Dyr er herlige. Hvorfor må vi være slemme mot dyr? Hva slags glede gir det?

18.000 haifinner. Det kom en mann over på et hustak i Hong-Kong. For å forklare det litt nærmere, så fanger man i Kina og Japan opptil 40 millioner hai årlig og kapper av dem haifinnen. Så slipper de haien ut i vannet igjen, blødende og svært alvorlig skadd for å dø den sikre død. Uten finnen kan ikke haien klare seg.
Men går dette hjem hos den jevne forbruker?

Nei, det handler om å dekke sine egne behov der og da. Man må jo vise vennene sine i vesten at man er rike og kunne by de på haifinnesuppe eller kunne tilby potensmidler eller hva det nå måtte være. Til å bli kvalm av.

Tenk deg selv hvordan dette går utover haibestanden i disse landene og sannsyneligvis i resten av Asia.
Det er en katastrofe og saken er den at man har en slik holdning at dyr ikke betyr noe eller verdt noe så lenge de ikke kan brukes (les: misbrukes) og kun komme en selv tilgode.

Årlig driver også japaneserne hvalfangst i områdene rundt polarsirkelen. I senere tid har også Færøyene kastet seg på og både vågeval som grindehvalen lever utrygt. De eneste som sier Japan og Færøyene sin komplette galskap imot, er kun Sea Shepherd. Ingen andre tør, orker, gidder, bryr seg eller vil. Argumentet som gjerne brukes er at man må jo leve. Klarer mennesket seg ikke uten kjøtt idag?

Et annet moment og problem er at man fanger ikke kun for eget bruk, men for målbevisst kommersielt bruk og nærmest støvsuger havene og øko-systemet for hval. Men dette kan de ikke være ærlige om og kaller alle som er mot dem for terrorister og det som er. Dette er kun en av grunnene til at havet renskes for liv.

Det er riktig at Sea Shepherd tyr til tøffe metoder, som er helt på grensen mot loven. Iblant går de også over streken. Det er ikke bra. Men å massedrepe hval er ille. Det er systematisk drap og på sikt vil det ødelegge livet i havet helt.

Terrorist kaller de folk som sier imot denne respektløsheten for dyr. Jeg spiser ikke haifinnesuppe eller hvalkjøtt fordi jeg ikke vil støtte systematiske mordtokter og en slags halv-bevisstløs kollektiv galskap, slik dette er.

Publisert  26.01.2013, 00:10
Oppdatert 26.01.2013, 01:00

Del på Facebook Del på Twitter

(P)syk tankegang

Noen gjør det for maten og pengenes skyld selvom de selv hevder det er for forskningens skyld. En løgn er uansett en løgn. Mens andre gjør det for moro skyld eller av grunner som bare en psykolog eller muligens sakkyndig lege kan forstå seg på. Se for verdens skjønneste lille katt som kommer mot deg, er så tillitsfull, kjærlig og vil ha kos. Hadde du virkelig hatt hjerte til å tråkke på den, skade den eller koke den?

Kanskje ikke, men det finnes desverre så altfor mange mennesker der ute som daglig faktisk kan finne på å gjøre noe slikt mot et kjæledyr eller et vilt dyr i skogen. Ofte unnskylder de seg med tullete fraser, nekter for å ha gjort noe galt  og fremstår som skolebarn som hører hjemme hos en god psykolog.

Hvordan kan man forsvare å gjennombore en katt med pil, drepe fredede svaner eller slakte hval og hevde at man skal gjøre undersøkelser. Særlig når man årlig påstår at man gjør dette. Må man være japansk for å forstå slikt? Ville du likt at noen behandlet deg slik?

Vi er feige

Det er bare å erkjenne og innrømme åpent at mennesket har misforstått betydningen av å ha herredømme og være rådende på jorden. Greit nok, vi skal leve og høste. Men det var så dette med måtehold og hvordan man går frem mot dyr. Enten det være seg for mathold eller kosen.
Å gå løs på et forsvarsløst dyr er ikke greit eller akseptabelt.

Når du gjør det, så er du feig og oppfører deg forkastelig. Slikt kan ikke borforklares på noen måte.

