Livets lære og merkeligheter har nå kommet til del 48.

Kreativiteten er forskjellen på alt og ingenting. Denne gangen ble det ingen søndagsartikkel. Noe godt tema for denne søndagen var det ikke. Å skrive bare for å skrive noe fungerer ikke lenger heller. I begynnelsen ja, men ikke nå. Man er ikke på topp hver dag, men en bok ble det altså. Hadde et videoklipp i tankene, men det blir ikke noen god substitutt heller.

Hyggelig er det å lese at Kollenpublikummet tilga Romøren. Straffen er gitt og nå håper jeg også at norske medier kan la denne saken ligge. Gjort er gjort og mannen har lært. Han er ikke feilfri og det er hverken du eller jeg også. Dette er siste gang jeg skriver om denne saken.

Det gråtes, diskuteres og krangles. Budsjettet for 2011 skal vedtas. Mange dager på rad så har jeg sagt mitt om politikken og følelsene rundt dette og de det gjelder. Sigbjørn sparekniv II sier det blir godt med penger til gode formål også neste år. Hva vil dette konkret si? Og hvor blir kuttene hen? Det lurer nok pensjonistene på og de som hever barnetrygd. Kollektivtrafikk, råtne vannrør, kulturarven og fremtidssatsningen?

Noen som ihvertfall har misforstått alt, er noen så korrupte sjeler som har vært med på å gjenoppbygge Irak. Om man kan si dette om de som bevilger 150 millioner dollar til seg selv og kjøper rådyre biler for pengene. Dette er ikke kapitalisme. Derimot er det grovt misbruk, korrupsjon og en direkte avskyelig handling.

Å finne en middelvei, hva vil det egentlig si? Ett ord jeg har hørt mange bruke og det ofte også. Slo til og med opp om dette på Wikipedia uten å komme til noen god konklusjon. Å balansere mellom to ekstreme ting? Finne en måte å tilpasse seg på? Jeg skulle gjerne likt å vite mer om dette. For tiden er jeg inne i en ny fase av livet, mye er nytt og mye skal læres.

Samtidig så savner jeg mer tydelighet og føler at på enkelte punkter så snubles det litt i egne bein og det er iblant mørkt i livets korridorer. Hvordan gjøre ting rett, for mye eller for lite, galt eller rett. Så mye å ta hensyn til og så mange spørsmål. Samtidig medgir jeg at behovet for råd og veiledning er der. Er jeg da en svak sjel?

Midten av mars markerer den tiden på året hvor ting begynner å skje. Snøsmeltingen er jo godt igang og har allerede lest om mange som har tatt den første vårpilsen ute. Vår? Nåvel, definisjonen av dette er så vid og kan tolkes. På t-banen på vei til besøk idag så hørte jeg en fyr si: dette er min første is i sommer. Smilte litt for meg selv der og da.

Friskt. Men som sagt, begrepet av årstidene og sesongene synes å være litt flytende en marsdag i 2010. Men når det skal sies, så ser jeg frem til våren. Alt spirer og gror, dyrelivet koker, fuglene synger mer enn før, dagene blir lenger, det er bart og vinterklærene kan stues vekk.

England kan være i forandringer. Nå tar man nemlig til orde for å bytte ut overhuset og innføre en ny og mer demokratisk ordning. Er dette et tegn på et stilskifte i politikken og hvordan den skal styres også? Endringer blir det også på nettsidene. Noe blir skilt ut fra restene av sidene. Det er ikke ønskelig, men se på det slik: noen klarer ikke å skille jobb fra det private.

Konkrete detaljer kommer når alt er ferdigstilt og lansert. Har du noen gang vært i en situasjon der du føler deg mutters alene, helt og holdent på grunn av de valgene du tok? Hvordan føltes det og hva gjorde du for å innfinne deg med situasjonen? 

Mange timer senere sitter jeg her igjen og funderer over dagen. Har vært på middag hos en tante jeg ser så altfor sjelden sammen med fetteren min. Har hatt det kjempekoselig og spist god mat, fått is til dessert og deilige boller med sjokolade i. Ting er oppsummert og gått igjennom, minner lever fortsatt godt og fikk igjen bevist at hukommelsen er god som bare det.

Litt å tenke på har jeg også fått idag. Noe som medfører at noen beslutninger må tas på kortsikt og litt lenger frem i tid. Men dette er både viktig og riktig, siden disse tingene krever sitt og sin handling. Skal sove litt på dette og la alle inntrykkene få synke godt inn. Alle som titter innom ønskes en riktig så koselig ukesstart.

Skrevet for Søndag 14. Mars 2010.

Publisert  14.03.2010, 23:00
Oppdatert 15.03.2010, 06:35

Del på Facebook  Del på Twitter

Men hvor begynner man og hvilke grep må først foretas?

Juksekultur og velferdsrot

Jukse og snyltekulturen er det aller første man må ta tak i. De mange trygdesvindelsakene og det omfattende jukset i deler av taxinæringen må slås knallhardt ned på. Her nytter det ikke med honningkrukke, formanende fyord og klapp på skulderen. En annen sak er jo disse trygdeutbetalingene som en stund ble gitt til polske arbeidere. Dette er direkte uansvarlig bruk av velferdsmidler.

Så kan man spørre seg: hvem er inkonsekvente og hvem gjør ikke jobben sin riktig? Svaret er de norske stortingspolitikere som fortsatt er 1940-talls naive og NAV som aldri kommer til å klare å rydde opp i sitt evigvarende rot. System kræsj eller eventuelt systemkræsj.

Resultatet blir som altfor mange ganger før at juksemakerne går fri og får utbetalt store summer de ikke har krav på. Mens herr og fru hattemaker derimot settes under kollektiv mistanke og henvises til brødsmulene fordi det skal spares inn. Man blir syndebukk fordi systemet selv ikke har kontroll og noen må ta smellen.

Sykelønnssystemet

Jeg deler Jens Stoltenbergs bekymring om økte trygdeutgifter og velferdsutgifter som har gjort et voldsomt innhogg i statsbudsjettet. Men til nå har jeg vært uenig om fokuset som har vært rettet mot feil målgruppe. Derfor er det ikke så urettferdig at bedriftene må være på å betale deler av regningen for å kunne få ned sykefraværet i arbeidsstokken.

Men her må man ha tungen rett i munnen og skissere opp en helhetlig og fungerende løsning. Inkluderende arbeidsliv, et NAV som begynner å virke og utfordringene dette vil gi for småbedrifter må også tas med i betraktningen.

Viktig skille

Kanskje det aller viktigste her, er å skille mellom det å gjøre de rette grepene og å foreta seg forhastede feilsteg. Fordi det vil bare bidra til å forverre den sosiale situasjonen for mange. Jeg tenker først og fremst på at politikerne har en lei tendens til å kreve kutt og leke sheriff Johan anno 1180 i usmakelig 2009 variant.

Å redusere velferdsordninger og ta fra de syke, ressurssvake og arbeidsløse som har altfor lite fra før av er ingen løsning. Det er bare et steg nærmere offentlig og sosialt massemord. Slike desperate tiltak må bare ikke den rød-grønne regjeringen ty til.

Kommentar: Jeg vil oppfordre godt gasjerte stortingspolitikere og næringslivsledere om å vise moderasjon. Kutt lønnen deres med 200.000 hver, innfør ny sykepengeordning og få utslettet juksekulturen. Sist men ikke minst, fjern den sosiale dumpingen som vokser seg som en ondartet kreftsvulst i arbeidsmarkedet.

Publisert  20.11.2009, 05:30
Oppdatert 20.11.2009, 05:40

Del på Facebook Del på Twitter