Vers 3, side 1, kapittel 6. Du vet greia, heng med.

Jeg er glad over at januar er historie for denne gangen. Februar til tross for morderføre og skiftende vær er tross alt et skritt nærmere de lysere tider. For meg synliggjør det også at man snart er helt fri og kan ta hele sitt liv tilbake igjen. Gamle tabber er bokstavelig talt betalt for og endelig blir man igjen sjef over sitt eget liv. Lys betyr jo for meg også en ny begynnelse og bedre tider i sikte.

Oslo Legevakt har også sitt å si om denne tiden på året og mener folk brekker armer og bein fordi de har det for travelt. Joda, det moderne mennesket er overstresset fra før av, men se mot kommunen også som ikke strør i byens gater, på t-banestasjonene og på vanskelig ferdselssteder. Hovmod passer seg ikke.

Har du lagt merke til noe spesielt på nettsidene de siste dagene? Har endret litt på forsiden og arkivet er nå flyttet til egne sider med årsarkiv hvor måned til måned arkivene finnes. De siste kommentarene på artikler kan også sees på forsiden og ellers nå. Noen flere ubetydelige småfikser kommer også så smått om.
Er strålende fornøyd og retter en stor takk til VampBea.

Hvem eier marka egentlig? Det har jeg lurt på titt og svært ofte. Skiløperne, turgåerne, kommunen, den sinte naboen eller hvermansen? Meningene er nok ganske mange og saker som denne er bare nitriste, rett og slett. Å prøve å spidde en liten hund, blir bare å dra dette så altfor langt.

Forøvrig sÃ¥ mÃ¥ jeg si at Lyse er meg noen merkelige skruer, pÃ¥ lik linje med Nettavisen og alle andre som synes det er OK Ã¥ promotere porno sÃ¥nn cirka 24-7. Det mÃ¥ være ekkelt Ã¥ vite at kommunen din generer inntekter pÃ¥ noe som er med pÃ¥ sponse illusjoner, løgn og ødelagte liv. Og som i veldig mange andre saker kan de «ikke se problemet». «Briller» og etikk er ting de burde skaffe seg snarest.

Som en digresjon den motsatte veien, se for deg denne: du slipper en kraftig promp og befinner deg på feil sted til feil tid, som for eksempel i Malawi. Ja, nå risikerer du faktisk å bli fengslet for dette. De ønsker å forby promping der. Ja, det får en si.

Ofte kan det å bo i Norge være en ulempe. Si nå at man for eksempel er ute etter visse produkter som blant annet en serafisk rosenrkans eller feks et PPV-show ala WWE Royal Rumble 2011. Niks, det får man ikke tak i her overhodet. Ikke får man tak i visse iskremstyper, medisiner eller Mountain Dew heller for å trekke frem andre eksempler.

Canon IS Ixus 100 og enda mer Canon litt høyere opp i prisklassen. Jeg drømmer (og sparer til dette) om dette like mye som jeg gleder meg til våren og en vidunderlig årstid der alt på en måte våkner litt mere til liv. Har disse tingene noe til felles? Ja, de har mye til felles og skal-kommer til-vil gi meg mye glede.

Tålmodighet, det å legge bånd på seg selv, ha en viss moralsk standard og unngå dårlige innflytelser er da alle ting som preger med tydelig i disse dager og vær sikker på en sak: ikke forstår eller vil forstå. Er en ikke som A4 snittet idag så er man rar, gal, dum, reaksjonær og en det ikke er så farlig med. Det har også blitt en god unnskyldning for å ikke hjelpe en, enda du er blitt lovet det.

Dette har ihvertfall fått meg til å tenke litt over livet mitt i det siste. Jeg finner meg ikke i alt mulig riktig ennå, men kanskje muligens en dag. Ønsket om å bryte opp og leve et helt annerledes liv sniker seg nærmere og nærmere mine husvegger ihverfall.

Så du forresten nordlyset i natt? Det gjorde ikke jeg og har heller ikke noe kamera for tiden til å ta bilder av det, men det skal ha vært litt av en opplevelse for de som fikk bivåne dette. Har skrevet litt om dette her og lar meg atter en gang rive med. Noe så vakkert og majestetisk da. Hadde det vært godt med en muffins nå? Her ihvertfall et bilde av noen og jepp, de smakte godt.

Mens jeg tenker over at trofasthet, viljestyrke og en porsjon sunn fornuft kan en hjelpe en å holde seg unna trøbbel. Narvesen påstår at om du har lyst, så har du lov. Jeg vil heller be folk tenke seg om, minst to ganger og det gjelder for absoulutt alt. Fortsatt god helg folkens.

Skrevet for Lørdag 05. feburar 2011.

Publisert  05.02.2011, 23:00
Oppdatert  06.02.2011, 06:00

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg har fundert litt over akkuat dette her idag.

Ã… kutte ned

Det kan være alt fra tid man tilbringer på nettet med egne websider til andre ting. Som for mye tv-titting, bruk av sosiale medier som Facebook, Twitter eller andre ting som tv-titting, tv-spill, alkohol, brus eller usunn mat. For å bare trekke frem noen eksempler. Hvordan hanskes du med dette? Viljestyrke har mye å si her.

