Den sjette kvaden er ute.

Det èr en liten stund siden sist. Nå er det blitt sommer, uten at det helt store været har slått til. Som ifjor, men forhåpentligvis så kommer det snart. Ukene har ihvertfall gått fort siden forrige skikkelige oppdatering og så mye har skjedd. For mye. Er inne i en litt lei periode, men anser meg ferdig med de verste grublingene for nå.

Når det er skrevet så blir det en liten profilendring på nettsidene. Bøker vil fortsette som nå, men snart havne i en ny og egen kategori. Meninger har jeg fortsatt nok av, men ikke alt skrives ned. Kultur, foto og metro blir mer prioritert fremover. Men skal kommer nøyere inn på dette over sommeren.

Fotball. Egentlig hadde jeg mistet interessen for dette mer eller mindre. Men iblant kan man la seg fascinere og bare sjekk ut klippene fra Argentina-Brasil som endte med 4-3 seier til Argentina. At Euro 2012 (fotball EM i Ukraina og Polen) er i disse dager passet jo godt inn. Har sett noe, men på langt nær alt. Skal nok sjekke ut noen av kampene fremover, men er selektiv.

Kultur ja. Fotball, kan det kalles kultur? Jeg ser ihvertfall frem til noe som èr kultur. Nemlig god film. The Dark Knight Rises, Hobbiten og siste sprell fra Sherlock Holmes på dvd. Er nok mer skeptisk til at man skal koke sammen enda en Jason Bourne film. Kan Skyfall løfte opp James Bond igjen? Tja. Forventer ikke mye.

Brudd? Brekke? Neida, ta det med ro. Skal ikke brekke noe som helst. Jeg har som sagt tenkt ferdig og mye tid vil gÃ¥ med pÃ¥ Ã¥ pugge ting pÃ¥ ny, lese og forstÃ¥. Det blir faktisk «sommerferien» min i Ã¥r. Litt oppussing i kÃ¥ken skal forøvrig føre til at jeg kan bryte helt. En gang i tiden sa jeg at man hadde funnet den rette veien. Vel, den leder mot øst. Det innser jeg nÃ¥. To+ Ã¥r senere.

Har du som (leser dette) forresten lagt merke til hvor ofte den sittende regjeringen nå snakker om ordene forbudt, forby, dette skal vi stoppe? Særlig originale er de ikke. Vokste opp med disse sovjetunionsfrasene på 1980-tallet. De røde er nok rødere enn de vil innrømme.

Jeg tar meg i Ã¥ undres over mye. Deriblant hvorfor folk røyker ting det er tjære og industriavfall i. Eller at man drikker alkohol, et stoff man oppbevarer ting i, renser fotoutstyr med og ellers preserverer ting med/i. «Det er gøy»? Hva er gøy med Ã¥ utsette seg selv for slikt? Det er ikke lenge siden man streiket og illustrerende var det at vekterne ikke forsto hvorfor de streiket.

Ã… oppleve at folk med vesten det sto skrevet «streikevakt» pÃ¥ nærmest lo deg opp i ansiktet, mens de delte ut flyers og ville unnskylde at man frontet en grÃ¥dighetskultur. I Europe er det gjeldskrise, i den tredje verden sulter mennesker og i nord klager vi fordi man ikke fÃ¥r ekstra høyere lønn. Jeg blir uvel av slik egoisme.

Foto foto foto foto! Det blir mye foto fremover og skal legge ut flere bilder. Og etterhvert bedre bilder. Noe nye godsaker er også kommet i hus. Det presenteres litt senere. Noe gjestefoto er det også blitt og også det kommer om en liten stund. Har blitt med i en ny fotokonkurranse og mitt bidrag finnes her. Har jo en bråte med bilder som deles med dere også. Fra ifjor som i år.

Flyvende eller fallende elg er kanskje ikke det en forventer når man er på handletur. Litt tragikomisk dette her. Det er ikke alltid så lett å være skogens konge. På tampen så ønskes 3G dekning på T-banen i Oslo svært velkommen. Siste linje idag bruker jeg til å lyse fred i minnet over Fr. Arnfinn Haram. Hvil i fred broder.

Skrevet på og for Torsdag 14. juni 2012.

Publisert  14.06.2012, 15:00
Oppdatert 14.06.2012, 19:00

Del på Facebook Del på Twitter

Med tungen rett i munnen og tekoppen innen betryggende avstand.

Idag er det 100 Ã¥r siden skipet som ikke kunne synke sank. Titanic. Man kan trygt si at hverken ferden eller med bÃ¥ten sÃ¥ gikk ting som planlagt. «The ship of dreams» ble det i sin tid kalt. Men som vi vet fra historien som fra filmen som kom i 1997 og tidligere versjoner, at det ble et mareritt. Over 1200 mennesker døde den natten.

Man kunne sikkert sagt mye om årsakene, men det får være ekspertens område. Menneskelig svikt ga stor menneskelig tragedie. Det bør vel være dekkende og man får håpe at skipsfarten har lært av denne og lignende katastrofer til havs.

