Er dette direkteresultater av bruk-kast samfunnet vi er vitne til? Jeg setter kritisk søkelys på dette idag.

Likegyldighet

Jeg har skrevet mye om mobbing, men utsagn som dette og et brev som er postet på Facebook har fått meg til å reagere. Om sistnevnte kan mye sies, men språkbruken og holdningene som rår er i beste fall svært så skremmende. Det er likssom ikke så farlig å mobbe eller hetse et annet menneske så lenge det gir en selv fordeler. Episoder på Twitter og Facebook har vist hvor likegyldige mange har blitt.

Når en familiefar jeg har gått på skole med kan bortforklare mobbing og mangel på respekt for mennesker, dyr, etikk og moral så sier jo det sitt. Om samfunnsutviklingen, om mentaliteten vår idag og hva et stadig mørkere samfunn gjør med oss mennesker.

Apatien råder

Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Nei, nå er du bare dum. Jeg ser ikke problemet. Dette er helt vanlige fraser en oktoberdag i 2010. Apatien råder. Vi orker ikke, vi gidder ikke, vi klarer ikke eller vil ikke. Det gavner jo ikke meg og hva er da vitsen. Mobbing er vel ikke et problem mer? Distanseringen, fornkeltelsen og ansvarfraskrivelsen hos mange idag begynner å minne meg om en snikende av-moralsk epidemi.

Men det er slik samfunnsutviklingen er blitt. Å ta seg tid er jo i seg selv blitt et ork. Hvermansen får ikke mer penger til Ipad, Iphone, ny HD-TV, nytt kjøkken eller den ukentlige virkelighetsflukten (les: fyllekulene). Da er det ikke så nøye lenger. Bruk og kast i 1080 punkter på en skjerm så altfor nær deg. Hver dag.

Vend om

Det er nå man må sette foten ned. Familiefaren som gir blaffen og bortforklarer mobbingen, eller den andre faren som synes sønnens grove språkbruk er bra underholdning eller at liv ikke er så viktig, må vende om. Tenke seg om, ta seg sammen og forstå hvor viktig alt liv. Du er unik, jeg er unik og alle har vi retten til å bli behandlet likt med samme rettigheter.

Ikke gi blaffen mer, ikke godta mobbingen, stå opp og gjør noe med det. Si nei og la alle vite at nok er nok. Vent med den nye tv`en og hjelp heller et barn i nød, si nei til masseslakt av truede dyr og se deg litt rundt. Du trengs. Vi alle trengs. Vi må bry oss mer.

Kommentar: Digital mobbing som all annen mobbing må slås hardt ned på. Mer krav må stilles og dyrenes rettigheter såvel som alt annet liv (også det ufødte) må beskyttes. Ikke vent, få det gjort. Nå.

Publisert  06.10.2010, 14:00
Oppdatert 14.10.2010, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

Det er tid for å belyse et par ting litt.

Moralen sliter

2009 endte som mange vet med en tragisk skyteepisode på et kjøpesenter i Espoo. Finnene hadde fått en ny tragisk flekk på sitt nasjonale rulleblad. Seks mennesker døde. Sjalusi og hevndrap på ekssamboerens kollegaer var grunnen. Ikke mange timene inn i 2010 kan man lese om en kidnapping av en fire år gammel jente på en kant, mens karikaturdebatten igjen blusses opp påny.

Drapsforsøk på karikaturtegner flytter den sistnevnte debatten over i et nytt lys og kaster et farlig perspektiv. Råhet, uforsonlighet og mangel på dialog. Det går igjen. I vår tid så handler det om å gjøre opp der og da, ty til vold, skade mest mulig og la noen få lide mest mulig. Hva slags verden der det vi ser konturene av?

Det er en verden der volden rår og hvor moralen vakler. Samvittigheten og hjelpsomheten er nå blitt byttet ut med iskald kynisme over en lav sko. Som gir dramatiske konsekvenser for alle.

