Hvordan ser det ut fremover?

Mørke skyer

Mens Europa opplever nedgangstider og må skjære inn til beinet, er virkeligheten nå en helt annen i Norge. Våren og sommeren har de ulike lønnsgruppene brukt godt til å streike og så true til seg gode lønnstillegg. Trygdeytelsene står derimot på stedet hvil og det antydes om økte skatter og mindre satser. 

Der har man det altsÃ¥: de svakeste fÃ¥r presentert regningen og mÃ¥ sÃ¥ stÃ¥ til ansvar for andres grÃ¥dighet og stadig økende behov. En trend som i seg selv skaper et klasseskille. «SÃ¥nn er det bare» bortforklares dette med.

Livskvalitet eller verdighet ser ikke lenger ut til å gjelde for alle og man kan bare spørre seg selv om hva som skjer når de mørke skyene kommer over norsk økonomi. Noen vil få svi og det er ikke vanskelig å skjønne hvem dette vil være. Det er stygt å sparke noen som nede fra før av og her syndes det grovt.

Ingen hjelp

Dagbladets to saker om de økende forskjellene igår forteller sitt. Regjeringen har forlengst vist at de ikke vil bekjempe fattigdommen og med sin politikk skaper de et bevisst sosialt apartheid. De fattige får altså enda mindre enn før og må fra før av slite med NAV og møte på lite eller ingen hjelp overhodet. Det knuser noen misforståtte myter om at vi er verdens beste land å bo i og at Nobels fredspris gjør oss verdige.

Et land der man ikke klarer å ta vare på sine eldre og syke på en skikkelig måte er uverdige og nå er det  på tide å innse dette også. Er du under middelklassen, da er det verre med dine rettigheter og gode levekår.
Ingen hjelp er å få. Slik var det 250 år siden, 150 år siden og idag.

Kalkulering

Den norske regjeringen har selv sagt at tak over hodet, mat på bordet og rett til elektrisitet er noe alle norske borgere skal ha. Men se på hvor mange bostedsløse det er, hvor dårlig botilbudene er og når situasjoner oppstår der kraftselskapene har gjort feil, så er det du og jeg som får svi. Mens ingen hjelp eller ordninger kan forventes.

Enda man har plikt til å hjelpe, så stikker blant annet NAV unna sitt ansvar. Mange sosialklienter og klienter på avklaringspenger har rystende historier å fortelle. Men ingenting blir gjort. Det kalkuleres og dette gjøres med åpne øyne på regjeringsnivå. Ingen bryter loven så ofte som dem.

Kommentar: Det store klasseskillet er det vår folkevalgte regjering som er iferd med å skape. Alle skal med sa de og mange lot seg lure. Joda, alle skal med. Noen utenfor stupet, mens de som har ordnet seg godt vil nyte deretter. Det er ikke sosialisme, men ren løgn og rankespill. Tre år kan bli lange og smertefulle.

Publisert  28.07.2010, 21:00
Oppdatert 28.07.2010, 21:20

Del på Facebook  Del på Twitter

Situasjonen rundt NAV når stadige dramatiske høyder. Nå er det ikke lenger mulig å stole på etaten.

Murvegg og ondskap

Det å være fattig eller avhengig av hjelp kan være dramatisk. Hverdagen til fattige i Norge kan på sett å vis sammenlignes med palestinere som vil inn til Israel. Man som blir møtt av en checkpoint, murvegg og trakassering. Den store forskjellen skulle og burde vært at i Norge finnes det mer verdighet og vi har en god nok økonomi til å kunne yte alle hjelp.

La oss si at du er kronisk syk og ikke kan være i ordninær jobb. Samfunnet har da allerede stigmatisert deg fra før. Turen til sosialkontoret kan bli en svært tøff opplevelse. Du blir ikke sett eller hørt og opplever at ditt lokale NAV-kontor ikke vil hjelpe deg, enda du ligger langt under sosialnormen for livsopphold.

NAV sitt formål var å være en etat som skulle få folk ut i arbeid eller hjelpe vanskeligstilte til et verdigere liv. Jeg har som vitne opplevd at de håner klientene sine, roter bort papirer, nekter å sette seg inn i konkret sak og ikke forstår at dette er alvor. De opptrer på grensen til ren ondskap.

Fraskriver seg alt ansvar

Gang på gang har det blitt skrevet om NAV og jeg har mer eller mindre drevet med en føljetong av denne så vanstyrte etaten en god stund. Men det er nødvendig, for jo mer tid det går, jo grovere opptrer de ovenfor folk som har et desperat behov for hjelp. Det påfallende er at hver gang det blir fremsatt kritikk i mediene, så er direktør Tor Saglie ute i mediene og forsvarer det.

