SOS Barnebyer har satt tankene igang.

Barnet først

Det er ikke lenger så ofte at jeg omtaler mediesaker, men regelen som bryter unntaket. Når jeg ser videoen til SOS Barnebyer sitt prosjekt i Syria og forsøket på å teste Oslo-folks godhet, så gjør det sterkt inntrykk. Kommentarfeltet i nyhetssaken blir jeg bare bedrøvet av. Det er meg, mitt og overfladiskhet. Men: det er viktig å se forbi det. Hva vil man frem til? Jo, at hjelp i Syria er reelt.

Barn fryser ihjel, et land ødelegges fra innsiden og utsiden. Vi kan gjøre noe, men lar være. Samvittighet? Selvsagt plager den oss. Fordi vi burde ha dårlig samvittighet. Mangel på empati og grunnforståelse er iferd med å kjøre hele den vestlige verden i grøften.

Barnet må alltid komme først. Forstår du ikke det, så gir du blaffen i din egen og andres fremtid. Det høres brutalt ut, men er reelle og knallharde fakta. Jeg liker derfor kampanjen og synes ikke den er kynisk eller ufin. Men derimot viktig.

Vi bryr oss

Videoen viser at vi bryr oss. Enten man vil hevde at dette er ressigert eller ei. Hadde jeg sett et barn lide eller fryse så ville jeg hjulpet og håper så inderlig at man ikke er alene om det. Jeg må byttes ut med vi. For hele livet handler om sin neste. Glem humanisme, mine valg, mine rettigheter og mitt liv. Tenk heller: hvordan kan vi sammen gjøre livet bedre for hverandre og alle.

Omtanken finnes i oss. Den må bare oftere enn før lokkes frem. Holdningsskapende kampanjer er viktig. Enten vi snakker om et norskt barn, et syrisk eller romfolk-barn.

Publisert  20.02.2014, 21:00
Oppdatert 20.02.2014, 21:30

Del på Facebook Del på Twitter

Har du valgt rett? Jeg kan trygt anbefale rett nummer 06 Рf̴ med deg denne.

Huttetu, dette var fælt og Lene Alexandra ville ikke møte pressen etterpå. Melodi Grand Prix på norsk gikk av stabelen igår kveld. Black metal bandet Keep of Kalessin fikk også litt oppmerksomhet, siden det ikke er så ofte at et band av slik kaliber deltar i denne formen for konkurranser. Jeg var ute og hutret mens dette pågikk og tror faktisk det var likegreit.

Sant og si så har jeg aldri likt dette formatet noe særlig. Joda, det var morsomt at Alexander Rybak vant ifjor, men det betyr ikke at jeg liker formatet, synes det er interessant eller bryr meg videre om 99% av artistene fordet. Det finnes bedre ting å bruke en fredagskveld på. Som å handle for eksempel.

Du får ikke lommepenger! Den beskjeden kan nok smelle rett i fleisen på en og annen tenåring anno 2010. Det er garantert noe helt annet enn da jeg var 12 år i 1984 og klarte meg fint med 200 kroner i måneden. Idag er tonen derimot en helt annen. Får ikke tenåringen ukes eller månedspenger, så gjør de opprør eller tyr til andre ekstreme metoder. Som for eksempel å rane en bank.

Dette må være en spøk? Nei, overhodet ikke. Det er jo slik samfunnet er blitt. Hvor er foreldrene hen og hva skjedde så med grensesetting, klare rammer og en barneoppdragelse som fungerer? Disse barna er helt åpenbart på feil spor og vil få store problemer om ikke noen griper inn.

Kruseduller, tegninger eller karikaturer om du vil. VG har de, Jyllands Posten, Aftenposten, magasiner eller andre medier også. Styrt av sine markedskrefter og instinkter på jakt etter raske penger, mediaomtale for enhver pris og ønsket om oppmerksomhet i alle retninger. Noe de forsåvidt får også. Selger dette bra omat? Mer klikk, mer trafikk, mer debatt og enda mindre respekt. Som ønsket og etter skjemaet?

Neppe, da ville man ha lest om dette forlengst. Kjære medier, magasiner, redaktører, bladmænd og kvinder, hvem er dere egentlig prøver å lure og desperat få i tale? Dere snakker varmt om ytringsfrihet, trykkefrihet og solidaritet, men bruker disse begrepene galt. Deres ord blir som flammene som brenner ned Amazonas.

Nå må det snart være nok med dette krampaktige sykeleiet. La nå giften begynne å virke og innse at alt dere gjør er å forlenge et sykdomsbilde som ikke kan kureres. Avisene og bladenes tid er over. Hvil i fred.

Comeback, jeg liker det. I åtte av ti gitte tilfeller. Denne gangen gjelder det mitt eget tilfelle. Ikveld så skal jeg igjen gå natteravn, etter to års fravær. Oslos gater, iblant ulendte og iblant farlige. Nå er de bare kalde, men også fulle av varme. For ravnene er der, med suppe, omtanke og tilstedeværelse. Å si at jeg gleder meg må være denne ukens største underdrivelse.