Intoleranse og misbruk

Både HMK Harald V og Pave Benedikt XVI advarte mot overforbruk og etterlyste mer menneskelig samhold i sine respektive nyttårstaler. Felles ansvar og mer omtanke for hverandre. I en tid hvor verden sliter med overbefolkning, gal forvaltning av naturressurser og hvor klimakrisen er den økende trusselen mot oss alle. Samtidig er vi mer intolerante enn noengang og gamle krangler blusser opp.

Karikaturkonflikten er blusset opp igjen, som nevnt lenger opp i artikkelen. Jeg mener fortsatt at reaksjonene var altfor voldsomme. Men det kan forstås, fordi muslimene opplevde dette som et hån mot deres religion.

Hvordan ville en avisredaktør reagert om en kristen eller muslim hadde trykt tegninger av dem eller deres familiemedlemmer med grove og sjikanøse motiver? Det ville blitt en huskestue og et lurveleven uten like med politianmeldelser og rettssaker på løpende bånd.

Dialog og fornuft

Jeg har ikke problemer med at medier eller folk er kritiske til religion og maktstrukturer som misbrukes. For misbruk, feiltolkninger og grove overtramp finnes. Det er ikke til å komme bortifra. Derimot så er det måten dette gjøres på og hvordan mediene fremstiller saker. Savnet av en debatt der dialog, fornuft og et helhetelig søkelys settes i fokus, er så tilstede.

Ved å dra opp gamle konflikter som ikke engang er løst, for å så gjemme seg bak en ytringsfrihet man ikke vet hvordan å bruke rett, blir helt feil. Dagbladet gjorde dette senest i julen og stigmatiserte i to artikler en milliard mennesker. Kildekrikk, dybde og fakta? Næh, totalt fraværende.

Forståelsens makt

Jeg mener at det blir med forståelsen for mennesker, religioner, kulturer, legning og særtrekk som med all mobbing. Det begynner inni oss selv. Selvfølelse, selvtillit og forståelse er alle innebygde redskaper i ethvert menneske som må utvikles kontinuerlig. Idag byttes forståelse og fornuft ut med kravet om å ytre sin rett til enhver tid.

Vi er sÃ¥ opptatt av Ã¥ kunne «si ting som de er». Men dette brukes som en utslitt sovepute og er et produkt av vÃ¥r egen misforstÃ¥tte selvgodhet. NÃ¥r vi ikke engang kan føre en fornuftig samtale, hvordan skal man da kunne nÃ¥ frem til og forstÃ¥ et annet menneske?

Forståelsens makt ligger i å kunne se ting fra flere sider i en sak, forstå flere kulturer og være villig til å finne løsninger på hvordan å fungere sammen, respektere hverandre til tross for ulikheter, uenigheter og mulige kulturforskjeller.

Kommentar: Inntil vi kommer dit, så vil verden være en rå, farlig og ufin plass å leve på. Mennesker har blitt slemmere. Forståelse har blitt byttet ut med manglende forståelse, selvgodhet gjelder istedenfor godhet.
Vold, konflikter og intoleranse gjelder fremfor dialog, toleranse og medmenneskelighet.

Publisert  03.01.2010, 09:40
Oppdatert 03.01.2010, 09:50

Del på Facebook  Del på Twitter

Budskapet virker enkelt, men i ettertid har det ikke visst seg å være like enkelt.

Program ble til mur

Kvalifiseringsprogrammet som ble lansert i 2005 gikk raskt fra å være en vei ut i jobb til å bli murveggen så mange i ettertid har møtt på. Som kjent er det vanskelig, om ikke umulig å komme seg gjennom eller forbi en murvegg. Arbeidsløse som syke (ofte kronisk) syke har i tur og orden blitt skjelt ut offentlig media de siste årene. Uten at den ene eller andre har tatt seg bryet med å komme til bunns i problematikken.

NAV sliter som ofte omtalt med sin reform og det har skapt sine ofre. De svake og arbeidsløse er i en sårbar situasjon hvor fallhøyden er større enn veien oppover til et verdig og komplett liv. Dette vektlegges altfor lite. Fordi det ikke passer seg eller gjør godt i langsiktig perspektiv.