Mannen har alltid et svar på kritikken og er komplett uegnet til å forstå kritikk, innrømme feil eller vise et snev av ydmykhet. Noe som opprører meg og blant annet har fått FrP til å se rødt. For det er her snakk om til de grader ansvarsfraskrivelse. Men det får skje fordi regjeringen ikke våger eller vil ta tak i problemene.

Ikke kom til oss

Et eksempel er NAV Alna, som må være å regne blant hovedstadens verste og mest vrangstilte offentlige kontor. Som tidligere nevnt har jeg vært vitne til hvordan dette kontoret har trenert og gjort helhjertede forsøk på å knekke brukere psykisk som fysisk. De går tilbake på løfter, lyver, trenerer saker og kan ikke begrunne sine avslag.

Unnskyldninger som problem på datasystemet og saksbehandlere som ikke forstår språket eller skikkene oppgis. Problemene stikker mye dypere enn som så. Hele etaten er et eneste stort systemkræsj. Det har jeg sagt før og beviset på dette åpenbarer seg daglig.

En småbarnsmor fikk nylig oppleve at det lokale NAV-kontoret ikke ville betale hun sosialstønad før over jul. Man må altså gå ut i media for å hjelp. Det funket, men forteller samtidig hvor galt systemet bærer av sted. Nå har det også blitt slik at klienter sendes videre til Fattighuset. Byråkratisk lavmål er blitt et faktum.

Kommentar: Stortinget og regjeringen er de som har ansvaret for NAV. De har tydelig vist at dette er noe de ikke kan. De fattige blir fattigere og man kan ikke lenger stole på en offentlige etat eller ansvarlige politikere som lar vær å gripe inn. Hvordan disse menneskene kan sove godt om natten, er for meg en gåte.

Publisert  23.12.2009, 07:40
Oppdatert 23.12.2009, 08:00

Del på Facebook Del på Twitter

Har du noengang vært fascinert, oppgitt, sint og undrende samtidig? Lyst å prøve?

Det tapte paradis?

Atlantis? Neida, slettes ikke. Dubai derimot. Jeg har lenge latt meg fascinere av fantastiske byggekunst og det voldsomme tempoet det bygges i. Paradiset i de Forente Arabiske Emirater er noe helt for seg selv. Manhattan sin skyline er jo iferd med å blekne i forhold til dette. Men de har et problem i Dubai, muligens et enormt problem også. Luksus og storhet koster.

Uker tilbake i tid ble det klart at øyparadiset har opparbeidet seg en enorm gjeld. Børser skalv som aspeløv og økonomene begynte å skissere nye skrekkscenarioer. Meningene er fortsatt delte. Noen sier at dette kan være starten på finanskrisen del 2, mens andre avfeier det og lever som før.

Hvor alvorlig er den økonomiske situasjonen? Den er ihvertfall av en natur at nabolandet Abu Dhabi har valgt å innvilge et stort lån. Det tapte paradis? Ønsket om dysse ned presseomtalen av krisen kan tyde på at dette er veldig alvorlig.

Bløffmaker?

En annen som forsøker å tåkelegge sine problemer er Torbjørn Jagland. Smutthull har sørget for at han kan tjene gode penger i EU som Norge, uten å måtte betale skatt. En som ikke tar dette for god fisk, er Carl I. Hagen. Han mener nå at Jagland bløffer og oppgir uriktige tall. Spørsmålet som bør reises, er hvem som har rett og hva det er som ikke stemmer.

Det hadde også vært interessant å vite hvorfor man går ut og sier at slike smutthull i regelverket ikke kan tettes. Jeg forventer ikke at det skal opprettes en spesialavtale for Jagland. Men han burde forhandlet seg til en avtale der han faktisk skattet for det arbeidet han gjør.

NAV sliter

Dagfinn Høybråten, mannen bak NAV er skuffet. KRFs partileder innser at etaten ikke virker som den skal og at servicen er dårlig. Ansatte får ikke gjort jobben sin, arbeidslinjen fungerer ikke, rot og manglende oversikt går igjen og den som får svi er brukerne. De mest sårbare som fra før er i en knalltøff situasjon og trenger hjelpen aller mest.

NAV-ansatte stålsetter seg for 2010 og ruster seg til nye tøffe tak. Det tror jeg nok brukerne også bør gjøre. Jeg håper inderlig at den rød-grønne regjeringen snart tar noen gode grep fatt og snur en svært så negativ trend. La det være et nyttårsforsett og en svært viktig julepresang i ett.

Kommentar: For en nedtur vil du kanskje si. Jeg mener at vi må se fremover, slikke våre sår og ikke gi opp. Etter et nederlag kommer det alltid en opptur. Jeg føler dog med Dubais underklasse og ber Europaråd-Jagland bruke litt tid fremover til å tenke seg om. Vil du huskes som en hedersmann eller gjerrigknark?