Det er også 12 år siden sist jeg drev med samband, men idag er det også tid for å gjennoppta dette. Moro. Skal heller ikke se helt bortifra at det blir tatt noe bilder heller og vil ha med meg fotoriggen ut på vandringen. Frivillighet er viktig og dette er noe jeg vil komme til å drive mye med i år og tiden som kommer.

Motiver. Folks motiver kan iblant være rare. Hvorfor tyr folk til hacking? Og hva er det som er så spesielt med Adobe sine produkter? Jeg lurer også på når alt rotet rundt HKH Märtha Louise og hennes engleskole skal ta slutt? Selv har jeg tatt steget mot forandringer og en ny retning. Det første ble tatt igår. Mange flere venter, men alt i sin orden og til sin tid.

Kle deg godt, nyt lørdagen slik en hellig hviledag skal nytes og Island har rett de: det er i en turbulent tid man vet hvem som er venn og ikke like god venn. Verner du godt om dine egne favorittbiter? Og ville du hjulpet et annet menneske i nød, akkurat nå? Det ville jeg. Spørsmålet du bør stille deg er: hva betyr din neste for deg?

Skrevet for Lørdag 09. januar 2010.

Publisert  09.01.2010, 01:50
Oppdatert 09.01.2010, 02:10

Del på Facebook  Del på Twitter

Det er tid for litt bakrusblues på en isende kald januarfredag.

Millioner til værs

Fyrverkeri er fascinerende ikke sant? Tenk pÃ¥ det at for bare noen timer siden sÃ¥ fyrte vi av nyttÃ¥rsraketter for millionervis av kroner. Hvert Ã¥r gjentar dette merksnodige ritualet seg, men bevares – det er virkelig flott Ã¥ se pÃ¥. Jeg hadde ogsÃ¥ seriøse planer om Ã¥ ta bilder av fyrverkeriet, men grÃ¥vær spolerte ganske sÃ¥ effektivt den muligheten.

Det var nok også derfor man hørte mer smell enn det man så, ihvertfall i Oslo-området hvor jeg holder til. Forhåpentligvis var andre mer heldige med været og fikk igjen valuta for pengene. Enten du fyrte av forbudt vare eller ei. Noen bilder fra feiring rundt om i verden figurerer allerede også.

Menneskelige bånd og fornuft

Kong Harald V benyttet i sin nyttårstale anledningen til å advare om overforbruk og manet til å skape bånd mellom mennesker. Jeg gikk desverre glipp av talen (og gidder ikke legge inn Silverlight), men den finnes her. Hans majestet er dog en dyktig taler og en mann det er fornuftig å lytte til. Det er også verdt å merke seg at denne første fredagen i 2010 er fredens dag.

Pave Benedikt XVI har alt skrevet sine ord om denne dagen. Religiøs eller ei, det er verdt å få med seg hva han skriver. Overforbruket i verden er nødt til å reduseres og vi må begynne å tenke mer på hverandre og planeten. Sett din neste litt høyere og tenk over hva andre betyr for akkurat deg.

Like hel?

Slapp du unna skader som følge av fyrverkeri eller hard festing i natt? Det er bra og selvsagt gledelig. Da er du nemlig heldig. Ikke alle kan si det. Tankene går til den finske byen Espoo hvor 2009 ble avsluttet på en tragisk måte. Finland har igjen fått en skytetragedie i fanget. Tankene går idag til de som mistet sine kjære eller som ble direkte berørt på andre måter.

Er du derimot bare litt fyllesyk eller blakk, så trøst deg med at det er jobb igjen på mandag og lønning er ikke så langt unna. Det finnes alltid noen som sliter mer enn deg og meg. Nord-Korea vil normalisere sitt forhold til USA. Interessant, om de virkelig mener det. Jeg tar helgen og ønsker alle en fin weekend.

Publisert  01.01.2010, 14:35
Oppdatert 01.01.2010, 14:40

Del på Facebook Del på Twitter

Kunsten er å koble ut litt og glede seg over enkle ting.

Øyeblikkets magi

Det er ikke bare den viktige klimaavtalen, den forløsende scoringen eller at mor og far atter en gang har løst sine problemer og er i havn til jul. De fineste øyeblikkene er nemlig de små og det er her at øyeblikkets magi virkelig kommer inn i bildet. For første gang på 14 år hadde jeg satt mine føtter i en kirke igjen. Denne gang i langt mer koselige former.

St Olavs Kirke i Oslo er virkelig flott. Både å se på utenifra, men også innvendig. Å komme inn fra skumring med kulden i nakken var både godt og spesielt. Stemningsfylt og en veldig god følelse. Lys ble tent, en liten skjerv ble gitt og det ble også tid til tanker og bønn.

