Glem OL for et øyeblikk og slå opp på side 35. Blåmandagsbrevet.

Du har sikkert merket deg ordet blåmandag mang en gang i ulike avisoverskrifter eller som klisjèer i ulike sportssendinger. Dagens betydning er dog en helt annen og er dagen etter fastelavens. Nøkternhet? Ja, jeg vil igrunn si så. Uten at det trenger å være negativt av den grunn. Idag har jeg smakt på banankaken jeg fikk av en kjempekoselig dame jeg traff igår.

Det blir nok ikke fråtsing idag, men derimot så reduserer jeg ting litt. Cola er byttet ut med vann og kun enkel mat gjelder. Tanken har streifet meg, dette er ikke bare avholdenhet. Kanskje det også er en måte å vinkle seg mot et sunnere liv på. Viljestyrken og en ny kurs. Jeg er ihvertfall motivert.

Sport og spenning. Jeg tror interessen for dette er noe som endrer seg med årene og alderens løp. Før var jeg mye mer hektet på for eksempel OL og fikk omtrent med meg alt. Nå er det helt annerledes og får med meg langt mindre sport. Enten det være seg fotball, langrenn, hopp, ishockey eller OL i Vancouver. Riktignok har jeg gløttet noe og tv`en står gjerne på i bakgrunnen.

På en annen side så har jeg ikke mistet interessen heller. Fokuset er bare annerledes blitt, og kanskje den agressive markedsføringen gjør at man mer eller mindre sorterer og kobler ut. Ufrivillig eller ubevisst på en måte. Bare maset om alt skjer 1. mars er eksempel på hvor slitsom markedsføringen kan være.

Svart dag i Flanderen sier Aftenposten. Det har vært en stygg togulykke og minst 25 mennesker er bekreftet som døde. Det ene toget skal ha kjørt på rødt lys. Amputasjoner skjer på stedet og allerede sterke, stygge bilder florerer. Jeg føler med de som har mistet nære og kjære. Så lite skal til før en grusom ulykke oppstår. Det forteller litt om hvor fort det går og at skillet mellom liv og død daglig er hårfint.

Tanker gjør jeg meg også opp om pedofiliskandalen som har rystet vatikanet. Skandalen i den irsk-katolske kirken er ydmykende og svært foruroligende. At pave Benedikt XVI er bekymret forstår jeg godt og deler den. Dette må det bli øyeblikkelig slutt på da det skader hele den katolske kirken.

Når du handler på Smart Club eller ved et av hovedstadens mange kjøpesentre, så er det kjekt med gratis kundeparkering. Eller hva? Nå kan det bli bråslutt på dette. Regjeringen vil ha slutt på all gratisparkering. Dette skal også gjelde for gratis jobbparkering. Som et miljøtiltak for å få ned biltrafikken er dette veldig bra. Men det krever samtidig at kollektivtilbudet utbedres. Er den samme regjeringen klar for og beredt til det?

Tyven tyven, stopp en halv. Flere bruker sosiale medier i arbeidstiden og dette vokser for hver dag. Men det kan også bli en tidstvy. Jeg ser for meg at det etterhvert vil komme noen føringer her. Ettersom dette vil stjele minst like mye arbeidstid som det chatting, privattelefoner og surfing på nettet gjør.

Å kjempe mot noe viktig er aldri mislykket. Kampen mot nartkotika er en man aldri må finne på eller kan gi opp. Særlig når man vet hvor store utgifter dette påfører samfunnet. Jeg tror ikke unfallenhet eller å gi gratis heroin er veien å gå. Tilnærming og et tilbud til de narkomane om verdighet og hjelpen til å leve et verdig liv med eller uten rus er en begynnelse.

I Rio De Janerios gater danses det, festes og stemningen er dampende. Javisst, vi snakker om det årlige karnevalet som begynner 40 dager+ før påskens slutt. Bare se på disse bildene. Kjenner du at det kribler litt i deg på den ene eller andre måten? Ha en fin blåmandag alle sammen.

Skrevet for Mandag 15. februar 2010.

Publisert  15.02.2010, 15:00
Oppdatert 15.02.2010, 15:45

Del på Facebook  Del på Twitter

Idag handler det litt om å gi avkall på ting, ender og fettmani.

Naturen kan være tøff den. Da er det godt at snille og omtenksomme mennesker finnes. En mann tok saken i egne hender og etter heroisk innsats så ble 28 ender reddet fra den sikre frostdøden i Langesund. En flott gest. Ta forøvrig en titt i sakens kommentarfelt. Noen som skjønner hva jeg ville frem til i gårdagens bok? Moralen er uansett: takk for hverdagshelter.

Maria Lundin er enda en hverdagshelt jeg vil trekke frem. Historien om damen som grep inn på t-banen og hindret en far fra å banke sin 4-årige sønn helseløs viser hvor viktig det er å bry seg. Hun utsatte seg selv for slag og spark for å redde et lite barn. Heroisk og prisverdig. Nå får hun sin egen fanklubb også.

Modig synes jeg også Inger Lise Hansen er. KrFs 2. nestleder kom med mange oppsikskvekkende tanker igår. Mange er nok svært uenig med henne i disse og overskriftene sier at hun risikerer sin politiske fremtid. Noe hun selv synes å ta med stor ro. Selvom jeg ikke er enig med alt det hun sier, så roser jeg motet. At hun tør og våger. Janteloven gjelder fortsatt og damen får garantert mye pepper for dette.

Det handler nemlig om å gi avkall på noe eller ofre seg for å gjøre det man tror på. Historien er full av gode eksempler på dette. Er hun historisk? Kanskje ikke riktig ennå, men har over natten fått en enorm respekt for henne.

Hjelp meg! Se, en feit mann eller kvinne! For noen kan det faktisk være en krise. 28 år gamle Maja Wolt blir helt hysterisk så fort overvektige mennesker nærmer seg. Det er ingen dårlig spøk, hun lider nemlig av det som kalles fettfobi. Å fleipe med dette er svært fristende vil jeg tro, men for hovedpersonen selv må det være ille. Enda et bevis.

På hvilken retning samfunnet utvikler seg i. Naturlighet er ikke lenger naturlig og jeg trenger vel knapt å gå inn på temaet slankeideal eller photoshopping av plakater. Vi lar oss selv lede og faller i den samme fellen gang på gang.

Tilslutt så vil jeg røre litt ved Khalid Skah saken. Det spørs om ikke utenriksminister Støre har litt å svare på, dersom det stemmer at regjeringen har medvirket til det som kan se ut som en ren kidnapping. Hvordan vil dette slå ut i saken og har noen tenkt på hvilket dårlig lys dette kan sette Norge i? Det lyset har jo allerede vært nær strømbrudd et par ganger den siste uken.

Var vi først i Amerika? Blir burkaen forbudt? Er man klare for et hurpefritt samfunn? Se opp for istappene og ikke tro på alt du leser. The missing link er nå lokalisert i Vancouver og jeg er klar for en ny dag. Er du?

Publisert  01.02.2010, 06:00
Oppdatert 01.02.2010, 06:03

Del på Facebook  Del på Twitter