Rett på sak og ærlig, men ledig.

Først og fremst så liker jeg ikke å bli sammenlignet med folk som dreper andre mennesker eller som vil noen vondt. Men jeg får først som sist innse at det er noen valg jeg har tatt som gjør at mennesker rundt en blir irrasjonelle, redde og tyr til unfinheter for å skape en trygghet. For seg selv. Jeg kan forstå det, selvom deres ord svir og gjør vondt.

Men alt har sin pris. Ingenting er forandret. Jeg har ihvertfall omsider fÃ¥tt servert den om at det jeg tror pÃ¥ her i livet ikke faller dem i smak. Ã… være mainstream, snu etter vinden og være «hip», «i tiden» eller hva nÃ¥ det er moderne mennesker omtaler seg selv som, har aldri vært noe for meg. Lære, prøve, vÃ¥ge, feile og leve.

Greit, da var den saken avsluttet. Jeg tenker som sagt mye. På hva man skal gjøre fremover, hvordan det nye året blir, hvordan man skal bekjempe uvaner som må vekk og om det blir nytt kamera på meg eller ikke. Bekymrer meg ikke, men funderer og grubler. Det er sikkert ikke bra, men jeg liker å grunne over ting og la de være i mitt hjerte. Hvor skulle de ellers være? I ditt hjerte?

Det er mange steder jeg vil oppleve og mye rart jeg vil gjøre. Aller først gleder jeg meg til Ã¥ «velte operaen», prøve meg pÃ¥ hverdagsbilder, mer drÃ¥pebilder, makrofoto, t-banefoto, fuglebilder og fyke hit som dit med sekken pÃ¥ ryggen og kameraet i hÃ¥nden.

Pusebilder igår og noen dråpebilder idag. Sistnevnte ble ikke så vellykket tror jeg, men var veldig artig å se vannspruten stå og druene fyke hit og dit. Skal etterhvert få lagt ut noe bilder av dette, om noe ble brukandes da. Det blir mye bilder på nettsidene fremover, men kan ikke kalle dette for en fotoweb. Variasjon vet dere, det må til.

Canon EF 24mm f/2.8 er et objektiv jeg virkelig har lyst på. Til den nette pris av ca 4.000 kroner. Foto: The Digital Picture.

Apropos foto ja, var sammen med en kompis i byen tidligere ikveld og vi tittet blant annet innom Japan Photo på Byporten. Oi, som jeg siklet. Der var det mye snadder hva objektiv angår. Nesten så man blir matt i blikket og veldig rar i knærene.

En veldig fin Onsdag ble avsluttet med en deilig Mc Flurry på Mc Donalds på Alnabrusenteret, før turen gikk hjemover. Ikveld skal jeg bare slappe av, pusle med disse sidene og sortere tankene fra dagen litt. Alle valg har en konsekvens og har bestemt meg for å lese, lære og leve mitt nye liv i 2011. Hva slags muligheter og valg som åpenbarer seg, får bare komme om de er ment slik.

I mellomtiden skal jeg snart legge ut mer T-banebilder og fikse litt på andre ting her. En relativ liste lystig film skal vel også anmeldes snart. Håper alle har hatt en fin onsdag og ønsker dere en fin kveld, hvem dere nå enn er.

Publisert  12.01.2011, 22:00
Oppdatert 13.01.2011, 23:55

Del på Facebook Del på Twitter

Okey, slå på side 75 og følg med.

Ja, så er vi her igjen da. Ved avslutningen av nok et år. Det vil si: det er jo 16 dager til julaften og 23 igjen til året er over samt noen små timer til eller fra. Men det drar seg veldig til nå. Kulda er fortsatt på besøk, folk handler dobbelt opp og oppfører seg litt deretter. De som sier at dette handler om planlegging og det å vente til siste liten, har helt rett. Planlegging er alt eller ingenting. Særlig nå.