Menneskeverd og likeverd

Jeg liker godt slagordet «Alle skal med». Men jeg tror man først som sist bør innse at ikke alle kan komme ut i jobb. Samfunnet er i konstant endring, noe som igjen gir høyere tempo enn før, beintøffe krav og som ikke tar nevneverdig hensyn til helse og funksjonalitet. Ikke alle har den gaven Ã¥ være friske uten ballaster eller helseplager som pÃ¥virker arbeidsinnsatsen og evnen til Ã¥ arbeide.

Menneskeverd og likeverd er iferd med å bli mangelvare i det moderne samfunn, hvor profitt og effektivitet ofte er viktigere enn mennesket bak arbeidet. Kan du ikke jobbe så betyr det sosialpenger eller trygd og et stempel som samfunnsbyrde og taper.

Inkludering vs eksludering

Den siste og kanskje viktigste faktoren er inkluderingen i et allerede beintøft og usikkert arbeidsmarked. Er du trygdet eller har stått utenfor arbeidsmarkedet i lengre tid så er døren oftere stengt enn åpen. Enda regjeringen sier de skal ha mer fokus på dette og vil ha slutt på diskriminering i arbeidslivet. Likefullt forekommer den hver eneste dag.

Det blir simpelt og lettvint å be folk komme seg opp morran og ta seg sammen når man ikke er villig til å se på hele situasjonsbildet og forstå hvorfor folk ikke jobber nok eller blir sykere enn før.

Å angripe et problem gjør man ikke med å skape nye. Å sette funksjonshemmede, syke og trygdede bakerst i køen viser at man ikke har forstått noe som helst eller er villig til å løse et langsiktig problembilde.

Kommentar: Trygd er ikke smittsomt, det er resultatet og et produkt av et samfunn der det kun er plass til noen og langtifra alle. Det gjør noe med mennesker, både fysisk som psykisk.

Publisert  01.11.2009, 00:05
Oppdatert 05.11.2009, 18:06

Del på Facebook Del på Twitter

Mange har reagert på uttalelsene til Kristin Spitznogle og akkuat det er forståelig.

Vold er ikke greit

Gårsdagen handlet mer om brenning av hijab og kvinners frihetsmarkering. Jeg synes det å ta avstand fra voldtekter, undertrykkelse og vold mot kvinner er like viktig.
Vold generelt er ikke greit som virkemiddel i det hele tatt.

Som redskap og virkemiddel er det fornedrende, undertrykkende og kriminelt.

Og jeg gjentar det igjen, folk som begår kriminelle handlinger, hører hjemme bak lås og slå. Det må slås mye hardere ned på slik voldsbruk enn hva som er tilfelle pr dags dato.

Feil signaler

Når Spitznogle sier at det er greit å tilgi mannen første gang, så nærer dette til noe skummelt. For det blir en tilnærming mot at det er greit å bruke fysisk makt mot en kvinne. Hvorfor skal det være greit?

Særlig når vi vet at kvinner daglig utsettes for vold i hjemmet og ellers rundt om i verdenssamfunnet. Som eksempel vil jeg dra fram Rihanna-saken. Dette er et grelt og trist eksempel på underkuelse.

Skjerp straffene

Det handler ikke om å tilgi eller vende det andre kinnet til.
Et slag fører alltid til mer vold. Det i seg selv gir ofte store fysiske og psykiske skader. Traumer og lang rekovalesenstid er et vanlig resultat.

 Å ufarliggjøre eller bagatelisere vold er svært alvorlig. Tenk på senvirkningene og hva det gjør med et menneske.

Det er behov for å reformere norsk lov. Altså skrive den om. Det er viktig å ta avstand fra vold mot kvinner og derav vold generelt. Minimusstraff på fem år og rettspålagt etterbehandling burde være et minstekrav i fremtiden.