En skal taale så mæget.

Ydmykhet

Hvem du spør har mye å si. Fordi, spør du 100 personer får du minst like svar. Og de er like ulike som de 100 personene også er ulike som personer. Selvfølgelig skal man være ydmyk og det stilles nok store forventninger til meg på grunn av min livsvei og valg at man skal og må tåle mer enn andre. Men de skulle bare visst hvor vanskelig det kan være.

For er det noe vi mennesker er sÃ¥ flinke til, sÃ¥ er det Ã¥ tøye grensene og iblant gÃ¥ altfor langt ovenfor andre mennesker. Det kan være familien, vennene, den sjefete naboen som «bare ville hjelpe til», legen eller selv din egen kjæreste for eksempel. Ydmykhet er en dyd og iblant kan den kreve stor offer av deg.

Men når er det nok?

Jeg tror mange lurer på dette. Det finnes ingen god fasit som kan gjelde for alle mennesker. Selv må jeg si at når andre forsøker å ta over livet ditt og styre deg, så blir det nok. Når noen blir så personlige med deg at de for eksempel vil vite saldoen din i nettbanken, se tekstmeldingene dine eller vite hvor du er akkurat der og da, så er det på tide å si stopp.

Det finnes de som vil si at min svakhet er pr idag at jeg ikke er ydmyk nok og det kan nok stemme. Fordi jeg vil ikke herjes med eller bølles med andre. Hengivenhet og trofasthet er en ting, en særdeles viktig en, men er ikke ennå klar til å la meg styre helt og fullt. Tiden vil vise, hvor og om når jeg lar det skje.

Kommentar: Men inntil da så får hverken naboen, legen, vennene, familien eller andre valse over meg som de vil. Fordi jeg er meg og det er kun jeg som er meg. Ikke du eller noen annen. Inntil videre: godta det.

Publisert  30.01.2011, 21:00
Oppdatert 02.02.2011, 21:55

Del på Facebook Del på Twitter

Tid fascinerer jeg meg ofte over og denne helgen har vært en av de, som har rast unna uten at jeg egentlig har gjort så mye. Beck-filmer, hvile, messe, litt metronerding og nå enda mer nerding foran pc`en. Slik kan helgen min oppsummeres. Men det er også deilig med slike uker. For de kan brukes som oppladning til en uke som blir travel på alle måter.

Møter imorgen og tirsdag, sosiale greier med en venn på torsdag, kallsmesse fredag, mulig familietragedie (les: konfirmasjon) lørdag og messe på søndag. Men det gjør meg ikke akkurat noe. Kanskje man rekker en hårklipp og pizzabit (hel pizza er vel nærere sannheten) også før neste uke er over. Før den har begynt!

Setter du deg selv foran andre mennesker? Isåfall, hvorfor det? Jeg tenkte på dette etter en preken tidligere idag og det at man lærer noe nytt hver dag, er ikke en klisjè eller myte. Men fakta derimot. Er vi ydmyke nok mot hverandre iløpet av en dag eller en uke? Og synes du jeg spør litt vel mye nå? Tenk dog litt over dette. Det er slik viktige leveregler er blitt skapt.

På den andre siden er det engasjement. Det er viktig å engasjere seg i ting som opptar en og menneskene rundt seg. Men overgangskrangler i fotball? Avisene har ikke mye godt å skrive om idag heller. Hvor Bolaños havner? Mitt tips er i København. Uten at det betyr noe videre.

Etter at jeg begynte med Photoshop har kiloene rast av meg. Slik kan man lese på en modellplakat, der SU har vært på ferde. Selv kunne jeg ønsket meg et skarpere kit-objektiv. Fotolæreren er neppe enig, men noe mangler likssom. Sikkert fotografen det er noe galt med. Ikke sant? 10-1 på det sier vi da. Og ser jeg frem til konfirmasjon?

Ja faktisk. Synes det skal bli morsomt å oppleve at fetteren min bekjenner seg. Kanskje han virkelig tar noen gode valg også. De viktigste valgene i livet har ingen aldersgrense. Du har bare godt av å vokse og la dette forme deg for fremtiden. Selv lot jeg være å konfirmere en gang i tiden. Idag ville jeg valgt helt annerledes.

Det er også godt nå sent på kvelden å kunne konkludere med at man er en oppgave mindre. En liten stund har jeg nemlig tenkt over at bilder fra Ellingsrudåsen, Trosterud og Nydalen T-banestasjon(er) måtte tas på nytt. Idag ble det omsider gjort. Resultatet ble bra tror jeg og en ny T-banedagbok kommer senere. Nei vent, to faktisk. Jada, ting tar tid for de trege.

Var ting bedre før? Både ja og nei. Vi hadde nok mere tid til hverandre før. Men teknologien manglet og visse fordeler gir den jo, selvom ulempene er mange såvel. Balansegangen som med alt annet. Man kan fortsatt ta seg tid til andre og ethvert godt menneske gjør det. Du er viktig, for et annet menneske. Ikke glem det.

