Definisjoner

Hva er egentlig norsk kultur? Mener du det særnorske som fjellene, landskapet og språket? Eller de dagligdagse tingene som melkesjokolade, havrelefse, striskjorte og våre bunader? Den norske folkesjelen. Hverken Tybring-Gjedde, Høyre eller andre som raser med rasisme og fiendtlighet som sine argumenter sier noe om det. Jeg ser reaksjonen og bråket.

Men fokus er noe uklart her. Debatten handler egentlig akkurat nå kun om innvandring og hvor det har vært her de siste 10-20 årene. At FrP startet debatten måtte og ville gi bråk. Noe annet ville vært rart.

Jeg er sjelden eller aldri enige med dem i hva de sier, men at man må se litt på hvordan innvandring kontra verdiskapning og integrering faktisk foregår er jeg enig i. Å ha meninger er faktisk lov idag.

Ballen, ikke mannen

Jeg vil oppfordre Frp, Høyre, Sp og andre kranglevorne om å faktisk komme til saken. Nemlig norsk kultur og ikke hvorvidt du eller du er dum og dummere tatt utspill i betraktning. Det er nå engang ballen man skal ta, ikke mannen. For å bruke en fotballsjargong. Hvordan tar vi best mulig vare på norsk kultur? Hvordan tar vi så vare på språket, folkesjelen, inkluderingen i hverdagen eller retten til å være noe eget?

Jo, ved å holde det i hevd. Vi må våge å stille krav, skape verdier og kreve at de nye som kommer til vårt land skal kunne språket, forstå kulturen og faktisk huske på at de er her av egen vilje. Men vi må også ta vare på de. Gi dem tilbud, lære de og forstå. Slik at en kultur møter en annen. På en så smertefri måte som mulig.

Prioriteringer

En annen ting er prioriteringene til myndighetene. Gamle kirker, museer og verneverdige minner råtner på rot og blir ikke beskyttet. Hardangervidda ser ut til å bli ofret for strømbehov til Bergen og man argumenterer med at det er for dyrt å vedlikeholde en kulturarv våre forfedre har gitt oss i gave. Vi burde skamme oss. Politikerne er ikke interessert i å prioritere.

Bare responsen i denne saken, selvom jeg ikke deler FrP sitt syn sier jo sitt. Rett ut så mener jeg at norske politikere gir blaffen i norsk kultur. Så lenge den ikke truer deres maktposisjoner eller eget forgodthavende så vil ting fortsette å råtne på rot.

Kommentar: Men det nevner ikke Tybring-Gjedde eller noen av de som kjekler i mediene. De er nemlig altfor ivrige etter å bli sett og hørt. Noe særlig annet enn hunder som logrer med halene sine, er de desverre ikke. Enn så lenge står fokuset på stedet hvil.

Publisert  29.08.2010, 17:00
Oppdatert 29.08.2010, 22:45

Del på Facebook Del på Twitter

Situasjonen rundt NAV når stadige dramatiske høyder. Nå er det ikke lenger mulig å stole på etaten.

Murvegg og ondskap

Det å være fattig eller avhengig av hjelp kan være dramatisk. Hverdagen til fattige i Norge kan på sett å vis sammenlignes med palestinere som vil inn til Israel. Man som blir møtt av en checkpoint, murvegg og trakassering. Den store forskjellen skulle og burde vært at i Norge finnes det mer verdighet og vi har en god nok økonomi til å kunne yte alle hjelp.

La oss si at du er kronisk syk og ikke kan være i ordninær jobb. Samfunnet har da allerede stigmatisert deg fra før. Turen til sosialkontoret kan bli en svært tøff opplevelse. Du blir ikke sett eller hørt og opplever at ditt lokale NAV-kontor ikke vil hjelpe deg, enda du ligger langt under sosialnormen for livsopphold.

NAV sitt formål var å være en etat som skulle få folk ut i arbeid eller hjelpe vanskeligstilte til et verdigere liv. Jeg har som vitne opplevd at de håner klientene sine, roter bort papirer, nekter å sette seg inn i konkret sak og ikke forstår at dette er alvor. De opptrer på grensen til ren ondskap.

Fraskriver seg alt ansvar

Gang på gang har det blitt skrevet om NAV og jeg har mer eller mindre drevet med en føljetong av denne så vanstyrte etaten en god stund. Men det er nødvendig, for jo mer tid det går, jo grovere opptrer de ovenfor folk som har et desperat behov for hjelp. Det påfallende er at hver gang det blir fremsatt kritikk i mediene, så er direktør Tor Saglie ute i mediene og forsvarer det.

Mannen har alltid et svar på kritikken og er komplett uegnet til å forstå kritikk, innrømme feil eller vise et snev av ydmykhet. Noe som opprører meg og blant annet har fått FrP til å se rødt. For det er her snakk om til de grader ansvarsfraskrivelse. Men det får skje fordi regjeringen ikke våger eller vil ta tak i problemene.

Ikke kom til oss

Et eksempel er NAV Alna, som må være å regne blant hovedstadens verste og mest vrangstilte offentlige kontor. Som tidligere nevnt har jeg vært vitne til hvordan dette kontoret har trenert og gjort helhjertede forsøk på å knekke brukere psykisk som fysisk. De går tilbake på løfter, lyver, trenerer saker og kan ikke begrunne sine avslag.

Unnskyldninger som problem på datasystemet og saksbehandlere som ikke forstår språket eller skikkene oppgis. Problemene stikker mye dypere enn som så. Hele etaten er et eneste stort systemkræsj. Det har jeg sagt før og beviset på dette åpenbarer seg daglig.

En småbarnsmor fikk nylig oppleve at det lokale NAV-kontoret ikke ville betale hun sosialstønad før over jul. Man må altså gå ut i media for å hjelp. Det funket, men forteller samtidig hvor galt systemet bærer av sted. Nå har det også blitt slik at klienter sendes videre til Fattighuset. Byråkratisk lavmål er blitt et faktum.

Kommentar: Stortinget og regjeringen er de som har ansvaret for NAV. De har tydelig vist at dette er noe de ikke kan. De fattige blir fattigere og man kan ikke lenger stole på en offentlige etat eller ansvarlige politikere som lar vær å gripe inn. Hvordan disse menneskene kan sove godt om natten, er for meg en gåte.

Publisert  23.12.2009, 07:40
Oppdatert 23.12.2009, 08:00

Del på Facebook Del på Twitter