Likhet for alle. Rettferdighet for alle. Tenk om streik virkelig hadde handlet om dette. Men det gjør ikke det. Hvorfor? Fordi menneskelige følelser og begjær er involvert. Rettigheter, goder og ordninger. Dette blir et gruppefenomen og derfor ikke for alle. Bidrar man til større klasseskiller? Ja. Visstnok får de syke, svake og oftest neglisjerte noen få kroner ekstra i stønader og pensjoner.

De som blir stigmatiserte og truet med 70 kroner om dagen har ingen streikerettigheter. Hva med de psykisk syke, kronisk syke og eldre som blir stuet bort, ikke får den hjelpen de trenger og glemt? De nevnes jo ikke med ett ord.

Det er lett for mange å si at de har penger i banken og er gode i tanken. Men når hjertet ikke er i banken eller nødvendigvis ikke er så godt i tanken, da blir det tomt og dumt.

Er det politiske spillet som foregår om dagen ikke planlagt? Der er jeg mer usikker nå. Men ord som mer demokrati og mer åpenhet høres jo flotte ut. Like flotte som da jeg jublende for 9 1/2 måned strålte over ny mobiltelefon. Det gikk heller ikke som planlagt. Arvtager er for min del funnet. La oss håpe den blir å virke som planlagt og at de som sier de styrer landet gjennomfører rettssaken som planlagt.

Om jeg så plutselig befinner meg klissnaken, neddopet og i en eller annen kald fengselscelle et eller annet sted, så gikk ikke denne postingen som planlagt. Derimot er planen idag: te, mat, slappe av og bli frisk.
Det var som tidligere nevnt: ikke planlagt.

Publisert  15.04.2012, 11:00 (definitivt ikke som planlagt)
Oppdatert 15.04.2012, 12:30

Del på Facebook Del på Twitter

Spørsmålene rundt dette stilles.

For enhver pris

Transportstreiken er over, renholderne og kommuneansatte har fått sitt. Så var det Operaens tur før vekterne tok over. Skal det aldri ta slutt? Har dette blitt et slags NM-2010 i å tøyle strikken lengst mulig for mest mulig penger? Som tidligere poengtert er det helt greit med streikerett og krav som holder mål. Men igjen peker jeg på metoder som ligner på reneste mafiametodikken.

Vekterne vet godt at deres aksjoner stenger flyplasser og gjør butikker, huseiere og alle andre blir berørt av deres tjenester til fritt vilt. Hvorfor kan ikke de eller deres ansatte lage en forhandlingsmodell på årlig basis istedet der man igjennom et kontinuerlig prosess blir enige om lønnsøkning eller ei fra år til år?

Usunt

Dagens streikekultur er usunn fordi den har et snev av å stoppe opp og sabotere alt arbeide med vitende og vilje. Grove og klare brudd fra arbeidsgivers side forstår jeg, men rene pengekravsmessige streiker derimot har jeg liten forståelse for. Dette blir kun for ren grådighet og fråtsing for å regne. Husk på at mens man må stramme inn livreimen i Europa så skal vi ha mer og mer i Norge.

Enhver med litt mellom ørene forstår at denne utviklingen er iferd med å gjøre nordmenn til storforlangende, grådige og bortskjemte. Vi har det for bra og forstår ikke at en dag så er oljen borte og pengekrukken tom. Derfor er dagens streikementalitet farlig og et trygt skritt mot store problemer i fremtiden.

Kommentar: Grådighet skapte finanskrisen og den samme grådigheten vil gi oss store problemer også. Selvom vi ikke ser dette akkurat per dags dato. Kanskje nordmenn flest fornekter dette og ikke ønsker å ville se muligheten for det heller?

Publisert  15.06.2010, 04:00
Oppdatert 15.06.2010, 04:45

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg gjør meg opp noen tanker.

Gi og ta

Streik handler om egentlig èn konkret ting: å få igjennom sine krav eller få slutt på urimelige og uholdbare løsninger som kan skape situasjoner ingen er tjent med. Dette ser jeg og har full forståelse for det. Bedriftene må kunne gi og ta, det samme gjelder også for de ansatte. Mitt store ankepunkt mot dagens streikemodell er ikke dette. Nei tvertimot, jeg vil ikke ta ifra noen retten til å streike.

Men derimot måten dette gjøres på. Dagens modell er at lønnsforhandlinger gjøres i siste time og at man bruker metoder som minner om ren utpressing. Bedriften og den ansatte burde hatt en pliktig periode hvert år fra januar til juni hvor man var forpliktet til å ha møter og komme til en avtale som gavnet alle.

Begge parter må være villig til å gi og ta for å finne gode, fornuftige løsninger som ikke rammer innbyggerne og skaper situasjoner som et sivilisert land som Norge slettes ikke er tjent med.

Byr på problemer

Streiker i transportbransjen, i renholdsbransjen er jo allerede et faktum. Nå ser det ut til at stat og kommune følger etter og flere truer med det samme. Man trenger ikke ha noen god utdannelse for å forstå dette og se omfanget av slike streiker. Ta en titt på Vinmonopolet eller i din lokale matbutikk. Tomme hyller og desperate kunder som handler og oppfører seg som om de skulle hatt ondskapen selv etter seg.

