Bildet ble foreviget 23.08.2011.

Bildet ble tatt med Canon EOS 45D.

Publisert  15.03.2014, 00:00
Oppdatert 15.03.2014, 00:25

Del på Facebook Del på Twitter

Jeg skal komme med noen tanker om ting og fortelle om et par små endringer.

Er ikke lett å stå ut med meg

Aller først vil jeg begynne med å takke de som har stått ut (eller holdt ut med meg) i 2013. Det er ikke alltid så enkelt skal jeg si og tror gårsdagen var dagen da man nådde lavmålet helt. Så sur og irritabel som man var det, er det lenge siden jeg er. Og det skyldes nok ikke bare maten. Eller eventuelt mangel på den. Fordi: en gang i tiden drakk jeg også alkohol, men ting har endret seg.

Når giften virker er noe jeg pleier å si. Alkohol èr gift. Den gjør noe med folks oppførsel og adferd. Var ved ex-sjømannsskolen i natt og tok bilder. Den oppførselen til de rundt meg er bare til å bli trist av. Og tror jeg lar dette bli med det. Jeg ønsker alle et Godt Nytt år.

Omrokkeringer

Neida, jeg skal ikke gi meg selv sparken eller aldri skrive her mer. Men det blir litt sjeldnere og forteller mer om det her. Ord endres til ordene og er der jeg skriver enkle tanker, dikt, rim, åpne brev eller sier ifra om små som større ting. Ukens bilde gjøres om til Bildene. Bildeflyten blir litt ledigere eller mer vilkårlig. Men det trenger ikke være en dårlig ting. Jeg satser på mer foto fremover.

På fotofronten har jeg ligget lavt etter en periode med nærmest lovløse tilstander der daglige ran var en vane. Men nå er jeg klar for mer dagligdags fotografering igjen. T-baneprosjektet venter også og har måttet bli satt på hold.

Ny start

Jeg er glad for at dette er ny begynnelse. Et år der jeg kan begynne på nytt. Gjøre det jeg ikke fikk til i 2013 bedre, gjøre mer godt for andre, få ting gjort, oppfylt noen drømmer, reist litt, sett mer og teste ut noe nytt jeg har fått i hus. Og ikke minst: trene mer, bli i bedre form og løse rubiks kube. Er dette nyttårsforsetter? Nei. Har kun ett av dem. Kun ett: bli et litt bedre menneske fra dag til dag.

Til slutt vil jeg si til alle foreldre som har drukket mye igår, på julaften for litt over en uke siden og ellers i høytiden: brems ned og husk på barna deres. De synes ikke det er OK med høylytte krangler, høye røster, uorden og utaggerende oppførsel. De blir redde og utrygge. Jeg vet, av egenfølt erfaring.

Barn og undom trenger at du er helt tilstede for dem, at du lytter, bryr deg og viser sann-ekte kjærlighet.
Gi deg og dem en ny start. Vi alle trenger det. Idag. Imorgen. I resten av 2014.

Publisert  01.01.2014, 16:00
Oppdatert 01.01.2014, 17:00

Del på Facebook Del på Twitter

Hva er mat for deg?

Nødvendig i små mengder

For de fleste mennesker er mat som oftest nødvendighet. Og iblant til kos og hygge. Sånn er det for meg også, men mye skjeldnere enn før. Mye av årsaken til det er livsvalg som gjør at det hverken sømmer seg eller bør være noe mål å fråtse i mat. Overdrevne tanker rundt mat og nytelsen av dette er derfor blitt noe tonet ned. En annen årsak er at man ikke trenger å spise seg stappmett.

Det finnes nok av mennesker i verden nå som ikke har mat (og rent vann) og som i skrivende øyeblikk sulter.
For dem er en bolle med ris verdt så uendelig mye. For deg eller meg er det oftest noe vi har til overs etter en middag og kaster. Ja, vi kaster mat. Skammelig mye mat. Dette surrer også i tankene mine.

Mat er nødvendig ja, men min påstand er i denne: i mindre mengder. Alle klarer seg på et visst minimum, aktiv eller ei. Det handler om innstilling og det å være på et visst nivå uansett.

Prioriteringer

Selvsagt kan man fortsatt nyte ting, men jeg merker det blir vanskeligere og mindre av det. Ikke bare for egen del, men generelt. Idag holder folk mer på pengene sine og i land som Hellas, Spania, Italia, Portugal og Kypros sliter man for å få endene til å møtes. Her hjemme prioriterer folk og spiser ikke like mye ute lenger. Det merker mange steder og i Oslo er Mathallen blitt en fiasko (av flere årsaker).