Verden er en vampyr, er det en sang som heter. Ja, på mange måter er vi som vampyrene. Alltid på jakt etter blod og noe nytt å fortære. En får aldri nok og sluker i seg alt man sluke kan. Slik oppfatter nok mange seg selv, når man ser på hvordan vi behandler jorden, naturen, dyrene og ressursene i det som finnes.

Prisen blir dyr

Hvorfor må dette gjentas om og om igjen? Er vi helt blottet for vett og rasjonell tankegang. Vår grove voldtekt av planeten og alt på den gir en eneste ting: katastrofer. Riktig. 10 poeng til deg, deg og ja deg ja. Flommen i Pakistan, brannenene i Russland og et ustabilt øko-system er hva slikt høster. Mens de som faktisk prøver å si ifra blir kalt for tullinger og terrorister. Prisen er og vil bli dyr for oss.

De største tullingene er menneskene som med åpne øyne lar dette skje og bifaller det. Men det er jo nettopp de man må be for og tenne lys til, når en kveld går mot slutten og en ny dag venter. Fordi de er så ille ute og kjører. Deres villfarelse gjør fremtiden vanskelig og usikker for oss alle. Forstå det den som kan.

Publisert  22.08.2010, 22:00
Oppdatert 23.08.2010, 03:41

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg skal prøve å besvare spørsmålene.

Brutalitetens natur

Mennesket er brutalt og primitivt av natur på mange vis (altfor mange sådann), det er bare å erkjenne først som sist. Gjentatte skriverier om dyreplageri og grusom behandling av dyr er klare vitnesbyrd om dette. I natt så jeg på programmet Whale Wars på Animal Planet og tok meg selv i å ta parti med hvalene og selene.

Samtidig som jeg til en viss grad forstår hva Sea Shepherd gjør, selvom metodene deres er noe jeg delvis er uenig i. For hvalene og selene og den rå jakten som fangsten på den er symptomatisk for vårt forhold til dyr anno 2010. Er det urimelig å tenke slik? Muligens, men gjør det allikevel.

Vi gir blaffen

Så til spørsmålene. Jeg synes det er med rette å konstatere at mennesker behandler dyr dårlig. Enten det er kjæledyr eller dyr i naturen. Vi trenger mat er argumentet. Ja, den ser jeg. Men ikke helt. Ku og fe er det kjøttet vi spiser mest av. Majoriteten av oss spiser hverken hval eller sel, derfor er dette argumentet for tynt. Hva så med andre frittgående dyr eller kjæledyr, hvorfor plager mennesker de?

Veldig få eller ingen vil svare på det. Men jeg tror rett og slett at mange gir blaffen. I dyrene og hvordan man er mot dem. I et samfunn der det fokuseres mer og mer på at man kan gjøre hva man vil, når man vil og hvor man vil. Klart det gjør noe med oss. Moralen, selvbevisstheten og respekten for det som er rundt oss synker.

Hvem er på dyrenes side? Jo, dyrevenner og dyrevernere. De burde vært mange fler enn de per idag.

Mot veggen

Dyrevernere og dyrevenner finnes heldigvis i hele verden. Men de støter ofte på murveggen. Den byråkratiske murveggen. Politikere er ikke opptatt nok av dyrs vel og ve. I Norge har blant annet ikke kjæledyr noen rettigheter og man vil stadig gå for nye kvoter på hval. Når stopper man?

Den dagen en politikers kjæledyr blir kvestet eller når havet begynner å bli tomt for fisk og dyreliv?

Hvorfor møter de som vil bevare dyrene og ønsker dem godt veggen? Jo, fordi vi har politikere i de aller fleste landet og mennesker generelt som er mer opptatt av seg selv og sitt eget daglige konsum fremfor det å ta vare på det som er rundt dem. De ødelegger for alt og alle. Og ingen klarer pr dags dato å få slutt på dette.

Kommentar: Derfor støtter jeg Greenpeace, Sea Shepherd og dyrevenner. De må ty til et knalltøft språk våre uansvarlige politikere blir tvunget til å lytte til. Særlig etisk? Neppe, men det er ikke menneskehetens måte å behandle dyr på heller og aller mest så svikter myndighetene der. Grovt sådann.

Publisert  18.07.2010, 22:00
Oppdatert 20.07.2010, 23:40

Del på Facebook  Del på Twitter