Det forteller sin tydelige tale. Kan noen klandre dem? Nei, selvsagt ikke. De som meg vet godt at dette kan bli langvarig, slik det var i 2003 da regjeringen lot det gå så langt at liv og helse var i fare. Noe jeg mistenker de for å gjøre igjen. Med vitende og vilje også.

Gambling

Mitt problem med vÃ¥r streikemodell er at alle kaster seg pÃ¥ denne samtidig og ikke skjønner at i en usikker tid som nÃ¥, hvor selv vÃ¥r økonomi kan vakle – sÃ¥ blir dette nærmest som Ã¥ sette hengelÃ¥s over hele landet og gi blaffen. SÃ¥ lenge man fÃ¥r sitt og sine krav igjennom. Da gambler du som regjeringen med liv og helse for din egen vinning. Du er da med pÃ¥ Ã¥ skape en ublanse og strukturell synd.

Dette har man gjort i andre land, som England før og dengang holdt det på å gå riktig så ille. Er du villig til å være med på å kjøre landet i grøften i alle ytterste fall? Kan du isåfall leve med deg selv, se deg selv i speilet og sove godt om natten?

Kommentar: Satt litt på spissen er nå dette, men så er også en streik som vil ramme alle og det knallhardt også. Tenk litt over akkurat det. Som sagt, jeg vil ikke ta fra deg en rett til å si ifra om urett. Men jeg vil at du skal tenke gjennom virkemidlene og være ditt ansvar 100 % bevisst. Hele tiden.

Publisert  27.05.2010, 03:00
Oppdatert 27.05.2010, 04:51

Del på Facebook  Del på Twitter

Skyer, vind, skuddrama eller altfor mange tanker på en gang.

Tenk deg at du gleder deg til noe og plutselig fÃ¥r beskjed om at du kan fÃ¥ det allerede imorgen. Jeg skal si at kvelden ble endret pÃ¥ 1-2-3. Men det er moro. Ã… tenke pÃ¥ at man snart fÃ¥r sitt første semiproffe kamera i hus. Herremin hatt sÃ¥ gøy det skal bli fremover. Fotolæreren bør hvile godt, for det blir høyt og lavt – bortover og sidelengs. Minst.

Forøvrig, hva synes du om spøkelsesskyer? Eller hva med en ufo-sky? Folk har mange merkelige navn på disse skyfenomenene. Skal innrømme at det hadde vært artig å festet noe slikt til kamera. Det må være en opplevelse for livet, enten man er glad amatør eller proff som lever av dette som yrke.

Vind i kastene. Det er visst meldt skikkelig ruskevær fra idag av. Skal man tro riksmediene så vil det merkes i hele landet. Skalke alle luker og krype under dyna? Hadde man heller foretrukket en ny runde med snø og sprengkulde? Jeg skal være ærlig og si at sistnevnte helt klart foretrekkes. I en tid hvor det ikke lenger er til å komme bortifra at været vil bli mer ekstremt.

Massedød i havet er heller ikke for kult å tenke på. Men det kan jo også endre seg selvsagt. Naturen har det med å forbløffe stadig vekk. Hva med denne her for eksempel? Tyngdekraft dog, men likefullt fantastisk og endel av de mange vidunderlige tingene vi har idag. Miljøvennlig dog er det ikke. Hum.

Tanker. Det er noen av de når vi skriver tirsdags morgen. Det ligger an til sykepleierstreik og jeg er spent på hvordan tiden fremover vil bli med studier, foto og tingene rundt meg. En spurte meg igår om det blir som å begynne på skolen igjen? Javisst. På en måte så gjør jeg også det. Kunnskap er makt, særlig den som går hjertensvei.

Tidligere har jeg skrevet litt om hvor viktig vår tilstedeværelse i Afghanistan er. Jeg støtter ikke voldsbruk eller krigføring som konfliktløsning. Men humanitær hjelp ja. Krig er dog risikabelt og koster svært dyrt. Igår mistet Norge enda en soldat. Tankene går til den nærmeste familien og vennene.

Hva synes du egentlig om vold i nære relasjoner? Dette blir gjentagelser, men jeg har sagt det før og kan si det igjen: vold har aldri løst og vil aldri heller løse noe som helst. Når det skjer innenfor sirkelen du beskytter og trekker rundt deg så føles det ekstra vondt. Å vite, være maktesløst og ikke kunne hjelpe fordi hjelpen nok kanskje ikke ønskes akkurat nå.

Jeg slutter aldri å forundre meg over mennesker og hvorfor de gjør hverandre vondt. Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år. Hva slags glede har man av å egentlig tukte sine nærmeste? Om verden er gal? Nei, det er mennesket og dets grenser som har blitt tøylet feil så altfor lenge.

Skrevet for Mandag 25. januar 2010.

Publisert  26.01.2010, 03:00
Oppdatert 27.01.2010, 03:45

Del på Facebook  Del på Twitter