Hva er viktigst? Å spise flotte middager og ta seg godt ut eller å spise enkelt og kanskje ikke ta seg like godt ut? Valget burde være logisk når alt kommer til alt. For egen del handler det også om velvære, helse og fornuft. Man er ikke 20 eller 30 lenger og «kula» som ikke har blitt mindre er ikke like komfortabel lenger.

For å leve

Ett eksempel på dette: er når man er i famileselskap og det virker som folk er skuffet fordi man ikke spiser mer. Andre eksempelet er når man sitter igjen med nok pizza etter et Peppesbesøk til middag dagen derpå. For ett år siden ville det ikke vært sånn. Ting forandrer seg såvisst med tiden. Å spise seg sprekkmett er ingen vits. Det er bare dumt og bortkastet. Å kunne bestille en liten pizza er faktisk fint det.

Å spise for å leve og ikke leve for å spise. Ser du forskjellen? Det er bedre å glede seg over lite enn å ikke kunne klare å glede seg overhodet over mye. Bare spør et hvilket som helst jordnært menneske.

Publisert  10.10.2013, 20:00
Oppdatert 12.10.2013, 15:00

Del på Facebook Del på Twitter

Nytelse versus næring og ernæring versus ikke-ernæring.

Mange retninger

Joda, mat kan være så mangt og idag èr mat nettopp det. Så mangt og med så mange ulike varianter, vrier og valgmuligheter. Det kan være forvirrende, særlig om man feks er en raring som meg med ett bein i det sekulære samfunn og det andre innenfor den østlige kirken. Det blir nemlig nytelse og kos versus avhold og mer nøkternhet. Hvordan løser man egentlig det? Jo alt til sin tid og med måtehold intakt.

Tidligere var jeg en skikkelig kakemoms med tilbøyeligheter tidvis til å være matvrak. Nåvel. Pizza, spaghetti, sjokolade, Kristin`s (Biff og pommes frites), kaker og hamburgere er fortsatt godt. Men dras i ulike retninger og det blir mer: Du må vente til lørdan`og søndan`. Godt er det.

Vann i munnen

Hva gir meg så vann i munnen de gangene man kan nyte en ekstra godbit? Kebabbiten sine hamburgere, Pizza fra Peppes, Kvæfjordkake, sjokoladekake og som tidligere nevnt: biff med pommes frites, mais og fersk salat. Da får denne tøysekoppen rykk og antydninger til galskap. Bendelormen skriker (den jubler sikkert) og pupillene blir sikkert større enn normalt.

Men hva er synet mitt på mat og da det som gir vann i munnen idag kontra en fire-fem år tilbake? Det er lett å svare på. Mengder og når. Fordi jeg lever et annerledes liv nå hvor man lærer å sette mer pris på slike goder. Ja, det er nettopp goder. Før kunne jeg bare helle inn på. Idag tenker man seg litt mer om.

Selv når man får vann i munnen. At det kommer fra meg kan nok fremstå som litt rart og absurd.

Ikke stilkarakter

På den andre siden så er det dager og tider der mat spises for å spises og ikke for å nødvendigvis nytes. Det går igjen på det med avholdenhet. Noe som for min del spesielt gjelder på onsdag og fredag ukentlig. Iblant kan jeg altså si: jeg spiser mat for å bli mett og ikke for å gi terningkast. Noen kan bli fornærmet av dette, men det er ikke ment i vond mening. Av og på knapp, ulike settinger-situasjoner og årstider spiller inn.

En matglad som meg kan også erkjenne at det til tider er godt å faktisk gå uten mye mat i perioder, være sulten og kunne identifisere seg med de som er fattige, de som sulter og ikke har noe som helst. Det bør vi mennesker i vest ta til oss mer og erkjenne. Ikke stilkarakter gir nemlig også på sikt mer ydmykhet og takknemlighet.

Fordi: hvordan kan du nyte det dersom du tar for gitt at det blir servert på fat fordan deg hver eneste dag? Tenkt over hvordan det blir om du ikke lenger fikk det servert hver dag. Dette er en matglad sine tanker og tilståelser. Er du fortsatt forvirret? Balanse kan være forvirrende.

Publisert  20.01.2013, 16:00
Oppdatert 20.01.2013, 17:50

Del på Facebook Del på Twitter

Bildet ble foreviget 28.07.2011.

Bildet ble tatt med Canon EOS 45D.

Publisert  09.02.2012, 21:00
Oppdatert 13.02.2012, 21:15

Del på Facebook Del på Twitter

Bildet ble tatt med Canon EOS 45D.

Publisert  07.02.2012, 19:00
Oppdatert 11.02.2012, 18:45

Del på Facebook Del på Twitter

Når bildet ble tatt? Ja, som du ser, det ble tatt.

Bildet ble tatt med Canon EOS 45D.

Publisert  31.01.2012, 19:00
Oppdatert 11.02.2012, 18:45

Del på Facebook Del på Twitter