Men så er det teknologien da. Ikke alltid like enkel.

Vil ikke

Nokia PC suiten min fant plutselig ut at den ikke ville samarbeide mer med USB-enheten til min Nokia C7. Derfor så må dette klippet vente til en litt mer datakyndig enn meg kan få sett på spetakkelet. Jeg vil altså, men ikke teknologien akkurat nå. Kanskje den har tatt sabbat eller ble redd snøen som kom? Hvem vet? Ihvertfall ikke jeg.

Så hva er lykke? At slike duppedingser virker som en ønsker-håper? Ja og jo på et vis. Men det er ikke lykke. Det er greit at teknologien virker, selvom man forlengst er blitt en underkuet slave av den. Har den gjort meg noe lykkeligere? Njaei. Men den har skaffet meg venner og uvenner, dog til hver sin tid (nær sagt).

Lykke èr

At man blir akseptert for den man er og at dette går begge veier med venner, familie, kollegaer, i kirkerommet og de man har nær seg i hverdagen. Mer ber jeg ikke om eller har behov for. Dyr bil, båt, kone, barn eller en karriere er ikke viktig for meg eller nødvengivis de målene jeg har med livet. Mer om dette prater jeg om i videoklippet. At man en gang i tiden har vært en bortskjemt drittunge får stå som erfaring.

Man trenger ikke nødvendgvis så innmari mye. Noen ting er viktige altså, mens andre er mindre viktig eller ikke viktige i det hele tatt. Når det er sagt: god helg og ta godt vare på hverandre.

Publisert  20.01.2012, 22:00
Oppdatert 21.01.2012, 18:10

Del på Facebook Del på Twitter

Men det èr vår og hurra hurra hurra for det!

Lang og god vinter

Ja, vinteren i år har vært lang og god. Vi har hatt det jeg kaller en kjernesunn vinter og slik man hadde på 80-tallet da man var liten pøbelunge og drev med rampestreker. Eneste forskjellen er at det var enda mer snø og enda kaldere. Årets vinter er dog sunn med tanke på at vi har klimaendringer luskende rundt som styggen om natta sjæl.

Noen sier at de savner sol, sommer, varme, sex på stranda og alt det tullpratet der. Nåvel, alt i sin gitte tid. Nesten ihvetrtfall. Dette ville jeg ikke byttet ut med noe og er tross alt glad for å leve i et land der man kan leve litt, gå i dvale litt og våkne skikkelig til live igjen. Og da danser vi til denne:

VÃ¥kner til liv

Det er ikke bare svære, brune og smellfeite bamsefar eller den litt mannevonde hoggormen (vipera berus) som våkner til live om våren og er klar for nye sprell. Klikk sa det idag og denne krabaten her våknet også til liv. Med dansefoten solid intakt. Juhu! Hvorfor nå da? Vanskelig å forklare, men sansene slås bare på, man føler seg mye mer våken og mars er min måned.

Bursdagen er også rundt hjørnet (men hysj..dette snakker vi ikke mer om). Grått hår, vonde knær og sånt.
Bla bla bla. Og tenk deg, snart blir det lyst lenge, grønt ute, fuglene synger, varmen kommer smygende og da skal denne mannen ta masse nye bilder og ha det moro fra morgen til kveld.

Kommentar: Det er om våren, sommeren og høsten at jeg virkelig lever. Da er batteriene ladet og hiet forlatt for denne gang. Liker du mars? Og gleder du deg til våren? Fortell meg gjerne hvorfor eller hvorfor ikke.

Publisert  01.03.2011, 14:00
Oppdatert 01.03.2011, 14:15

Del på Facebook Del på Twitter

På en grytidlig morning der søvnen uteblir.

Fredag og rushtid i Oslo sentrum kan være en sann prøvelse for tålmodigheten til enhver. Ikke har bare folk dårlig tid og en slags uskreven rett til å være først. Noen av dem har lagt igjen alle sosiale antenner for hva minimum av folkeskikk og køkultur er for noe også. Hvorfor har du alltid dårlig tid? Hvorfor sniker du? Hvorfor tror du at akkurat du kan gjøre som du vil?

Det er ikke greit å snike i en kø eller presse seg frem fordi du fikk feil vare og ikke klarer å vente på tur. Ei er det greit å omtrent løpe ned folk fordi du skal rekke t-banen din. Det går alltids en avgang om 15 minutter. Planlegg bedre og lær deg folkeskikk. Verre er det ikke.

Har du hørt om Sande og vet du hvor det ligger? Jeg hadde hørt litt om navnet fra før av siden man engang i tiden hadde litt kommunikasjon med en innfødt derfra. Her om dagen fikk jeg mitt første møte med stedet. Ble med en kompis på en liten mini-langtur for å sjekke at båten hans ikke er blitt snødd ned helt. Lite og småkoselig sted med noe knøttlite greier av en handlegate. Man fikk litt Lilleputt-land følelse gitt.

Mens man nå litt senere sitter og leser om midt-østen som mildt sagt begynner å nærme seg en tilstand av kaos og i full fyr og flamme. Egypt som Tunisia er det gryende opprør på gang med demonstrasjoner, vold og kaos. Blir vi vitne til en ny tid? Jeg observerer og håper at man finner fredelige løsninger sammen.

Mats Zuccarello Aasen, mannen som får meg til å gni meg i hendene og danse litt rundt på gulvet. Ja, jeg morer meg stort over hans suksess i NHL nå. Måtte dette virkelig vare fremover. Tenk hvor god han egentlig kan bli. Her er et par klipp av scoringene hans og har du noe mot å se denne èn gang til? Straffescoringene hans er virkelig et lite kapittel for seg selv. Fire av fire står det respekt av.