Go`følelsen

Har du hørt folk snakke om go`følelsen? Jeg hadde en sjef tidligere som pleide å snakke om dette ofte. Idag så forstår jeg faktisk hva han snakker om. De 20 minuttene i kirken ga meg denne gode følelsen. En følelse det er veldig mange år siden sist jeg kjente. Det er ikke så lett å forklare i skrevne ord. Men følelsen av nærhet, omtanke og kjærlighet er virkelig god.

På mange måter har den vært veldig undertrykt og glemt hos meg. Kan et lite øyeblikk i en kirke skape dette? Selvfølgelig, men det er ikke gitt at det er slik for alle. Men for meg var det altså slik igår og en fin dag ble enda litt finere.

Kommentar: Da var det ikke så galt å traske i byen igår til tross at det var surt ute og rev kraftig i kjakene. Gløggen fra Kirkens bymisjon var god og nå er jeg i mål med gavene og maten. Kunne det blitt bedre? Nei.
Og godt er det.

Publisert  19.12.2009, 17:55
Oppdatert 19.12.2009, 18:05

Del på Facebook  Del på Twitter

Jeg kan lukte det, føle det og nærmest kjenne på det.

Små og store øyeblikk

Det er en tid for alt. Sånn sett er jeg enkel. Å glede meg er ikke så vanskelig. Å glede andre kan iblant være vanskelig, men gledelig når det lykkes for meg. Det har vært mye tanker, håp, bønn og mange gode ønsker den siste uken. Det er noe i ordtaket at selv tro kan flytte fjell. Så fjellet, kan de vennligst være så snill å flytte dem?

Å lage kort, glede et annet menneske og se at ting ordner seg er en befrielse rett og slett. Kanskje har jeg blitt en bløt, hvit sjel på min litt eldre dager. Synes ikke det er så galt, tross alt. Dagene nå er virkelig fine.

Lys og mørke

Når vi snakker om månen som lyser opp i natten, så er dette også med en viss symbolikk i tankene. De siste dagene har Asia gjennomgått et helvete med flom, jordskjelv på Samoa og i Indonesia. Uvær herjer og ødeleggelsene er voldsomme. I det store og hele bildet så er menneskeheten knøttsmå. Gang på gang blir vi brutalt påminnet om dette. Som nå.

Forskjellene på magisk stemning i nord og de voldsomme ødeleggelsene i Asia er egentlig ikke så store. Men samtidig så er de faktisk det. Fordi det er så fjernt, men samtidig nært i vår hverdag.

Kommentar: Jeg tenker på de som har mistet alt. Og det er langt fra Jens som tilsynelatende er ekte vare. Kanskje er Ardi stammoren min og kanskje ikke? Med primstaven inntakt så ønskes alle en god helg.

Publisert  02.10.2009, 18:00
Oppdatert 09.11.2009, 03:40

Del på Facebook  Del på Twitter

For dette er mitt lille julebrev til dere alle sammen, lesere eller ei.

Fredsbudskap

Jeg vil begynne med fredsbudskapet først. Nå som julen er her igjen så går tankene mine til folket i Nord-Korea, Gaza og ellers i verden hvor det er krigføring, hungersnød og fattigdom.
Mitt ønske er at dere får en fredelig og fin julehøytid. Men mest av alt, at dette er starten på en bedre fremtid.

Julestjernen på den natteklare himmelen eller i vinduskarmen får frem masse tanker i meg. Om forsoning, forståelse og samhold. Ikke alle rundt om i verden er forunt dette. Jeg ber om fred og godhet for de som trenger det mest.

Nestekjærlighet og verdier

En annen ting som er viktig å ikke glemme oppi julerushet og kaoset er nestekjærligheten. Vennskap, kos, familien og samhold er svært viktig. Julen er en tid der man er sammen for å feire, spise og hygge seg.
Som i familiehygge og sosial omgang. Ta vare på dine egne og sett pris på dem. De er nemlig gull verdt.
Og de små tingene i livet er også ofte de aller største for oss.

Stopp opp et øyeblikk og tenk over hva familie, venner og de nære relasjonene egentlig betyr for akkurat deg. Du gjør det nemlig ikke ofte nok. Og er det noe man aldri får nok av, så er det kjærlighet, omtanke og tette bånd.

Forventninger og fornuft

Store som små, så har man forventninger. Jeg kan forstå dette godt. For julen er nemlig noe helt spesielt for mange. Bare husk på at det er tanken som teller. Ikke hvor hard, lang, bred eller voldsomt dyr gaven er. Ikke la dette bli kilden til krangel, skuffelse eller en opprivende splittelse. Der er mange nødt til å bli langt mer bevisste enn hva de er idag.

Tilslutt vil jeg si at det viktigste du gjør er å ta hensyn til barn og unge. Drikk med måte. Å bælme i seg mest mulig er ikke noe mål. Sjenk en tanke til samfunnets aller svakeste, de har det vanskelig nå. Ta ting for hva de er og glede deg over hva du har. TT ønsker alle en god julehøytid.

Publisert  23.12.2008, 06:48
Oppdatert 20.12.2009, 23:35

Del på Facebook Del på Twitter