Mine økologiske bekymringer

Jeg er fortsatt bekymret og har veldig tydelig uttrykt mine politiske bekymringer såvel som klimabekymringer. Økosystemet vårt er like sårbart nå som noen gang før og utsettes stadig for angrep av oss mennesker. Det er i sentrum for mine bekymringer denne gangen.

Er vi iferd med å ødelegge for oss selv?

Afrika tømmes

Svaret på det spørsmålet er definitivt ja. Afrika er et urovekkende eksempel på nettopp dette. Ikke bare sliter hele kontinentet med sult og tørke, men flere dyrearter står regelrett i fare for å bli totalt utryddet. De blir spist opp! Ikke mindre enn en katastrofe er dette for å regne. Både for dyrene såvel som oss. Reportasjer forteller jo også om naturperler som blir erstattet med skyskrapere.

Afrika tømmes for dyr og mennesker kommer altfor nære dyrene som er igjen. Som fører til svært uheldige situasjoner og sammenstøt og hvor dyrene alltid blir den tapende parten. Vi er iferd med å tukle til Herrens skaperverk og gjøre alt umulig for oss selv. Men ingen forstår dette.

Økologisk ubalanse

Men hvorfor? Enkelt. Vi er for opptatt av å spise oss mette, meske seg i alskens goder og ha lite eller ingen tanker for annet enn seg selv og sitt. Naturen får lide for det, økobalansen og dyrene som finnes i naturen. Råfiske er iferd med å tømme havene, sel og hval blir snart truede dyrarter og en økologisk ubalanse er ikke langt unna. Fordi vi er totalt blindet og vettet har sviktet forlengst.

Min frykt er at om vi først lykkes i å ødelegge økosystemet så vil ikke matmangelen i tomme hav og tapet av mange dyrearter bli våre eneste bekymringer. For dette påvirker hele naturen ellers også. Snakker vi 2012 scenario? Nåvel, kanskje ikke så ille. Men at det kan bli alvorlig ja, det er levnet liten tvil.

Hvem har ansvaret?

Det er fristende å si at ballen kun ligger hos politikerne, men det blir for enkelt. Vi alle har et stort ansvar og det kan ikke bare skyves over på Greenpeace, Sea Shepherd, dyrevernere, miljøaktivister eller frivillige. Alle som èn må ta føring og tenke nøye over hvordan vi vil ha det i fremtiden. Imorgen skapes idag og naturen med alt i den er avhengig av vår innsats ilag.

Når skal politikerne skjønne dette? Og når skal det ta slutt på råkjøret som planeten utsettes for hver eneste dag. Må det uopprettelige skader til for at menneskeheten skal våkne fra sin dype og altfor selvsentrerte tornerosesøvn? Spør deg selv om dette neste gang en katastrofe oppstår. Svaret ligger hos deg og meg.

Publisert  06.08.2010, 15:00
Oppdatert 17.08.2010, 19:50