Mye rart har man hørt og opplevd idag. Alt fra en mann på T-banen som hveste som en mannevond slange til å lese om italienske leger som begynner å slåss under en fødsel. Og selv fotballkeepere kan totalt miste beherskelsen. Boltons Jussi Jääskeläinen regelrett klinte til en Birminham-spiller. Oida. Ikke UFC 118 eller TNA. Men Premier League og sitt fjerde røde kort.

Er det forresten noe som heter Mini-tornadoer? Jeg anbefaler forresten ikke pakketur til Sumatra akkurat nå. Hvem hadde forøvrig trodd at vinteren skulle komme i august? Det kunne vært fristende å si noe om verden, men ønsker heller alle en god natt. På gjensyn imorgen.

Skrevet for Søndag 29. august 2010.

Publisert  30.08.2010, 00:00
Oppdatert 30.08.2010, 01:05

Del på Facebook Del på Twitter

Og ganske så riktig, alt kan slettes ikke sammenlignes.

Fredagen hoppet jeg glatt over, men torsdagn kan fint leses her. Lørdagen derimot er litt som meg for tiden, slapp, rask, rolig, døgnvill, hurtig og sånn passe slepen i kantene. Jeg brukte den for det meste til å hvile og pusle med med nettsidene. Gamle artikler har blitt tilpasset til det nye webutseende. Dagens mest omtalte begivenhet er nok Melodi Grand Prix. Nåvel, jeg greier ikke eller gidder ikke å engasjere meg.

Derimot så gledet det meg at Liverpool viste hvem som var best på Merseyside. Nå er fjerdeplassen innen rekkevidde. Slikt lyser opp en dag som har vært bedagelig og slik jeg akkurat ville at den skulle være. Enkle gleder altså. Jeg har vel fortalt at man er lett å glede? Men ei like like lett at lede.

På en slik dag er det også på plass å gratulere samefolket med sin dag. Mange glemmer at samene faktisk er vår egen urbefolkning, som man slettes ikke alltid har vært like flinke til å ta vare på eller respektere. Arven og historie det er lov å være stolt av derimot. Har ingen problemer med å hylle en gammel kultur, jeg er glad for at fortsatt finnes. Idag er det nok av ting ellers som desverre er blitt vannet ut forlengst.

Det får meg til å tenke på noe en av meg spurte om. Idag har man blitt så redd for å kritisere ting som ikke er bra. Som for eksempel samfunnet vi lever i, skikkene våres, tankegangen eller mentaliteten som råder nå. Hvorfor? Jeg føler akkurat det samme. Ikke vær redd, skriv og si det du føler. Hele tiden. Men vær fornutftig.

Hvilket bringer meg til neste tema, nemlig Danmark. Og jeg har et par ting som skal ut nå. Først så vil jeg si at dere aldri har gjort opp for dere. Å jada, det finnes de av oss som vet så godt at dere stjal og skjendet våre olavsskrin for nær 470 år siden. Dere vanæret og viste noe av vårt helligste total disrespekt. Hvorfor har dere aldri innrømmet dette eller bedt om unnskyldning?

Husk at selvom ting tar sin tid, så må man alltid gjøre opp for seg. Nå er det Danmark sin tur. Følelsene her er blandet, men velger å tilgi og ønsker de lykke til med å komme seg ovenpå. Allikevel, så man gjøre opp for sine synder. Nå er det deres tur, København.

Det er to ting jeg liker veldig dårlig. Det ene er turister som tar seg til rette og oppfører seg så deretter på tur. Hvem kjøper seg egentlig dynamitt og blåser vekk halve fjellsiden når man er på ferie? Jo, turister som må ha sluttet å tenke, gjør det. Helt utrolig og så idiotisk. Gruveselskapene som gjør dette lovlig, hva kan man si om dem? Velg selv et ord og fortell gjerne i kommentarfunksjonen eller her hva akkurat du synes.

Det andre er mennesker som kommer hit for å stjele, svindle, jukse, bedra og skaffe seg masse gjeld man så stikker fra. For meg spiller det ingen rolle om det er fra Sverige som Polen, USA eller Romania. Her må myndighetene ta grep og stille disse landene til ansvar. Da er heller økonomisk hjelp å foretrekke.

Søndagen inneholder ikke de helt store planene. Kveldsmesse, fikse mer på nettsidene og gjøre seg klar til en ny uke hvor masse foto, nye opplevelser, læring og OL venter. Derfor er det helt greit med slappe dager, før man er høyt, lavt og tar livet med et eneste stort svalestup og smil. Det heter seg at livet må leves nå og det er jeg enig i.

Lærdommen jeg har lært denne uken, er at alt det man tar for gitt idag har andre blødd og ofret alt sammen for. Vår første virkelige konge, dine foreldre, dine besteforeldre og deres foreldere og besteforeldre. Tenk på dem, minnes dem og gi dem din ære før du slukker lyset og legger deg ikveld.

Skrevet for Lørdag 06. og Søndag 07. februar 2010.

Publisert  07.02.2010, 03:00
Oppdatert 07.02.2010, 05:30

Del på Facebook  Del på Twitter