Enn jeg selv? Har ikke begynt enda. Men tanter, onkler, spleiselag og god organisering gjør det hele enkelt. Da har man et par gaver igjen og etter at fòret er proviantert og heimen ryddet + vasket så er alt greit. Lettvint er stikkordet for meg. Pynting og slik blir det, men i smalskala. Budskapet er mye viktigere.

Noen som husker Wargames? Wikileaks minner meg litt om filmen Wargames fra 1980-tallet. Jo mer man leser om denne saken, jo mer på tuppa blir folk og allslags grums kommer til overfladen. Assange er jo nå blitt arrestert, Mastercard er blitt hacket og folk går nesten av hengslene. Dette er tydeligvis godt stoff og blir diskutert i alle foraer. Selv er jeg bekymret for hva ytterpunktskonsekvensene blir.

På en annen side så er åpenhet til et visst nivå bra. Er det noe jeg selv har erfart litt over tid, så er det akkurat det. At man ikke lenger blir godtatt av alle, eksludert noen steder og blir sett ned på heller være. Jeg er stolt over valget jeg har tatt og er faktisk takknemlig for å bli tilsidesatt. De er det minste ærlig mot meg. Det teller.

La oss dvele litt med foranledningen til dette i de siste linjene. Min venn VampBea skrev nylig et lite innlegg om St Olav som i St Olav Domkirke i Oslo. Det er en katolsk kirke og nydelig en sådann. Hun tok noen bilder der og skrev om en venn som ble konfirmert. Eller fermet som det heter i den katolske kirken. Hei! Det er jo meg hun snakket om. Nå er det to uker siden gitt. Phew, tiden flyr.

Dette er St Olav etter messeslutt 24.11.2010. Bildet er brukt etter tillatelse av fotografen. Foto: VampBea.

Mitt nye liv er begynt og har sakte men sikkert begynt å sette meg inn i de nye tingene og vet hva som kreves av meg fremover. Blir en veldig spennende tid hvor man skal lære mye, oppleve mye, ha det gøy, bli kjent med nye mennesker og finne sin plass. Alle liker det som sagt ikke, men det takler jeg fint.

Ellers må jeg si at til tross for at man bror i et noget trekkfult rede, så liker jeg vinterårstiden. Om jeg er like stressa som andre? Nei faktisk ikke. Stort sett går jeg rundt og smiler for meg selv og ser-tenker fremover. Drømmer om et rolig sted man kan lese og fabler litt om tur til det Hellige Land etterhvert. Men før det skal man slappe av, spise masse god mat, se mange filmer, lese og lære en ny ting eller 15.

Forresten så er jeg med i en fotokonkurranse hos VampBea og hvis du synes bildet mitt fortjener å vinne, vel da må du stemme og det kan man gjøre her. Og tenke seg til folkens hvor mye bråk en liten logo kan skape. Ja, bare se selv og bedøm. Personlig synes jeg dette tar fullstendig feil retning.

Titanic var skipet som ikke kunne synke. Vel, det gjorde jo akkurat det. Nå blir det sakte, men sikkert spist opp på havbunnen og vil tidsnok kun være et stykke fortalt og dokumentert historie. Til ettertanke må man heller ikke glemme de mange som mistet livet den natten, slik jeg føler med de mange som daglig dør for sin overbevisning.

Forventninger i år? Nei, jeg tar ting som de kommer. Men det største ønsket jeg har for 2011 er å kunne få bidra og hjelpe de fattige i byen og i samfunnet. Hvordan? Det får tiden vise. Ingen skal måtte fryse eller ikke ha et hjem i Norge. Men virkeligheten er en annen. Også til ettertanke. Idag.

Tilslutt vil jeg si en ting: min lille skuffelse er når man blir straffet for sin ærlighet og åpenhet. Ikke gå etter de. Takk dem og oppfordre de uærlige til å bli sanne og tørre å åpne seg mer. Noe må komme frem i lyset. Alltid.

Skrevet for Onsdag 8. Desember 2010.

Publisert  08.12.2010, 15:30
Oppdatert 08.12.2010, 16:08

Del på Facebook Del på Twitter