Dette er et speilbilde av vår verden som vi lever og puster i.

Bruk og drep

Sorteringssamfunnet vårt har jeg allerede tatt for meg. Dette vil bli mer og mer vanlig de neste årene. Nå går også de firbeinte en utrygg fremtid i møte. Er du en hund, er du en stygg hund og befinner deg i Japan så kan du risikerer å måtte bøte med livet. Første gang jeg så dette klippet, så tok jeg meg i å tenke at det bare var en dum spøk.

Men det er ikke så enkelt. Videoklippet viser faktisk at disse hundene oser av dødsfrykt og vet at det snart er deres tur. Jeg blir matt, opprørt og ganske enkelt forbannet. Over japaneres manglende respekt for hunder og dyreliv. Dette hadde jeg virkelig ikke trodd om et tilsynelatende oppegående folkeslag.

Sykt samfunn

Trist er det å konstatere at vi lever i en verden der overfladiskheten tar mer og mer overhånd. Når du gasser ihjel hunder på en måte som får meg til å tenke på andre verdenskrig og konsentrasjonsleire. Jeg lurer på om Japan synes dette er god verdensreklame? Å fremstå som et direkte sykt land med en slik vemmelig forakt for hunder og dyr generelt.

Det er lett å ta seg selv i å tenke at dette har skjedd en stund også. Å dømme en hel nasjon for syke trender skal jeg vokte meg for å gjøre, men at dette er en usunn utvikling, er vel for en mild underdrivelse å regne. Spørsmålet er hvem som har tenkt å sette en stopper for dette?

Kommentar: Du er stygg og du skal dø tenker de, men tør ikke si det høyt. Jeg gremmes og dette er et solid stykke skammens ukultur i solens rike. Som ingen overhodet burde være stolte av eller ville vedkjenne seg.

Publisert  03.04.2010, 19:00
Oppdatert 05.04.2010, 22:30

Del på Facebook Del på Twitter

Noen må leve enkelt og andre velger det av fri vilje.

Enkelt og spartansk

Det finnes mange skjebner. Noen av dem er ulykkelige og er preget av fattigdom, et samfunn som ikke makter å følge opp eller narkomane som rett og slett ikke får noe sted å bo. Andre derimot velger å leve et enkelt og spartansk liv selv. Opp igjennom årenes løp så har jeg sett noen selv, lest om noen eller blitt fortalt om noen.

Noen bor i parkeringshus, under broer, i kjellere, mellom t-banestasjoner eller i gamle trehytter og snøhuler. Fellesnevneren er at de alle gjør det av hver sin grunn. Det kan virke spesielt, brutalt og hjerterått på mange. Men alt har sin årsak og historie.

Viljen

De som blir tvunget ut eller blir kastet ut og må bo på gaten føler jeg virkelig med. Enten dette være 378 barn, narkomane eller husokkupanter. De som selv velger å bo hytter, grotter-jorhuler eller snøhuler beundrer jeg derimot. Fordi de har en vilje av stål og velger det helt enkle som naturen gir dem, fremfor materielle goder, duppditter, penger og mye av det dagens overfladiske teknologisamfunn har å by deg på.

Å leve et liv uten alt det som finnes rundt oss av overflødige ting idag er mulig. Selvom så mange av oss ikke helt forstår hvordan de klarer, så beviser disse menneskene at det faktisk èr fint mulig. De har tatt et valg det står stor respekt av og som alle har noe å lære etter.

Mine møter

Jeg har møtt det man trygt kan kalle huleboere eller originaler om du vil. Første gang var vel i 1984 eller 1985 da mamma kjørte forbi Blindern (der hvor t-banestasjonen er idag). I en hule der så bodde det en original fyr som i åresvis har kranglet med Universitetet. Det var et spesielt møte. Jeg er neimen ikke sikker på om han lever eller ikke den dag idag.

I mange år på 1990 tallet la jeg også merke til en uteligger som gikk i fillete klær og uten sko på sine svært så forfrosne bein. Han syntes godt og kunne luktes like godt. Men var fredelig og gjorde aldri noen eller noe så mye som en flue fortred. Jeg forsto ikke dengang. Idag forstår jeg litt bedre.

Kommentar: Han tok et valg og valgte å leve slik selv. Ville du gjort det? Ville jeg? Og kan vi forstå de som nå velger et slikt liv? Jeg tenker på dem og beundrer dem om og om igjen for det valget de tar.

Publisert  21.02.2010, 19:00
Oppdatert 21.02.2010, 21:40

Del på Facebook  Del på Twitter