Igår jaktet jeg sammen med en god venn på noen gode solnedgangsbilder i et k-k-k-k-kaldt(!) Oslo. Det ble desverre ikke helt det store greiene, men skal poste noe bilder senere. Som mest trolig blir de siste med mitt Canon EOS 30D kamera. Skal opp et hakk om kort tid. Blir snart å skaffe meg et Canon Ixus 130 også.

Har du betalt tv-lisensen? Det er nok lurt. Ellers kommer NRK med sine sinte kvinder og mænd og tar deg. Altså, jeg er helt med på at man skal betale lisens. Har snudd på dette spørsmålet tidligere. Hva jeg ei liker, er undertonen og den manglende rimeligheten. Hvorfor kan man ikke betale en fast sum månedlig? Prisen de også krever er drøy og altfor høy. Urimelig høy. Det handler om mest mulig penger på et knips.

Litt den samme vrangviljen gjør at også musikk og filmbransje opplever store tap. Også her har jeg jo både moralsk og i praksis bråsnudd. Men det fjerner ikke det faktum at man er nødt å bevege seg over i fremtiden og tenk mer på kundene og litt mindre på dere selv.

Må si akkurat her og nå at jeg gleder meg til mye. Royal Rumble imorgen (jada, litt lekeslåssing er jo moro), våren, ta nye bilder, alt man skal lære fremover, det å reise litt og ikke minst et par nye filmer. Matrix 4 og 5 med Keanu tilbake. Moro, det overrasker meg på en fin måte. Gleder meg også til å fikse seg ny HD-TV og Blu-Ray spiller. Blir litt overfladisk dette, men det er overhodet ikke ment slik.

Heller vil det ikke vare, men akkurat det kommer vi tilbake til senere. Med tiden. Lykken for meg er forresten å kunne ha det helt rolig rundt, bare tenke, reflektere, meditere og være så nær som et menneske kan være nær det største av alt. Ønsker alle en fortsatt fredelig og fin helg.

Skrevet for Lørdag 29. januar 2011.

Publisert  29.11.2011, 00:00
Oppdatert 29.11.2011, 00:50

Del på Facebook Del på Twitter

Kunsten er å koble ut litt og glede seg over enkle ting.

Øyeblikkets magi

Det er ikke bare den viktige klimaavtalen, den forløsende scoringen eller at mor og far atter en gang har løst sine problemer og er i havn til jul. De fineste øyeblikkene er nemlig de små og det er her at øyeblikkets magi virkelig kommer inn i bildet. For første gang på 14 år hadde jeg satt mine føtter i en kirke igjen. Denne gang i langt mer koselige former.

St Olavs Kirke i Oslo er virkelig flott. Både å se på utenifra, men også innvendig. Å komme inn fra skumring med kulden i nakken var både godt og spesielt. Stemningsfylt og en veldig god følelse. Lys ble tent, en liten skjerv ble gitt og det ble også tid til tanker og bønn.

Go`følelsen

Har du hørt folk snakke om go`følelsen? Jeg hadde en sjef tidligere som pleide å snakke om dette ofte. Idag så forstår jeg faktisk hva han snakker om. De 20 minuttene i kirken ga meg denne gode følelsen. En følelse det er veldig mange år siden sist jeg kjente. Det er ikke så lett å forklare i skrevne ord. Men følelsen av nærhet, omtanke og kjærlighet er virkelig god.

På mange måter har den vært veldig undertrykt og glemt hos meg. Kan et lite øyeblikk i en kirke skape dette? Selvfølgelig, men det er ikke gitt at det er slik for alle. Men for meg var det altså slik igår og en fin dag ble enda litt finere.

Kommentar: Da var det ikke så galt å traske i byen igår til tross at det var surt ute og rev kraftig i kjakene. Gløggen fra Kirkens bymisjon var god og nå er jeg i mål med gavene og maten. Kunne det blitt bedre? Nei.
Og godt er det.

Publisert  19.12.2009, 17:55
Oppdatert 19.12.2009, 18:05

Del på Facebook  Del på Twitter

Jeg kan lukte det, føle det og nærmest kjenne på det.

Små og store øyeblikk

Det er en tid for alt. Sånn sett er jeg enkel. Å glede meg er ikke så vanskelig. Å glede andre kan iblant være vanskelig, men gledelig når det lykkes for meg. Det har vært mye tanker, håp, bønn og mange gode ønsker den siste uken. Det er noe i ordtaket at selv tro kan flytte fjell. Så fjellet, kan de vennligst være så snill å flytte dem?

Å lage kort, glede et annet menneske og se at ting ordner seg er en befrielse rett og slett. Kanskje har jeg blitt en bløt, hvit sjel på min litt eldre dager. Synes ikke det er så galt, tross alt. Dagene nå er virkelig fine.

Lys og mørke

Når vi snakker om månen som lyser opp i natten, så er dette også med en viss symbolikk i tankene. De siste dagene har Asia gjennomgått et helvete med flom, jordskjelv på Samoa og i Indonesia. Uvær herjer og ødeleggelsene er voldsomme. I det store og hele bildet så er menneskeheten knøttsmå. Gang på gang blir vi brutalt påminnet om dette. Som nå.

Forskjellene på magisk stemning i nord og de voldsomme ødeleggelsene i Asia er egentlig ikke så store. Men samtidig så er de faktisk det. Fordi det er så fjernt, men samtidig nært i vår hverdag.

Kommentar: Jeg tenker på de som har mistet alt. Og det er langt fra Jens som tilsynelatende er ekte vare. Kanskje er Ardi stammoren min og kanskje ikke? Med primstaven inntakt så ønskes alle en god helg.

Publisert  02.10.2009, 18:00
Oppdatert 09.11.2009, 03:40

Del på Facebook  Del på Twitter