Virkeligheten èr nemlig ikke slik for alle.

Grovt overtramp

Noen ante kanskje en viss bedring da Bjurstrøm forsøkte seg på å unnskylde NAV i sommer. Men som venn og et vitne vet jeg bedre. Gjennom årene har jeg selv vært noe borti byråkratiet, men har vært forholdsvis heldig. Har du derimot det som heter AAP idag, så er du ikke like heldig. Snarere uheldig vil jeg faktisk si.

Rettighetene er så og si ingen. I praksis er du for fritt vilt å regne. Ta for eksempel NAV, de kan jo i praksis gjøre hva de vil med deg uten at noen griper inn. Og da følger også gjerne andre etater. Hjelp kan man bare glemme. Enda det strider både imot lover som sier at en har krav på hjelp. Grovt overtramp i praksis.

Egne regler

Skattevesenet har man hørt om at driver med bingo når din skal regnes ut og de vet ikke helt hvorfor det er slik. Sånn er det bare sier de. NRK har sine lisenssatser og slik er det også bare. NAV igjen har også sine egne regler. Ihvertfall på Alna-kontoret. Her opererer de med egne regnestykker og stenger køen når de selv har lyst.

La oss si du for eksempel vil klage på en saksbehandler der, da behandler saksbehandleren selv klagen. Smilende har min venn blitt fortalt at man må regne med en tøff fremtid og ikke bør regne med særlig eller noen hjelp overhodet. Står dette skrevet i sosialloven noe sted? Neppe, ergo et lovbrudd.

Gjentagende historie

Dette er historien som gjentar seg og ikke bare et trist vitne kan fortelle om dette. Det er ikke så mye positivt å si eller lese om mye av byråkratiet. Men vet du hvorfor? Fordi folk blir syke og psyke av det. Dette systemet setter ikke enkeltmennesket eller deres skjebne i forsetet. Derimot setter det seg selv og egen sysselsetting først. Selv det å få et honnørkort blir umulig da.

Mennesket er et nummer i en kø som kan vente. En time. En uke. En måned. Eller i verste fall: flere år. Enten det er kommunen, NAV, Skattevesenet eller andre offentlige etater. Det er ikke så nøye. Slik skaper en farlig kløft. Mellom mennesket og systemet.

Kommentar: På toppen av det hele fjerner de vanndispensere på sine kontor, men setter inn automater for vann og snacks. Nå skal de ta betalt for tjenester også. Men å gi hjelp til sine trengende kan de ikke sørge for. Dette er noe av det nærmere man kommer helvete i Norge.

Publisert  02.09.2010, 16:00
Oppdatert 03.09.2010, 09:10

Del på Facebook Del på Twitter

Er du ufør så har du også havnet i uføret.

FÃ¥r ikke lov

Sku ei en hund ved hårene uten grunn. Mange utføre vil, men får det ikke til. Eller rettere sagt, de får ikke lov til å jobbe. Et arbeidsmarked som stadig blir smalere, gjør ei saken noe lettere. At det finnes ett regelverk i NAV og ett i Statens Pensjonskasse som ikke samsvarer, bidrar bare til å komplisere ting.

I verste fall avstumpes det man får i trygd eller andre hjelpesatser til et minimum.

Med andre ord så blir du straffet dersom du er ufør og ønsker å gjøre litt nytte for deg. Dette til tross for at stat og regjering er de som klager over at antallet trygdede og uføre øker i foruroligende tempo. Men å legge noe til rette for de som ønsker seg tilbake finnes i liten grad. Forstå det, den som kan.

Kolliderende logikk

Så at lenge det ikke eksisterer noe klart regelverk rundt dette på politisk nivå, blir det heller ingen endringer med det første. Noe som kolliderer fullstendig med regjeringens logikk og intensjoner rundt det å få de uføre tilbake i arbeid. Da hjelper det så fint lite med IA-avtaler eller mange fagre løfter. Tilsynelatende oppgående politikere snakker med flere tunger samtidig og alle vet at da blir det bare rot.

For å få noe må man også gi noe. Ingen er uføre fordi de vil eller ønsker dette. Alt har som sagt sin historikk og årsak. Psykisk syke, kronisk syke eller langtidssykemeldte blir møtt med fordommer, formaninger og de mange pekefingre. Men fornuften og gode ordninger for å kunne komme tilbake derimot, de er fraværende.

Uteblivelse

Hvorfor vil de ikke tilbake i arbeide? Dette spør NAV, politikere og en rekke eksperter seg om. Årsaken er enkel nok, det går på hvordan arbeidslivet behandler mennesker. Noe jeg har tatt opp ved andre anledninger. Du brukes, du tømmes og kastes vekk som en tom ølboks. Arbeidspresset og klimaet på arbeidsplassene sliter ut folk. Sykdom og frafall er uungåelig.

Kristin Clemets hestekurer, nekt av ytelser og vrangvilje fra byråkratiets side hjelper ihvertfall ikke.

Befinner du deg i uføret så blir man også stående utenfor. De bedriftene som tar imot folk og som greier å få folk tilbake i arbeid skal ha ros dette. Regjeringen har til dags dato ikke gjort nok for de som står utenfor og så gjerne vil inn og tilbake igjen. Inkluderende arbeid betyr ikke for noen. Alle eller ingen. Punktum.

Publisert  15.03.2010, 19:00
Oppdatert 15.03.2010, 22:30

Del på Facebook  Del på Twitter

Med lange ventetider, ydmykelser, internt rot og dårlige holdninger som gjeldende praksis.

De lavstående

Du entrer venteværelset på en tidlig hverdag. Køen er lang, det piper jevnt og trutt på informasjonstavlene og ymse saksbehandlere svinser forbi deg med forakt i blikket og en stram mine. Dette er NAV og her skal du føle deg til de grader uvelkommen. Vær flue på veggen lenge nok og mytene som skrives er ikke lenger myter. De har blitt til oppdagelser man kanskje kunne ønsket å være foruten.

Nylig fikk jeg høre at om man søkte nødhjelp, så ble dette sett på som svært negativt og lavstående. Hvilket forekommer meg som en pussig og absurd uttalelse. Særlig når man vet hvor lang saksbehandlingstid etaten har.

Systemet gjør feil

Gang på gang så står det å lese i mediene om NAV. Statens hjelpende hånd til de som trenger hjelp, fremstår oftest en systemsvikt i fritt fall. Det går utover klientene som allerede fra før av er i en vanskelig situasjon. De skal på ingen måte måtte unnskylde seg. Om noen skal beklage, så er det staten selv.

Behovet for et Nav-ombud har blitt etterlyst av FFO. Det er ingen tvil om at behovet for dette er tilstede.
Altfor mye negativ presse er mer enn gyldig nok dokumentasjon. I et system hvor feilene snakkes bort, men fortsatt forblir der.

Kommentar: Hva må gjøres med NAV? Først og fremst må etaten begynne å virke. Klientene og en rett sosial fordeling må settes i høysetet. Og det må bli helt slutt på sommel, skandaler og ansvarfraskrivelser.

Publisert  04.10.2009, 04:40
Oppdatert 28.10.2009, 14:00

Del på Facebook Del på Twitter