å dele sine tanker eller bilder har hjulpet og hjelper. Gode venner er også fint å ha i slike stunder. Pilen peker oppover igjen, jojo`en er kastet veggemellom og det er grunn til å smile. Ting går jo fremover. Er musikk en form for terapi? For meg har i det ihvertfall vært det siden tenårene.

De neste to uke skal jeg dele en bildeserie med dere, fra Østensjøvannet på denne tiden ifjor. Akkurat ett år siden i disse dager. Fugler, himmel og stemningsbilder får jeg aldri nok av. Sharkey skal snart til pers også, så forvent enda mer bilder fra samme kant i en fremtid nærmere enn du forventer.

Fremtiden er nå, det er idag og imorgen historien skrives. Snart skal deler av heimen pusses opp og bilder legges muligens ut. Mens skulderne senkes, bøker leses og det er tid for å bli skikkelig voksen. Ikke bare litt, men helt. Er du flink til å gi ting tid? Det er ikke jeg, eller det vil si: jeg var ikke. Nå må jeg være det. For å trekke enda en paralell tilbake til da nettsidene startet, så ville jeg gått i taket. Men idag? Nei.

En tyrann 3000 kilometer unna eller 3000 tyranner èn kilometer unna. Når noen prøver å trekke deg ned, så ikke hør på dem. Skjenk dem heller gode tanker. Du er bra nok, du er bra og har alltid vært bra. Smil, senk skulderne og tro. Vi har alle tro, men er ofte litt for opptatt med uvesentlige ting til å forstå det.

Skrevet for Søndag 26. august 2012.

Publisert  26.08.2012, 17:30
Oppdatert 26.08.2012, 21:00

Del på Facebook Del på Twitter

Dag èn, mitt første dikt som blir publisert.

Sirklene i naturen
De små linjene i mitt hode
Prikkene, smerten, usikkerheten
Glemme det gamle
Smile mer
Kjenne på fargene
Nyte luktene
Historier skrives, fremtiden venter
Kon-Tiki på et lappeteppe
Møllen synger, støvet sover
Søndag morgen

Publisert  26.08.2012, 05:00
Oppdatert 26.08.2012, 05:30

Del på Facebook Del på Twitter