Er dette direkteresultater av bruk-kast samfunnet vi er vitne til? Jeg setter kritisk søkelys på dette idag.

Likegyldighet

Jeg har skrevet mye om mobbing, men utsagn som dette og et brev som er postet på Facebook har fått meg til å reagere. Om sistnevnte kan mye sies, men språkbruken og holdningene som rår er i beste fall svært så skremmende. Det er likssom ikke så farlig å mobbe eller hetse et annet menneske så lenge det gir en selv fordeler. Episoder på Twitter og Facebook har vist hvor likegyldige mange har blitt.

Når en familiefar jeg har gått på skole med kan bortforklare mobbing og mangel på respekt for mennesker, dyr, etikk og moral så sier jo det sitt. Om samfunnsutviklingen, om mentaliteten vår idag og hva et stadig mørkere samfunn gjør med oss mennesker.

Apatien råder

Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Nei, nå er du bare dum. Jeg ser ikke problemet. Dette er helt vanlige fraser en oktoberdag i 2010. Apatien råder. Vi orker ikke, vi gidder ikke, vi klarer ikke eller vil ikke. Det gavner jo ikke meg og hva er da vitsen. Mobbing er vel ikke et problem mer? Distanseringen, fornkeltelsen og ansvarfraskrivelsen hos mange idag begynner å minne meg om en snikende av-moralsk epidemi.

Men det er slik samfunnsutviklingen er blitt. Å ta seg tid er jo i seg selv blitt et ork. Hvermansen får ikke mer penger til Ipad, Iphone, ny HD-TV, nytt kjøkken eller den ukentlige virkelighetsflukten (les: fyllekulene). Da er det ikke så nøye lenger. Bruk og kast i 1080 punkter på en skjerm så altfor nær deg. Hver dag.

Vend om

Det er nå man må sette foten ned. Familiefaren som gir blaffen og bortforklarer mobbingen, eller den andre faren som synes sønnens grove språkbruk er bra underholdning eller at liv ikke er så viktig, må vende om. Tenke seg om, ta seg sammen og forstå hvor viktig alt liv. Du er unik, jeg er unik og alle har vi retten til å bli behandlet likt med samme rettigheter.

Ikke gi blaffen mer, ikke godta mobbingen, stå opp og gjør noe med det. Si nei og la alle vite at nok er nok. Vent med den nye tv`en og hjelp heller et barn i nød, si nei til masseslakt av truede dyr og se deg litt rundt. Du trengs. Vi alle trengs. Vi må bry oss mer.

Kommentar: Digital mobbing som all annen mobbing må slås hardt ned på. Mer krav må stilles og dyrenes rettigheter såvel som alt annet liv (også det ufødte) må beskyttes. Ikke vent, få det gjort. Nå.

Publisert  06.10.2010, 14:00
Oppdatert 14.10.2010, 04:00

Del på Facebook Del på Twitter

Mobbingen er en moralsk epidemi, men svarene og kuren finnes fra før av.

VÃ¥r egen fiende

Mennesker har den så lite sjarmerende egenskapen at de kan være sin egen verste fiende. Mentalt, i sinn, tanker og handling. Også her ligger hele nøkkelen og svaret til all mobbingen. Nemlig selvfølelsen. I dagens samfunn så vektlegges ikke denne svært viktige egenskapen på langt nær nok. En ting er oppdragelsen hjemmefra, en helt annen ting er selvfølelsen og hvordan man oppfatter seg selv og andre.

Allerede i barnehagen burde fokuset vært rettet på personlighet og personutvikling. Selvfølelse stimuleres best gjennom stimulering og da snakker vi om lek, læring, sosiale aktiviteter og holdningskapende arbeid. Dette i selv kunne lagt et viktig verdigrunnlag og forebygget mye mobbing allerede fra femårsalderen av.

Felles ansvar

Jeg har ment mye om mobbing, men tror en montessorilærinne har rett når hun sier at vi alle har et felles ansvar. For mobbingen får pågå fordi så mange står å ser på eller lar det passere. Enten det nå være seg lekekamerater, klassekamerater, arbeidskollegaer, familiemedlemmer eller venner. Vi vil nok innerst inne, men lar allikevel være. Akkurat der begås den største feilen av dem alle.

Selv har jeg ikke innsett dette og det gjelder såvisst for så mange andre. Mobbing kan stoppes, men dette krever at den faktisk blir stoppet. Selvom dette kan føre til at det negative fokuset rettes mot akkurat deg.
Står mange nok sammen så vil mye av vitsen med å plage, mobbe eller trakassere noen bli borte.

Det indre slag

Mobbingen begynner altså ikke i barnehagen eller i skolen uten en grunn. All mobbing har sin opprinnelse. I deg og meg, selvom du egentlig ikke mener eller ønsker det. Den ligger latent i ethvert menneske og kan begynne med noe så uskyldig som en kommentar eller grimase. Våre egne verdier, teste grenser og gjøre ting man normalt ikke ville gjøre.

Er ikke selvfølelsen bra, så oppfører man seg heller ikke bra mot andre. Mobbere tyr til mobbing fordi de selv føler seg usikre og har behov for bekreftelse. Dette kan gjøres ved å plukke ut en person, en gruppe eller en sak. Men skal ikke til. Omfanget derimot, det kan bli voldsomt. Om ingen griper inn og setter ned foten.

Publisert 01.01.2010, 01:15
Oppdatert 01.01.2010, 01:30

Del på Facebook  Del på Twitter