For mange ganger har jeg prøvd å kutte ned på eller helt ut ting. Ett eksempel er folk som er narkomane, storrøykere, alkoholikere, shoppoholikere eller feks sexavhengige. Det kan også defineres som en sykdom eller lidelse.

Men jeg tror faktisk at det er fint mulig å mestre dette. Hva kreves det? Først og fremst at man ser det selv. Da går det også an å kutte ned.

Viljestyrke

Men det aller viktigste er viljestyrken. Jeg kan godt minnes tilbake til tenårene, da mor min forsøkte å stumpe røyken helt. Det gikk vel en uke og etter mange tirader, krangler og ting som føk veggemellom, så tryglet vi og ba om at hun måtte begynne igjen. Det var og er nok for mange en realitet og nedtur. Alt handler om å faktisk greie det og få det til. Etter årevis med mye godterier, altfor mye cola og lite disiplin så vet jeg godt.

Hva dette vil si og hvor vanskelig det kan være. For min del har det begynt med et valg jeg nå frivillig har tatt selv og helt på egenhånd. Men jeg gir avkall, gjør offer, kutter ned på ting og ikke bråstopper eller slutter tvert. Da er sjansen for at man sprekker stor også.

Steg for steg

Å kutte ned på ting steg for steg er en god plan. Selv vet jeg at det brukes for mye tid på nettet og at jeg burde ha lest mer istedenfor å se på tv. Å kutte ned på cola og søtsaker har gått bra sålangt. Det blir som da man var gutt, noe i helgene. Frukt, vann, grønnsaker, lite mat og mer bevissthet har vært veien min sålangt.

Det er i forbindelse med noe, men lar det stå for seg selv. Hva er ikke så viktig, det betyr mindre for folk flest. Jeg tror mange ikke engang vil forstå. Men det handler om å bli bedre kjent med seg selv, innse hva man kan klare seg uten og hva som virkelig er viktig.

Kommentar: Neste skritt er å få sterkere disiplin og bytte ut den utstrakte pc-bruken og tv-tittingen med mer ro, stillhet, trening, lesning og styrking. Jeg gleder meg til å komme dit. Komme nærmere. Noen rettesnor for andre? Neppe, men noe i det jeg skriver kan det muligens være?

Publisert  07.03.2010, 20:00
Oppdatert 08.03.2010, 00:25

Del på Facebook  Del på Twitter

Noen må leve enkelt og andre velger det av fri vilje.

Enkelt og spartansk

Det finnes mange skjebner. Noen av dem er ulykkelige og er preget av fattigdom, et samfunn som ikke makter å følge opp eller narkomane som rett og slett ikke får noe sted å bo. Andre derimot velger å leve et enkelt og spartansk liv selv. Opp igjennom årenes løp så har jeg sett noen selv, lest om noen eller blitt fortalt om noen.

Noen bor i parkeringshus, under broer, i kjellere, mellom t-banestasjoner eller i gamle trehytter og snøhuler. Fellesnevneren er at de alle gjør det av hver sin grunn. Det kan virke spesielt, brutalt og hjerterått på mange. Men alt har sin årsak og historie.

Viljen

De som blir tvunget ut eller blir kastet ut og må bo på gaten føler jeg virkelig med. Enten dette være 378 barn, narkomane eller husokkupanter. De som selv velger å bo hytter, grotter-jorhuler eller snøhuler beundrer jeg derimot. Fordi de har en vilje av stål og velger det helt enkle som naturen gir dem, fremfor materielle goder, duppditter, penger og mye av det dagens overfladiske teknologisamfunn har å by deg på.

Å leve et liv uten alt det som finnes rundt oss av overflødige ting idag er mulig. Selvom så mange av oss ikke helt forstår hvordan de klarer, så beviser disse menneskene at det faktisk èr fint mulig. De har tatt et valg det står stor respekt av og som alle har noe å lære etter.

Mine møter

Jeg har møtt det man trygt kan kalle huleboere eller originaler om du vil. Første gang var vel i 1984 eller 1985 da mamma kjørte forbi Blindern (der hvor t-banestasjonen er idag). I en hule der så bodde det en original fyr som i åresvis har kranglet med Universitetet. Det var et spesielt møte. Jeg er neimen ikke sikker på om han lever eller ikke den dag idag.

I mange år på 1990 tallet la jeg også merke til en uteligger som gikk i fillete klær og uten sko på sine svært så forfrosne bein. Han syntes godt og kunne luktes like godt. Men var fredelig og gjorde aldri noen eller noe så mye som en flue fortred. Jeg forsto ikke dengang. Idag forstår jeg litt bedre.

Kommentar: Han tok et valg og valgte å leve slik selv. Ville du gjort det? Ville jeg? Og kan vi forstå de som nå velger et slikt liv? Jeg tenker på dem og beundrer dem om og om igjen for det valget de tar.

Publisert  21.02.2010, 19:00
Oppdatert 21.02.2010, 21:40

Del på Facebook  Del på Twitter