Publisert  16.12.2009, 06:00
Oppdatert 16.12.2009, 06:32

Del på Facebook Del på Twitter

Men hvor begynner man og hvilke grep må først foretas?

Juksekultur og velferdsrot

Jukse og snyltekulturen er det aller første man må ta tak i. De mange trygdesvindelsakene og det omfattende jukset i deler av taxinæringen må slås knallhardt ned på. Her nytter det ikke med honningkrukke, formanende fyord og klapp på skulderen. En annen sak er jo disse trygdeutbetalingene som en stund ble gitt til polske arbeidere. Dette er direkte uansvarlig bruk av velferdsmidler.

Så kan man spørre seg: hvem er inkonsekvente og hvem gjør ikke jobben sin riktig? Svaret er de norske stortingspolitikere som fortsatt er 1940-talls naive og NAV som aldri kommer til å klare å rydde opp i sitt evigvarende rot. System kræsj eller eventuelt systemkræsj.

Resultatet blir som altfor mange ganger før at juksemakerne går fri og får utbetalt store summer de ikke har krav på. Mens herr og fru hattemaker derimot settes under kollektiv mistanke og henvises til brødsmulene fordi det skal spares inn. Man blir syndebukk fordi systemet selv ikke har kontroll og noen må ta smellen.

Sykelønnssystemet

Jeg deler Jens Stoltenbergs bekymring om økte trygdeutgifter og velferdsutgifter som har gjort et voldsomt innhogg i statsbudsjettet. Men til nå har jeg vært uenig om fokuset som har vært rettet mot feil målgruppe. Derfor er det ikke så urettferdig at bedriftene må være på å betale deler av regningen for å kunne få ned sykefraværet i arbeidsstokken.

Men her må man ha tungen rett i munnen og skissere opp en helhetlig og fungerende løsning. Inkluderende arbeidsliv, et NAV som begynner å virke og utfordringene dette vil gi for småbedrifter må også tas med i betraktningen.

Viktig skille

Kanskje det aller viktigste her, er å skille mellom det å gjøre de rette grepene og å foreta seg forhastede feilsteg. Fordi det vil bare bidra til å forverre den sosiale situasjonen for mange. Jeg tenker først og fremst på at politikerne har en lei tendens til å kreve kutt og leke sheriff Johan anno 1180 i usmakelig 2009 variant.

Å redusere velferdsordninger og ta fra de syke, ressurssvake og arbeidsløse som har altfor lite fra før av er ingen løsning. Det er bare et steg nærmere offentlig og sosialt massemord. Slike desperate tiltak må bare ikke den rød-grønne regjeringen ty til.

Kommentar: Jeg vil oppfordre godt gasjerte stortingspolitikere og næringslivsledere om å vise moderasjon. Kutt lønnen deres med 200.000 hver, innfør ny sykepengeordning og få utslettet juksekulturen. Sist men ikke minst, fjern den sosiale dumpingen som vokser seg som en ondartet kreftsvulst i arbeidsmarkedet.

Publisert  20.11.2009, 05:30
Oppdatert 20.11.2009, 05:40

Del på Facebook Del på Twitter

Med lange ventetider, ydmykelser, internt rot og dårlige holdninger som gjeldende praksis.

De lavstående

Du entrer venteværelset på en tidlig hverdag. Køen er lang, det piper jevnt og trutt på informasjonstavlene og ymse saksbehandlere svinser forbi deg med forakt i blikket og en stram mine. Dette er NAV og her skal du føle deg til de grader uvelkommen. Vær flue på veggen lenge nok og mytene som skrives er ikke lenger myter. De har blitt til oppdagelser man kanskje kunne ønsket å være foruten.

Nylig fikk jeg høre at om man søkte nødhjelp, så ble dette sett på som svært negativt og lavstående. Hvilket forekommer meg som en pussig og absurd uttalelse. Særlig når man vet hvor lang saksbehandlingstid etaten har.

Systemet gjør feil

Gang på gang så står det å lese i mediene om NAV. Statens hjelpende hånd til de som trenger hjelp, fremstår oftest en systemsvikt i fritt fall. Det går utover klientene som allerede fra før av er i en vanskelig situasjon. De skal på ingen måte måtte unnskylde seg. Om noen skal beklage, så er det staten selv.

Behovet for et Nav-ombud har blitt etterlyst av FFO. Det er ingen tvil om at behovet for dette er tilstede.
Altfor mye negativ presse er mer enn gyldig nok dokumentasjon. I et system hvor feilene snakkes bort, men fortsatt forblir der.

Kommentar: Hva må gjøres med NAV? Først og fremst må etaten begynne å virke. Klientene og en rett sosial fordeling må settes i høysetet. Og det må bli helt slutt på sommel, skandaler og ansvarfraskrivelser.

Publisert  04.10.2009, 04:40
Oppdatert 28.10.2009, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter